NB: Etableringstidspunkt er ikke korrekt!

Bakgrunn (kilde. NOU 2001: 35)
Reindriftsnæringen er underlagt offentlig styring. Dette skjer på sentralt, regionalt og lokalt nivå gjennom Regjeringen (Kongen i statsråd), Landbruksdepartementet, Reindriftsstyret, områdestyrene og i en viss utstrekning distriktsstyrene. Det er også etablert en egen administrativ enhet, Reindriftsforvaltningen.

Reindriftsnæringens utnytting av utmarksressursene har vært gjenstand for offentlig regulering siden midten av 1700-tallet. De første bestemmelsene ble gitt i forbindelse med grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751, og et viktig formål med disse reglene – Lappekodisillen var et tillegg til grensetraktaten – var å sikre norske samers rett til fortsatt å bruke beiteområder som etter traktaten ble liggende i Sverige-Finland, men som norske samer hadde brukt fra gammelt av. Tilsvarende rett ble gitt svenske/finske samer. I henhold til Lappekodisillen skulle Lappe-lensmannen føre kontroll med hvem og hvor mange dyr som flyttet over grensen ved vekslingen mellom sommer- og vinterbeitene samt kreve opp leie, se kodisillen § 17 flg. For øvrig hadde norske myndigheter bare i liten grad befatning med reindriften og hvordan den ble utført.

Noen styring av reindriften var det vel knapt snakk om før etter grensestengingen mellom Finland og Norge i 1852, da vi fikk den første regulering av reinbeitene ved lov av 7. september 1854. Etter denne loven som bare gjaldt for Finnmark, ble Kongen tillagt noe myndighet. Ved senere lovgivning fikk amtmannen (fylkesmannen) det regionale ansvaret, og det lokale ansvaret ble lagt til lensmannen. I tillegg ble det utnevnt såkalte lappeoppsynsmenn.

I begynnelsen av det tyvende århundre får vi lappefogder i fylkene sør for Finnmark. Lappefogd i Finnmark får man først i 1934. Lappefogdens nærmeste overordnete var fylkesmannen. Ut fra instruksen for lappefogdstillingen, var det vanlig å oppfatte lappefogdene som tilsynsmenn og kontrollører, hvis oppgaver i stor utstrekning var av politimessig karakter. Men lappefogdenes oppgaver var mer mangesidige. Lappefogdene drev i stor utstrekning også opplysnings- og rettsledningstjeneste for reindriftsutøverne og rådgivning i faglige spørsmål overfor sentraladministrasjonen og andre.

I henhold til reindriftsloven av 1933 ble det av fylkesmannen oppnevnt en formann og en nestformann i hvert reinbeitedistrikt. En stilling som statskonsulent for veiledning og planlegging i reindriften ble opprettet i 1966.
__________________________________________________

Arkivportalen.no:
I 1751 ble den såkalte Lappekodisillen utformet. Denne regulerte norske og svenske samers flyttinger over riksgrensen og flyttsamers statsborgerskap. I 1883 ble den svensk-norske felleslappeloven vedtatt. Loven bestemte at det skulle være lappefogdembeter i hvert av de amt (fra 1919 fylker) hvor det ble drevet reindrift. Amt med reindrift ble delt inn i reinbeiteområder, som til dels overskred amtsgrensene. Tromsø amt (fra 1919 Troms fylke) fikk sin første lappefogd i 1899. Med loven av 1883 ble det også bestemt at hvert reinbeiteområde skulle inndeles i underliggende reinbeitedistrikter. Tromsø amt ble delt inn i 27 distrikter. I 1978 ble det vedtatt en ny reindriftslov som ble gjort gjeldende fra 1979. Loven medførte en omorganisering av reindriftsforvaltningen. Det ble etablert et reindriftsstyre gjeldende for hele landet. Styret skulle være et faglig rådgivende organ for sentrale statlige myndigheter i reindriftssaker. Styret ble tillagt forvaltningsmessige oppgaver. Fylkestingene skulle oppnevne områdestyrer i hvert reinbeiteområde, gjeldende for 4 år av gangen. Områdestyrenes avgjørelser kunne ankes inn til reindriftsstyret, som ble den øverste instansen innen reindriftsforvaltningen.

Reindriftsforvaltningen er Landbruksdepartementets ytre fagetat og har ansvar for forvaltning, veiledning og forskning innenfor fagområdet reindrift. Etaten forvalter reindriftsavtalen og er bygd opp med sentral administrasjon i Alta og seks områdekontorer i Kautokeino, Karasjok, Målselv, Rognan, Snåsa og Røros. Hovedkontoret er sekretariat for Reindriftsstyret.
Områdekontorene er sekretariat for områdestyrene.

