View this page in English

Universitetet i Oslo

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Antall ansatte, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1980	1766	1488	3254	1687	965	2652	79	523	602
1981	1760	1508	3268	1675	1005	2680	85	503	588
1982	1741	1516	3257	1605	968	2573	136	548	684
1983	1786	1581	3367	1635	1021	2656	151	560	711
1984	1829	1541	3370	1675	1021	2696	154	520	674
1985	1772	1585	3357	1625	1028	2653	147	557	704
1986	1766	1575	3341	1607	1067	2674	159	508	667
1987	1663	1435	3098	1502	927	2429	161	508	669
1988	1659	1445	3104	1505	935	2440	154	510	664
1989	1605	1405	3010	1456	947	2403	149	458	607
1990	1614	1439	3053	1458	982	2440	156	457	613
1991	1667	1468	3135	1506	1032	2538	161	436	597
1992	1648	1444	3092	1487	1012	2499	161	432	593
1993	1820	1767	3587	1585	1099	2684	235	668	903
1994	1933	1870	3803	1677	1167	2844	256	703	959
1995	2026	1994	4020	1739	1208	2947	287	786	1073
1996	2092	1996	4088	1771	1253	3024	321	743	1064
1997	2180	2064	4244	1780	1287	3067	400	777	1177
1998	2186	2066	4252	1769	1291	3060	417	775	1192
1999	2109	1893	4002	1725	1231	2956	384	662	1046
2000	2106	1877	3983	1713	1232	2945	393	645	1038
2001	3039	2484	5523	2185	1609	3794	854	875	1729
2002	3017	2610	5627	2158	1722	3880	859	888	1747
2003	3160	2753	5913	2279	1822	4101	881	931	1812
2004	3364	2932	6296	2384	1961	4345	980	971	1951
2005	3427	3064	6491	2465	2059	4524	962	1005	1967
2006	3475	3110	6585	2459	2071	4530	1016	1039	2055
2007	3526	3189	6715	2597	2303	4900	929	886	1815
2008	3648	3300	6948	2669	2400	5069	979	900	1879
2009	3615	3398	7013	2655	2544	5199	960	854	1814
2010	3629	3453	7082	2669	2610	5279	960	843	1803
2011	3705	3497	7202	2705	2655	5360	1000	842	1842
2012	3623	3318	6941	2619	2481	5100	1004	837	1841
2013	3597	3410	7007	2633	2500	5133	964	910	1874
2014	3740	3600	7340	2634	2576	5210	1106	1024	2130

Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1980	43	45	44	44	44	44	32	47	45
1981	43	45	44	44	43	44	33	47	45
1982	44	45	45	45	44	45	36	47	45
1983	44	45	44	45	44	44	37	46	44
1984	44	45	45	45	44	44	38	47	45
1985	45	45	45	46	44	45	39	46	44
1986	45	45	45	46	44	45	38	47	45
1987	46	46	46	47	45	46	39	47	45
1988	46	45	46	47	45	46	41	46	45
1989	47	46	46	47	45	46	42	47	46
1990	47	45	46	47	44	46	42	47	45
1991	46	45	46	47	44	46	41	46	45
1992	47	46	47	48	45	47	42	48	46
1993	46	44	45	46	44	45	42	45	44
1994	46	44	45	46	44	45	42	46	45
1995	46	44	45	46	44	45	42	45	44
1996	46	45	45	47	45	46	42	45	44
1997	46	45	45	47	45	46	41	44	43
1998	46	44	45	47	45	46	41	44	43
1999	46	45	45	47	45	46	41	44	43
2000	46	45	46	47	46	47	40	44	43
2001	44	43	44	44	43	44	44	43	43
2002	45	43	44	45	43	44	45	43	44
2003	45	43	44	44	43	44	46	42	44
2004	44	43	43	44	43	43	45	42	44
2005	44	42	43	44	42	43	46	42	44
2006	45	42	44	44	42	43	46	43	45
2007	45	42	44	44	42	43	47	43	45
2008	45	42	44	44	42	43	47	44	46
2009	45	42	44	44	42	43	47	45	46
2010	45	42	44	44	42	43	47	45	46
2011	45	43	44	44	42	43	48	45	47
2012	46	43	44	44	42	43	48	45	47
2013	45	43	44	44	42	43	48	44	46
2014	45	43	44	44	42	43	47	44	46

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1959* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Norges Tannlegehøyskole

Norges Tannlegehøyskole ble i 1959 omdannet til et fakultet (Det odontologiske fakultet) ved Universitetet i Oslo.

01.01.1979* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Norsk stadnamnarkiv

01.01.1990* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Statens spesiallærerskole, Oslo

Siden Statens spesiallærerskole, Oslo i realiteten fungerte som en vitenskapelig høgskole, foreslo det såkalte Hernes-utvalget i sin innstilling i 1988, å samordne høgskolen med Universitetet i Oslo. Forhandlingene mellom Universitetet i Oslo og Statens spesiallærerhøgskole som fulgte i kjølevannet på Hernes-utvalgets innstilling, resulterte i at høgskolen fra 1990 ble knyttet til Universitetet i Oslo som en selvstendig enhet under navnet Institutt for spesialpedagogikk (ISP).

