Før markedsføringsloven av 16. juni 1972:
Markedsføringsloven har røtter i Norges første konkurranselov fra 1922 og provisoriske lover om maksimalpriser fra 1914. Prisdirektoratet, senere Statens pristilsyn, hadde ansvaret for de tidligere reglene.

Formål og grunnlag for opprettelsen
Forbrukerombudet er opprettet som tilsynsorgan etter markedsføringsloven av 16. juni 1972, nr. 47. FO er et forvaltningsorgan, med oppgaver og myndighet hovedsakelig nedfelt i denne lov. Markedsføringsloven gjelder både hensynet til forbrukerne og hensynet til sunn konkurranse næringsdrivende imellom. Forbrukerombudet startet sin virksomhet da markedsføringsloven trådte i kraft 1. januar 1973. Det samme gjorde det overordnete klageorgan Markedsrådet. Begge disse organer skal tre i funksjon når hensynet til forbrukerne tilsier det. Rene konkurransesaker mellom næringsdrivende behandles ikke. De må bringes inn for domstolene, eventuelt næringslivets selvjustisorgan, Konkurranseutvalget.

Markedsføringsloven av 1972 avløste loven fra 1922 om utilbørlig konkurranse. Den nye loven var i stor grad basert på de samme regler for markedsføring og konkurranseskikk som den gamle loven. Det prinsipielt nye lå i innføringen av tilsynssystemet gjennom Forbrukerombudet og Markedsrådet. Norge fulgte her like etter Sverige i gjennomføringen, ettersom det tilsvarende svenske systemet, med Konsumentombudsmannen og Marknadsdomstolen, kom i 1970. I Ot.prpr. nr. 57 (1971-72) til lov om markedsmisbruk (lovens tittel ble endret under Stortingsbehandlingen) heter det på s. 4, etter at det er vist til næringslivets selvjustissystem:

«Departementet mener for så vidt at ivaretakingen av forbrukerinteressene og de alminnelige samfunnsinteresser i denne forbindelse også bør være en oppgave for særskilt etablerte offentlige organer som for det første kan føre løpende tilsyn med forholdene i markedet og som for det annet har myndighet etter loven til å vedta bindende forbud. En har ansett det betydningsfullt i denne sammenheng å få tilsyns- og beslutningsorganer som gjør det mulig raskt å kunne ta opp saker om markedsmisbruk, og at en sak kan bringes fram til avgjørelse hurtigere enn ved den någjeldende ordning.»

Kilde: NOU 1995: 21 - Organisering av forbrukerapparatet

+++++++++++++++++++++++++++++

Saksgangen i Markedsrådet
Markedsrådet mottar klagesaker fra Forbrukerombudet, Sosial- og helsedirektoratet og Medietilsynet. Etter at en sak er mottatt i Markedsrådets sekretariat, tilskrives partene med en oppfordring om tilsvar. Hvis en eller begge parter ønsker det, er det i forbindelse med Markedsrådets behandling av saken anledning til muntlig å supplere de skriftlige innlegg. En part kan møte for Markedsrådet selv eller med en representant, for eksempel en advokat. I saker hvor partene er til stede, holder hver part et muntlig innlegg og får kommentere motpartens innlegg. I tillegg får Markedsrådets medlemmer anledning til å stille spørsmål. Etter forhandlingene fatter Markedsrådet et vedtak med en begrunnelse for resultatet. Vedtaket sendes ut til partene. Et vedtak fattet av Markedsrådet kan ikke påklages, men kan bringes inn for de ordinære domstolene. Sivilombudsmannen har også ansett seg berettiget til å uttale seg om Markedsrådets vedtak.
Kilde: www.markedsradet.no/

• Varefaktakomiteen

Stortingsproposisjon nr. 80 (1982-83) vedtok at Varefaktakomitéen skulle nedlegges fra 1.1.1984. Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Arbeidsoppgaver med merkeforskrifter ble overført til Forbrukerombudet, mens Forbrukerrrådet fikk ansvaret for arbeidet med frivillige deklarasjoner.

Forbrukerombudet har adresse i Bærum fra år 2000 - 2001, Strandveien 35, Lysaker.

Fra 2002 er Forbrukerombudet tilbake i Oslo, til Rolf Wickstrøms vei, 15, Nydalen. Fra 2012 flytter ombudet til Sandakerveien 138, Oslo.