For nærmere omtale av organisering og historie for reindriftsforvaltningen, se NOU 2001: 35 Forslag til endringer i reindriftsloven. Innstilling fra Reindriftslovutvalget (http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/NOU-er/2001/NOU-2001-35.html?id=145307).

------------------------------------------------------------------

Oppgaver: - Kilde: www.reindrift.no
Reindriftsforvaltningen er statens spesifikke forvaltningsorgan i saker som angår reindrift. De overordnede målene for forvaltningen av reindriften, er fastlagt i Stortingsmelding nr. 28 (1991-1992) og årlige Stortingsproposisjoner i forbindelse med Reindriftsavtalen.

Ansvarsfordelingen mellom reindriftsforvaltningen og de øvrige styringsorganene i reindriften er gitt i reindriftsloven. Andre viktige deler av reindriftsforvaltningens oppgaver er knyttet til reindriftsavtalen.

En av reindriftsforvaltningens viktigste oppgaver er som sekretariat for Reindriftsstyret og områdestyrene. Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta er saksutreder for Reindriftsstyret, mens reindriftsforvaltningens seks lokalkontorer saksutreder for områdestyrene.

Reindriftsforvaltningens øvrige hovedoppgaver er arealforvaltning, ressursovervåkning, forvaltning av virkemiddelordninger og forskrifter, vedlikehold av grensegjerder samt veiledning og informasjon til reindriftsutøverne. Reindriftsforvaltningen har også ansvar for kontakt med kommuner og andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften.

Reindriftsforvaltningen har også driftsansvar for Statens Fjellstuer i Finnmark

Endring i organiseringa av reindriftsforvaltninga
I samband med framlegginga av statsbudsjettet for 2012, blei det orientert om at regjeringa har føreslått at det skal gjennomførast endringar i organiseringa av den offentlege forvaltninga av reindrifta. Forslaget er forankra i regjeringa si politiske plattform for 2009-2013. I 2010 oppretta Landbruks- og matdepartementet ei arbeidsgruppe som gjennomførte ei internevaluering. Det blei òg gjennomført ei undersøking om omdøme i regi av Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR). På tross av at reindriftsforvaltninga har sett i verk ulike tiltak i etterkant av tidlegare evalueringar, dokumenterte dei nye evalueringane framleis store utfordringar. Evalueringane viste til dømes at forvaltninga av reindrifta blir oppfatta for isolert frå annan forvaltning, at forvaltningsstrukturen er uoversiktleg, at det er lang saksbehandlingstid og at det er vanskeleg å skilje mellom næring og forvaltning.

Forslaget som blei presentert i fjor inneber at den sentrale forvaltninga, tidlegare Reindriftsforvaltninga, blir vidareført med lokalisering i Alta og får namnet Statens reindriftsforvaltning. Reindriftsstyret er foreslått vidareført som i dag. Forvaltningsstrukturen er foreslått forenkla ved at områdestyra blir avvikla, noko som inneber lovendringar. Etter forslaget blir det vidare gjennomført ei administrativ verksemdsoverføring frå Landbruks- og matdepartementet til Fornyingsadministrasjons- og kyrkjedepartementet ved at områdekontora under dagens reindriftsforvaltning i Alta blir overførte til Fylkesmannen. Det faglege ansvaret for reindriftsforvaltninga vil framleis liggje under Landbruks- og matdepartementet. Det er innleia konsultasjonar med Sametinget og NRL om saken, i tråd med Prosedyrar for konsultasjonar mellom statelege styresmakter og Sametinget.

Prosessen med endring av organisering av reindriftsforvaltninga har teke lenger tid enn venta. Av den grunn vil ikkje endringane med ei avvikling av områdestyra og overføring av områdekontora til fylkesmannen tre i kraft før i løpet av 2013. Budsjettendringane som følgjer av endringane vil ikkje komme før i 2014.
Kilde: Prop 1 S Landbruks- og matdepartementet s. 97

• Saksnummer Stortinget sakid=(56323)

• Fylkesmannsembetene

Fra 1. januar 2014 endret organiseringen av reindriftsmyndighetene seg ved at de tidligere områdekontorene ble flyttet over fra Reindriftsforvaltningen til fylkesmennene samtidig som Reindriftsforvaltningen skiftet navn til Statens reindriftsforvaltning, SRF.