Statens reindriftsforvaltning

Reindriftsforvaltningen er Landbruksdepartementets ytre fagetat og har ansvar for forvaltning, veiledning og forskning innenfor fagområdet reindrift. Etaten forvalter reindriftsavtalen og er bygd opp med sentral administrasjon i Alta og seks områdekontorer i Kautokeino, Karasjok, Målselv, Rognan, Snåsa og Røros. Hovedkontoret er sekretariat for Reindriftsstyret.
Områdekontorene er sekretariat for områdestyrene.

For nærmere omtale av organisering og historie for reindriftsforvaltningen, se NOU 2001: 35 Forslag til endringer i reindriftsloven. Innstilling fra Reindriftslovutvalget (http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/NOU-er/2001/NOU-2001-35.html?id=145307).

------------------------------------------------------------------

Oppgaver: - Kilde: www.reindrift.no
Reindriftsforvaltningen er statens spesifikke forvaltningsorgan i saker som angår reindrift. De overordnede målene for forvaltningen av reindriften, er fastlagt i Stortingsmelding nr. 28 (1991-1992) og årlige Stortingsproposisjoner i forbindelse med Reindriftsavtalen.

Ansvarsfordelingen mellom reindriftsforvaltningen og de øvrige styringsorganene i reindriften er gitt i reindriftsloven. Andre viktige deler av reindriftsforvaltningens oppgaver er knyttet til reindriftsavtalen.

En av reindriftsforvaltningens viktigste oppgaver er som sekretariat for Reindriftsstyret og områdestyrene. Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta er saksutreder for Reindriftsstyret, mens reindriftsforvaltningens seks lokalkontorer saksutreder for områdestyrene.

Reindriftsforvaltningens øvrige hovedoppgaver er arealforvaltning, ressursovervåkning, forvaltning av virkemiddelordninger og forskrifter, vedlikehold av grensegjerder samt veiledning og informasjon til reindriftsutøverne. Reindriftsforvaltningen har også ansvar for kontakt med kommuner og andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften.

Reindriftsforvaltningen har også driftsansvar for Statens Fjellstuer i Finnmark

Endring i organiseringa av reindriftsforvaltninga
I samband med framlegginga av statsbudsjettet for 2012, blei det orientert om at regjeringa har føreslått at det skal gjennomførast endringar i organiseringa av den offentlege forvaltninga av reindrifta. Forslaget er forankra i regjeringa si politiske plattform for 2009-2013. I 2010 oppretta Landbruks- og matdepartementet ei arbeidsgruppe som gjennomførte ei internevaluering. Det blei òg gjennomført ei undersøking om omdøme i regi av Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR). På tross av at reindriftsforvaltninga har sett i verk ulike tiltak i etterkant av tidlegare evalueringar, dokumenterte dei nye evalueringane framleis store utfordringar. Evalueringane viste til dømes at forvaltninga av reindrifta blir oppfatta for isolert frå annan forvaltning, at forvaltningsstrukturen er uoversiktleg, at det er lang saksbehandlingstid og at det er vanskeleg å skilje mellom næring og forvaltning.

Forslaget som blei presentert i fjor inneber at den sentrale forvaltninga, tidlegare Reindriftsforvaltninga, blir vidareført med lokalisering i Alta og får namnet Statens reindriftsforvaltning. Reindriftsstyret er foreslått vidareført som i dag. Forvaltningsstrukturen er foreslått forenkla ved at områdestyra blir avvikla, noko som inneber lovendringar. Etter forslaget blir det vidare gjennomført ei administrativ verksemdsoverføring frå Landbruks- og matdepartementet til Fornyingsadministrasjons- og kyrkjedepartementet ved at områdekontora under dagens reindriftsforvaltning i Alta blir overførte til Fylkesmannen. Det faglege ansvaret for reindriftsforvaltninga vil framleis liggje under Landbruks- og matdepartementet. Det er innleia konsultasjonar med Sametinget og NRL om saken, i tråd med Prosedyrar for konsultasjonar mellom statelege styresmakter og Sametinget.

Prosessen med endring av organisering av reindriftsforvaltninga har teke lenger tid enn venta. Av den grunn vil ikkje endringane med ei avvikling av områdestyra og overføring av områdekontora til fylkesmannen tre i kraft før i løpet av 2013. Budsjettendringane som følgjer av endringane vil ikkje komme før i 2014.
Kilde: Prop 1 S Landbruks- og matdepartementet s. 97