For ytterligere info, se kilde: http://www.uv.uio.no/isp/om/historie/

01.01.2001 Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)

Tilknytningsform: Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter

Administrativt nivå: Høyeste nivå

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2001 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

01.01.2011 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Norsk vitenskapsindeks (NVI)

1. januar 2011 blir oppgavene knyttet til konsortieavtaler mot universitets- og høgskolesektoren i ABM-utvikling overført til den planlagte publikasjonsdatabasen for universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene. Databasen skal kalles Norsk Vitenskapsindeks (NVI) og skal inngå i et større system for forskningsinformasjon (CRISTIN).

+++++++++++++++++++++++++

CRISTIN
Current Research Information System in Norway (CRISTIN) skal bli et nasjonal system for forskningsinformasjon gjeldende for institusjoner i universitet- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Har ambisjon om å dekke alle norske forskningsmiljer på sikt. Skal samle Norge til ett forskningsrike. Formålet er å gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Man regner med økt samfunnsmessig utbytte ved å se på forskning i flere institusjoner i sammenheng. Christin skal ha en resultatmodul (NVI), en prosjektmodul og en kompetansemodul. Systemet skal også inneholde register og brukerinstitusjoner, personregister over norske forskere og register ogver fagområder det forskes ved. Det skal opprettes et tvisteorgan for publikasjonsdata. Bygger på et europeisk system: eurochris.
Kunnskapsdepartementet styrer Christin, UiO er vertsorganisasjon. Det er avsatt 20 årsverk av dem er 6 årsverk overført fra ABM-utvikling til arbeid med konsortieavtaler og biblioteksoppgaver.

Norsk vitenskapsindeks (NVI)
Norsk vitenskapsindeks (NVI) er Christins publiseringsdatabase. Formålet er å dokumentere vitenskapelig publisering og rapportere til finaniseringssystemene. Fra 1. 1. 2011 skal alle 3 sektorer bruke NVI for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Det er funksjonaliteten i Frida som videreføres, Frida er brukt av flere universitet tidligere, ForskDok fra Bibsys skal ikke brukes lenger. Adressen forfatterne har brukt på publikasjonen skal ligge til grunn for kreditering og registrering i ett felles system innebærer at hver publikasjon kun registreres en gang. Ingen kan rapportere publikasjoner uten at alle deltakende institusjoner har godkjent rapporteringen. Alt som er registrert i Frida og ForskDok skal konverteres til NVI.
Universitetet i Oslo skal ha det daglige driftsansvaret for NVI.

01.01.2014* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) ble opprettet i 2014 med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd, ved at sekretariatet for Felles studentsystem, Samordna opptak og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystem ved Universitetet i Oslo ble organisert i ett felles tjenestesenter. FSAT er organisatorisk en del av Universitetet i Oslo, som har det administrative ansvaret for virksomheten og for forvaltningen av tildelingen.

01.01.2017* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Universitetsstudiene på Kjeller

Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) ble fra 1. januar 2017 det nå niende instituttet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, under navnet Institutt for teknologisystemer (ITS)

Institutt for teknologisystemer (ITS) er et resultat av at utdannings- og forskningsvirksomheten ved UNIK – universitetssenteret på Kjeller er overdratt til UiO.

Se: https://www.mn.uio.no/its/om/aktuelt/aktuelle-saker/velkommen.html

01.01.2017* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

FSAT
CRIStin

Fra 1. januar 2017 etableres CERES – Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for studier og forskning, som følge av sammenslåing av FSAT og CRIStin. Etablering av CERES skal bidra til å sikre bedre sammenheng i tjenester til utdanning og forskning i UH-sektoren, helsesektoren og instituttsektoren.

Etter sammenslåingen av CRIStin og FSAT 1. januar 2017 er CERES etablert som en organisatorisk del av Universitetet i Oslo. Universitetet har det administrative ansvaret for virksomheten og for forvaltningen av tildelt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Styret for CERES har ansvar for den faglige virksomheten.

01.01.2017* Består via innlemming

Innlemmede enheter:

Det praktisk-teologiske seminar

Da Den norske kirken ble skilt fra staten 1.1.2017 ble Det praktisk-teologiske seminar (PTS) overført til Universitetet i Oslo og innlemmet i Det teologiske fakultet (TF)
Kilde: https://www.tf.uio.no/forskning/om/historie/praktisk-teologisk-seminar.html

DET PRAKTISK-TEOLOGISKE SEMINAR med organisasjonsnummer 980 301 788 ble slettet fra Enhetsregisteret 12.01.2017

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.