Statens spesiallærerhøgskole - historie (kilde: http://www.uv.uio.no/isp/om/historie/)

Statens spesiallærerhøgskole ble etablert i 1961 som en selvstendig lærerskole under Kirke- og utdanningsdepartementet. Denne lærerskolen var en naturlig forlengelse av to utdanningstradisjoner i Norge. Den ene utdanningstradisjonen skriver seg tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, da de statlige spesialskolene startet en lærerutdanning for sin type funksjonshemmede. For eksempel utdannet døveskolene spesiallærere nettopp for døveskolene.

I løpet av første halvpart av 1900-tallet hadde vi ettårige utdanningstilbud for alle fem kategorier statlige spesialskoler. Det dreier seg om spesialskolene for evneveike, spesialskolene for blinde, spesialskolene for døve, spesialskolene for språk- og talevansker og spesialskolene for adferdsvansker. Dette var utdanning ordnet som det vi i dag ville kalt in service training. Skolene bygget på sitt behov for praktisk kompetanse når det gjaldt å undervise ved de aktuelle spesialskolene. Parallelt med denne utdanningstradisjonen utviklet det seg fra midten av 1900-tallet en kurstradisjon for lærere i den såkalte normalskolen.

Dette var en kursvirksomhet som i første omgang skulle gjøre lærere i barneskolen bedre skikket til å ta vare på undervisningsbehovene for de høyfrekvente gruppene med lettere lærevansker som for eksempel lese og skrivevansker. Fram mot slutten av 1950- tallet hadde begge disse tradisjonene et relativt stort omfang, og det begynte å melde seg et behov for en mer organisert lærerutdanning for de som skulle stå for spesialundervisningen så vel i normalskolen som i spesialskolene.

Fra 1961 ble Statens spesiallærerskole etablert med et toårig videreutdanningstilbud for lærere. Det første året, kalt 1. avdeling, sprang ut av tradisjonene bak den nevnte kursvirksomheten. Det dreide seg her om en generell innføring når det gjelder ulike kategorier funksjonshemmede, deres lovmessige og regulerte rettigheter, deres spesielle behov for pedagogisk bistand og noe mer fordypning når det gjaldt forebyggende virksomhet samt undervisning av barn med lettere lærevansker. Dette første året skulle kvalifisere både for arbeid i normalskolen og for videre studier ved en ettårig 2.avdeling ved spesiallærerskolen. Denne 2.avdelingen opererte med fem linjer som avspeilte de fem kategorier statlige spesialskoler. Her ble undervisningen lagt opp med tanke på at de skulle arbeide i den type spesialskoler de hadde kvalifisert seg for.

For en mer detaljert institusjonshistorie for Statens spesiallærerskole, se kilde: http://www.uv.uio.no/isp/om/historie/

• Universitetet i Oslo

Siden Statens spesiallærerskole, Oslo i realiteten fungerte som en vitenskapelig høgskole, foreslo det såkalte Hernes-utvalget i sin innstilling i 1988, å samordne høgskolen med Universitetet i Oslo. Forhandlingene mellom Universitetet i Oslo og Statens spesiallærerhøgskole som fulgte i kjølevannet på Hernes-utvalgets innstilling, resulterte i at høgskolen fra 1990 ble knyttet til Universitetet i Oslo som en selvstendig enhet under navnet Institutt for spesialpedagogikk (ISP).

For ytterligere info, se kilde: http://www.uv.uio.no/isp/om/historie/