Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.
Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.
Manglende data om statsansatte etter 2014:
I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og
hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).
Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD.
Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.
Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via
Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).
NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.
| Totalt | Heltid | Deltid | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt |
| 2010 | 48 | 85 | 133 | 42 | 73 | 115 | 6 | 12 | 18 |
| 2011 | 49 | 83 | 132 | 44 | 71 | 115 | 5 | 12 | 17 |
| 2012 | 46 | 79 | 125 | 37 | 69 | 106 | 9 | 10 | 19 |
| 2013 | 50 | 77 | 127 | 44 | 67 | 111 | 6 | 10 | 16 |
| 2014 | 47 | 87 | 134 | 40 | 70 | 110 | 7 | 17 | 24 |
| Totalt | Heltid | Deltid | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt |
| 2010 | 49 | 48 | 49 | 49 | 48 | 48 | 50 | 51 | 51 |
| 2011 | 50 | 49 | 49 | 50 | 48 | 49 | 57 | 53 | 55 |
| 2012 | 51 | 50 | 51 | 50 | 49 | 50 | 55 | 56 | 55 |
| 2013 | 48 | 51 | 50 | 48 | 51 | 50 | 52 | 52 | 52 |
| 2014 | 50 | 50 | 50 | 48 | 50 | 50 | 59 | 46 | 50 |
Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.
Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.
I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
_________________________________________
Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________
Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.
Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.
7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.
Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.
Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).
Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)
Fra 2004 vil alle universiteter og høyskoler være organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (jf. St.prp.nr.1 2003-2004 Utdannings- og forskningsdepartementet). Virksomhetenes faglige uavhengighet er nedfelt i universitets- og høyskoleloven.
* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.