Forsvarsdepartementet

26. november 1920 ble luftfartssaker, unntatt postførsel, lagt til Forsvarsdepartementet.
Kilde: data.regjeringen.no

• Samferdselsdepartementet

15. februar 1946 ble Forsvarsdepartementets avdeling for sivil luftfart overført til Arbeidsdepartementet (av 1885). Arbeidsdepartementet ble videreført gjennom etableringen av Samferdselsdepartementet, jf. kgl.res. 22.2.1946.

Kilde: data.regjeringen.no

Forsvarsdepartementet flyttes fra Storgata 33 til Sørkedalsveien 148 (Huseby) hvor det samlokaliseres med Forsvarets overkommando.

Samlingen av forsvarsgrenene under en felles Forsvarets overkommando og samlokaliseringen av overkommando og departement i 1970/71 hadde vært Borten-regjeringens kompromissløsning i forhold til Hauge-utvalget og Arbeiderpartiets ønske om full integrering av den sivile og militære forsvarsledelsen.

Hauge-utvalget ble nedsatt høsten 1963 til å utrede Forsvarets sentrale ledelse, ledet av Jens Christian Hauge. Innstillingen fra utvalget forelå 1. februar 1965. Når det gjaldt organisasjonen av selve departementet, anbefalte utvalget en ganske radikal omlegging. Det gikk inn for en samling av forsvarsledelsen, bestående av departementet og de militære sentralstaber. Man burde styrke den politiske og militære toppledelsen ved å integrere forsvarssjefen og hans stab i departementet.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 134-136

Forsvarsminister Anders Sjaastad i Willoch-regjeringen gikk i 1985 inn for å bringe samboerskapet mellom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet til opphør. I forslaget til budsjettet for 1986 erklærte han at å flytte Forsvarsdepartementet tilbake til Bankplassen ville inngå som et ledd i å samle departementene i sentrum. Nå var det nærheten til Stortinget, regjeringen og den øvrige statsadministrasjonen som veide mer enn den fysiske nærheten til Overkommandoen. Men oppgraderingen av de gamle bygningene ved Bankplassen var en omfattende sak, og det var først høsten 1988, under forsvarsminister Johan Jørgen Holsts ledelse, at Forsvarsdepartementet kunne fullføre flyttingen fra Sørkedalsveien 148 til Myntgata 1. Etter 18 års samboerskap med Forsvarets overkommando på Huseby flyttet Forsvarsdepartementet høsten 1988 tilbake til bykjernen, til Akershus festning.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 136

I september 1993 ble det innført en helt ny organisasjonsstruktur i Forsvarsdepartementet. Antallet avdelinger ble redusert fra sju til fire. Sekretariatsfunksjonene ble kraftig utbygd. Alle kontobetegnelser forsvant og ble erstattet av seksjoner. Av den gamle organisasjonen ble bare Sikkerhetspolitisk avdeling og Juridisk seksjon bevart som betegnelser på enheter i departementet.

Bakgrunnen for endringer var utredningen fra Forsvarskommisjonen, som la fram sin utredning våren 1992. Denne utredningen skulle bli bestemmende for den stortingsmeldingen om hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling 1994-1998, lagt fram av Johan Jørgen Holst i januar 1993 (St.meld.nr. 16 1992-93). Om Forsvarsdepartementet het det her at det arbeidet som var satt i gang med å forberede departementets egen organisasjon ville fortsette. Målet var å gjøre departementet til et mer integrert arbeidende sekretariat for statsråden, og styrke dets evne til å utrede nye politiske områder og langsiktige strategier innenfor sitt ansvarsområde.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 137

• Forsvarets overkommando (FO)
• Forsvarsstaben

Forsvarsledelsen omorganiseres
1. august iverksettes omorganiseringen av forsvarsledelsen. Forsvarsdepartementet styrkes ved at forsvarssjefen og hans militærstrategiske funksjoner integreres i departementet. Forsvarets overkommando legges ned. I stedet etableres en liten og effektiv Forsvarsstab, som skal understøtte forsvarssjefen i hans funksjon som etatsjef.

Kilde: Pressemelding Nr.: 31/2003. Dato: 01.08.03 (http://www.odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevikII/fd/pressem/010011-070226/dok-bn.html)
________________________________________

Bakgrunn:
Spørsmålet om en integrert sivil og militær forsvarsledelse var et gammelt stridstema. I årene 1853 - 1885 hadde kommandomyndigheten faktisk ligget i et departement, dvs i Forsvarsdepartementets forgjengere, Marinedepartementet og Armeédepartementet, men da var det slik at det var departementssjefene selv som kombinerte den øverste militære og politiske forsvarsledelsen. Den epoken tok slutt da en sivilist, statsminister Johan Sverdrup, også ble forsvarsminister i 1885. Senere hadde både Forsvarskommisjonen av 1920 og Hauge-utvalget av 1963 foreslått beslektede ordninger gjennomført, men blitt avvist. De konstitusjonelle betenkelighetene hadde alltid ruvet.