• Saksnummer Stortinget sakid=(67713)

• Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget

Endringer i markedsføringslovens håndhevingsregler fra 1. januar 2018
På grunnlag av Prop. 93 L (2016-2017) Endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene), jf. Innst. 355 L (2016-2017), vedtok Stortinget 16. juni 2017 at Forbrukerombudet skal kunne gjøre vedtak i alle saker, at Markedsrådet skal få en ny rolle som klageinstans, og at Forbrukerombudet skal endre navn til Forbrukertilsynet. Endringene vil få konsekvenser for det offentliges dekning av partens sakskostnader, jf. pkt. 5.1 nedenfor. Lovendringene gjelder fra 1. januar 2018. Fra samme tidspunkt gjelder ny forskrift om Markedsrådets og Forbrukerombudets saksbehandling. Sekretariatet forutsettes å følge de nye reglene i lov og forskrift.

• Saksnummer Stortinget sakid=(67713)

Forbrukarombodet endrar namn til Forbrukartilsynet. Forbrukartilsynet kan fatte vedtak mot næringsdrivande sjølv, medan Marknadsrådet blir klageorgan. Forbrukartilsynet kan også fatte vedtak i saker utan å forhandle med næringsdrivande først.

BLD la i april 2017 fram for Stortinget forslag om å endre reglane for korleis Forbrukarombodet og Marknadsrådet skal handheve marknadsføringslova, jf. Prop. 93 L (2016–2017) Endringer i markedsføringsloven og angrerettloven (håndhevingsreglene), jf. Innst. 355 L (2016–2017). Det blei mellom anna føreslått at Forbrukarombodet skal kunne gjere vedtak i alle saker, at Marknadsrådet skal få ei ny rolle som klageinstans med færre medlemmer, og at Forbrukarombodet skal endre namn til Forbrukartilsynet. Stortinget vedtok lovforslaget 16. juni 2017. Endringane, som tar til å gjelde frå 1. januar 2018, vil klargjere rolla til Forbrukarombodet, effektivisere både Forbrukarombodet og Marknadsrådet og styrkje forbrukarvernet.

Struktur pr 2021:
FORBRUKERTILSYNET
- FORBRUKERTILSYNET PORSGRUNN
- FORBRUKERTILSYNET STAVANGER
- FORBRUKERTILSYNET SVALBARD
- FORBRUKERTILSYNET TROMSØ

Frem til 1. januar 2021 hadde Forbrukertilsynet hovedkontor i Oslo, men fra denne datoen ble kontoret flyttet til Porsgrunn.

Onsdag 6. januar åpnet nye Forbrukertilsynet i flotte lokaler i Porselensvegen i Porsgrunn.

Kilde: Nye Forbrukertilsynet åpnet. Artikkel publisert 07.01.2021
https://www.forbrukertilsynet.no/nye-forbrukertilsynet-apnet-2

• Saksnummer Stortinget sakid=(78588)

• Forbrukerrådet
• Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
• Klagenemndssekretariatet

Omstilling i forbrukerapparatet
Fra 1. januar 2021 blir klagebehandlingstilbudet samlet hos Forbrukertilsynet, mens Forbrukerrådet skal rendyrkes som forbrukerne sin interesseorganisasjon.

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget er omfattet av en større omstilling av forbrukerapparatet. Regjeringen har besluttet at virksomheten skal legges ned. Sekretariatsfunksjonen for Forbrukerklageutvalget skal overføres til et utvidet Forbrukertilsyn, mens sekretariatsfunksjonen for Markedsrådet skal overføres til Klagenemndssekretariatet i Bergen ved årsskiftet 2020/2021. Forbrukerrådets tvisteløsningstilbud skal også overføres til det utvidede Forbrukertilsynet slik at all klagebehandling samles der. Omstillingen skal være gjennomført innen 1.1.2021.
________________________________________

Jf. Prop. 55 L (2019–2020) Lov om behandling av forbrukerklager i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven):
Regjeringen besluttet i januar 2019 at klagebehandlingen av forbrukersaker skal samles i Forbrukertilsynet. Dette innebærer at Forbrukerrådets meklingstilbud og saksforberedelsen for Forbrukerklageutvalget, som i dag utføres av Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget, overføres til Forbrukertilsynet. Forbrukertilsynet skal fortsatt føre tilsyn med forbrukervernreglene i markedsføringsloven og annet regelverk.