Om opprettelsen av Vann- og avløpskontoret i Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE)
Kilde: Øyvind Nøttestad: SFT: Fra forkynner til forvalter. SFTs historie fram til 1994 (se http://www.klif.no/no/Om-oss/SFTs-historie-fram-til-1994/

Ved siden av Røykskaderådet og dets sekretariat kom Vann- og avløpskontoret i NVE til å danne utgangspunktet for det som senere ble SFT.

Vassdragsloven av 1. juli 1887 inneholdt noen regler om forurensning. Drammenselva var det eneste vassdraget hvor disse bestemmelsene tidlig ble gjort gjeldende. Grunnen til dette var at store utslipp av flis fra den omfattende treforedlingsindustrien ødela viktige gyteplasser.I 1909 ble det oppnevnt en Vassdragslovskommisjon som blant flere områder tok opp forurensningsproblemene. Kommisjonens innstilling kom i 1918. Her gikk det fram at i mange vassdrag var
det store interessemotsetninger mellom industribedrifter (med deres behov for å slippe ut forurensninger) og andre brukere som husholdninger og fiskeinteressene (med deres behov for en tilfredsstillende vannkvalitet). Kommisjonen konkluderte med
at det trengtes en offentlig kontroll og styring med bruken av vassdragene.Behovet ble nok ikke oppfattet like åpenbart av alle. Da forslaget til vassdragslov endelig kom opp i Stortinget like før 9. april 1940, skapte forurensningsproblemene ingen debatt.
Industridepartementet hadde myndigheten etter vassdragsloven av 1940. NVE var forberedende instans og skrev innstilling til departementet i de enkelte sakene. Loven hadde bestemmelser som ga hjemmel for å gripe fatt i noen av problemene med forurensning av vassdrag. Det krevdes tillatelse for å slippe ut «ting» i vassdraget som kunne forårsake skade. Her var det først og fremst tenkt på gjenstander (for eksempel fiber fra treforedlingsindustrien). Men noe apparat for å håndheve disse bestemmelsene fantes nesten ikke. 16. januar 1939 var det oppnevnt en kommisjon som skulle «utrede spørsmål om tiltak mot vannforurensninger».

Ingeniør Arne Arnesen i NVE ble sekretær – og dermed den aller første «medarbeideren» i arbeidet med vannforurensningssakene. Noen omfattende virksomhet kan det ikke ha vært. Oversikten over de brukte budsjettmidlene varierte mellom null og 378 kroner i årene 1940-43.Denne tilrådingen førte til at det – fra 1947 – ble opprettet et eget kontor i NVE som skulle ta seg av forurensningssakene. Opprinnelig het det Vann- og Kloakkontoret. Senere ble navnet endret til Vann- og avløpskontoret.

Miljøverndepartementet opprettes og Vann og avløpskontoret i NVE skifter navn til
Statens vann og avløpskontor. Røykskaderådets sekretariat og Statens vann og
avløpskontor får felles ledelse og overføres fra Industridepartementet til det nye
Miljøverndepartementet.
NB: Merk at Vann og avløpskontoret i NVE fra
1971 oppretter 5 distriktskontorer. Disse legges ned da SFT opprettes
i 1974 og oppgavene overføres til fylkesmannens utbyggingsavdeling.

• Statens forurensningstilsyn (SFT)

Statens Vann og avløskontor avvikles i 1974 ved å bli slått sammen med Røykskaderådet til det nye Statens forurensningstilsyn (ref. Lægreid og Roness 1983;162). Se også St.prp.nr.1, 1973-74.