Historikk
Norsk språknemnd ble opprettet ved stortingsvedtak 14.12.1951. Tidligere var spørsmål ved-rørende språk i skole og samfunnsliv blitt ivaretatt mer sporadisk i Kirke- og undervisnings-departementet. Den nye nemnda skulle være et faglig tungt og vektig, rådgivende organ under departementet. Statsråd Lars Moen snakket om å opprette et "akademi" for norsk språk.

Nemnda besto av 30 representanter for språkvitenskap, morsmåls-opplæring, litteratur, presse og kringkasting. Bokmål og nynorsk var likt representert. I sekretariatet var det ansatt to personer, en til å ta seg av bokmål og en til å ta seg av nynorsk. På grunnlag av vitenskapelige granskinger skulle nemnda gi myndighetene og allmennheten råd og veiledning i språk-spørsmål. Nemnda skulle videre arbeide for tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Medlemmene ble oppnevnt av Kongen, etter tilråding av departementet, for tre år av gangen. Nemnda møttes noen ganger per år. Utover denne møtevirksomheten, hadde nemnda et arbeidsutvalg. Et sekretariat tok seg av løpende oppgaver.

Kilde: Arkivportalen.no

Norsk språkråd tok over nemndas arbeid med språkspørsmål fra og med 1972. Rådet ble opprettet ved Lov av 18.06.1971, og fikk vedtekter fastsatt ved kgl. res. 29.10.1971. Norsk språkråd består av 38 medlemmer fordelt på to like seksjoner, en for bokmål og en for nynorsk. Hver seksjon i rådet velger sin leder for ett år om gangen. Seksjonslederne er skiftevis, ett år om gangen, leder og nestleder i rådet. Ved første valg avgjøres ved loddtrekning hvilken seksjon som skal ha ledervervet i rådet. Blant sine medlemmer velger rådet selv en fagnemnd på åtte medlemmer, fire fra hver seksjon. Seksjonene i fagnemnda velger for ett år om gangen hver sin leder. De to er skiftevis leder og nestleder i den samlede fagnemnd, slik at lederen i fagnemnda alltid er fra den seksjon som ikke har ledervervet i rådet. Rådet har et styre på seks medlemmer: Leder og nestleder for rådet, som samtidig er leder og nestleder for styret, leder og nestleder for fagnemnda, og to seksjonsvalgte medlemmer, en fra hver seksjon.

Hensikten med rådet er for en stor del det samme som språknemnda, å drive språkvern, såvel som språkdyrking. Rådet skal gi myndighetene, skolene og allmennheten, råd i språkspørsmål.

Kilde: Arkivportalen.no

Lov om Norsk språkråd ble opphevet med virkning fra 1. januar 2005. Det innebar en formell avvikling av systemet med et medlemsbasert råd oppnevnt av eksterne institusjoner og organisasjoner. Fra samme dato ble det etablert en ny institusjon med basis Norsk språkråds sekretariat og under daglig ledelse av en direktør som var tilsatt av departementet i 2003 i forbindelse med den omdanningsprosessen som da ble igangsatt. Den overordnede ledelse av den nye institusjonen ble ivaretatt av et interimsstyre departementet hadde oppnevnt i 2004. Forutsetningen var at det i 2005 skulle arbeides videre med spørsmålet om hvordan institusjonen skulle organiseres og styres på permanent basis.

Departementet har i 2006 fastsatt nye vedtekter og oppnevnt nytt styre for Språkrådet. Med dette er den nye organisasjons- og styringsmodellen for Språkrådet på plass, og omdanningen av det tidligere Norsk språkråd er avsluttet. I den nye institusjonen har styret øverste myndighet, men virksomheten i sekretariat og styre skal så langt råd er bygge på et forberedende arbeid i et system av fagråd oppnevnt av styret. Det kan oppnevnes inntil fire fagråd med inntil sju medlemmer i hvert. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og skal særlig arbeide med å styrke det norske språkets status i nåtid og framtid og med å forvalte de to offisielle norske språknormalene.

I august 2005 flyttet Språkrådet inn i nybygget i tilknytning til den renoverte nasjonalbibliotekbygningen i Oslo og ble dermed samlokalisert med ABM-utvikling, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Norsk lokalhistorisk institutt.
Kilde: St.prp. nr. 1 2006-2007 KKD, s. 90-93

LOV OM NORSK SPRÅKRÅD ble opphevet fra 31. desember 2004. Den nye institusjonen som tok over 1. januar
2005, fikk navnet Språkrådet. Navnet ble fastsatt i brev 18. mai 2005 fra Kultur- og kirkedepartementet.