I juli 1999 nedsatte Bondevik I regjeringen et forsvarspolitisk utvalg som skulle gjennomgå norsk forsvarspolitikk. Forsvarspolitisk utvalg leverte sin innstilling i juni 2000. Da hadde Stoltenberg I avløst Bondevik I og Bjørn Tore Godal avløst Eldbjørg Løwer som sjef for Forsvarsdepartementet. Utvalgets enstemmige konklusjon var at det norske forsvar var i krise. Når det gjaldt Forsvarets øverste ledelse, ble det anbefalt å gjøre slutt på skillet mellom den sivile og politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet på den ene siden og den fagmilitære ledelsen i Forsvarets Overkommando (FO) på den andre siden. Man ønsket nå å legge ned Forsvarets Overkommando, å integrere forsvarssjefen i departementet som øverste militære rådgiver der, og sammen med forsvarssjefen de strategiske funksjonen som nå lå i FO. Den departementsplasserte skulle samtidig forbli etatssjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). Til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef trengtes en ny enhet til erstatning for FO. Den nye enheten skulle benevnes Forsvarsstaben. Forsvarsstaben skulle være forsvarssjefens redskap og kommunikasjonsledd mot FMO. Det var også et poeng at forsvarsstaben skulle samlokaliseres med departementet, men ikke være en del av det. Den organisasjonsformen som forsvarsminister Grieg Tidemand hadde avvist 35 år tidligere fordi den ville bryte med norsk praksis, ble nå et stykke på vei anbefalt av forsvarsminister Godal fordi de fleste NATO land hadde innrettet seg nettopp slik. Men bare et stykke på vei. Forsvarssjefen stab skulle ikke bli med inn i departementet, men samlokaliseres med departementet.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 138-141
________________________________________

Hovedrammen for den nye organiseringen av Forsvarsdepartementet og Forsvarets øverste ledelse ble iverksatt fra 1. august 2003. Denne endringen innebar et integrert Forsvarsdepartement og en nyopprettet Forsvarsstab. Endringene ble iverksatt på bakgrunn av Stortingets vedtak i juni 2002 om en integrering av den øverste ledelsen av Forsvaret på Akershus innen 2005. Formålet med omorganiseringen er bedre strategisk ledelse, styrke den overordnede forsvarsplanleggingen og betydelige rasjonaliseringsgevinster.

Ledelsesreformen innebærer at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarets overkommando legges dermed ned, mens en forsvarsstab ble opprettet til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Forsvarsdepartementet videreføres som regjeringskontor og har blitt styrket gjennom tilførsel av militær kompetanse.
(Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben FO/S ble for øvrig fra 1.1.2003 lagt ned gjennom etableringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM))

I DIFI rapport 2008:3 "Organisasjonsendringer i staten 1992-2007" omtales endringen slik (s. 13-14) (http://www.difi.no/hoved.aspx?m=43073&amid=1928145):
Innlemmingen av FO i Forsvarsdepartementet begrunnes med behovet for at ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå må styrkes. Regjeringen anbefalte derfor at Forsvarets overkommando legges ned, mens forsvarssjefen inntar rollen som både øverste militære rådgiver i et sivil-militært integrert departement og synlig sjef for Forsvarets militære organisasjon. Det utvidede forsvarsdepartement skal håndtere helheten av ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Samtidig skal oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til de lavere nivåer i organisasjonen. Forsvarskomiteen var delt og komiteens flertall (KRF, H, FRP, SP), gikk ikke inn for en integrert løsning, men for å samlokalisere FD og FO. Argumenter for en integrert løsning fra Arbeiderpartiets medlemmer var videre at dette var den beste løsningen for å styrke FDs evne til strategisk planlegging for Forsvaret, evne til internasjonal sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid, evne til krisehåndtering og at en slik modell vil gi de største innsparingene på personellkostnader og kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg. Et argument var også at Norges forsvarsledelse får en hovedstruktur som samsvarer med flertallet av NATO landene og de fleste vestlige demokratier. Løsningen ble at FO ble lagt ned og forsvarssjefen (FSJ) og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben (FST) opprettes til støtte for FSJ i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). FST skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. (St. prp. 1. 2002-2003).

• Justis- og beredskapsdepartementet

Ansvaret for forvaltningen av sikkerhetsloven overføres til Justis- og beredskapsdepartementet fra Forsvarsdepartementet. NSM blir administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. NSM skal ivareta utøvende funksjoner for det forebyggende sikkerhetsarbeidet på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.