• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Stord lærerhøgskole
• Statens sikkerhetshøgskole
• Haugesund sykepleierhøgskole
• Stord sjukepleierhøgskole

I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:
«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen»

Se også disse aktuelle dokumentene:
- NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler,
- Ot.prp.nr.85 (1993-1994) Lov om høgre utdanning,
- Innst.O.nr.40 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning),
- Besl.O.nr.42 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.O.nr.49 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.L.nr.2 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler.

Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
___________________________________________________________________________________________

Om virksomheten (kilde: Arkivportalen.no):
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) ble etablert 1. august 1994 da Statens sikkerhetshøgskole, Haugesund Sjukepleierhøgskole, Stord Lærarhøgskule og Stord Sjukepleiarhøgskole fusjonerte.
I 2004 ble sykepleier utdanningen på Stord samlokalisert med lærerutdanning og kulturfag på Rommetveit. Lærerhøgskolen kan føre sine røtter tilbake til Stord seminar som ble etablert på Tyse prestegård i 1839. Sykepleierhøgskolen har ikke fullt så lang historikk. Den startet opp i 1977. Høsten 2004 ble disse samlokalisert i nytt bygg på Rommetveit.
Også de to Haugesundsskolene kan føre sin historie tilbake noen år, til henholdsvis Haugesund navigasjonsskole og Haugesund maskinistskole samt til Haugesund Sjukepleierskole. Disse fikk på 1980-tallet status som høgskoler, som Haugesund Maritime høgskole (HMH) og Haugesund Sjukepleierhøgskole. Da Stortinget i 1988 vedtok at den maritime sertifikatutdanningen for alle skipsstørrelser skulle gis både av videregående skole og i høgskolesystemet gikk ledelsen med HMH inn for å opprette en 3-årig ingeniørhøgskole ved HMH som skulle utdanne maskin-, elektro- og sikkerhetsingeniører. Høsten 1990 gikk regjeringen inn for at Haugesund Maritime Høgskole og
Statens Havarivernskole skulle slås sammen til en nasjonal
Sikkerhetshøgskole, og fra 1.8.1991 ble Statens sikkerhetshøgskole etablert.
Fra 1. august 2003 har HSH vært organisert i tre avdelinger: Avdeling for lærarutdanning og kulturfag, Avdeling for helsefag og Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. På Stord er det utdanningsprogram for lærer- og sykepleierutdanning. Avdelingen i Haugesund har ingeniør- og maritime fag, økonomisk-administrative fag og sykepleierutdanning
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

• Saksnummer Stortinget sakid=(21539)

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Fra 2004 vil alle universiteter og høyskoler være organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (jf. St.prp.nr.1 2003-2004 Utdannings- og forskningsdepartementet). Virksomhetenes faglige uavhengighet er nedfelt i universitets- og høyskoleloven.

• Saksnummer Stortinget sakid=(61824)

• Høgskulen på Vestlandet

I Meld. St. 18 (2014-2015) viser regjeringa til at universitets- og høgskulesektoren er viktig for samfunnsutviklinga, men at ressursane blir spreidde på for mange universitet og høgskular. Derfor er det behov for samanslåingar for å betre gnmnlaget for utdanning og forsking av høgare kvalitet. På bakgrunn av dialogen Kunnskapsdepartementet har hatt med dei statlege universiteta og høgskulane, har Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) tilrått at desse høgskulane blir slått saman til ein høgskule frå 1.januar 2017, med namnet Høgskulen på Vestlandet.
(Kilde: Kongeleg resolusjon: Samanslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund)