• Marinedepartementet
• Marine- og postdepartementet

Arbeidsfelt og organisasjon
Forsvarsdepartementet ble opprettet ved kgl.res. 30.6.1885. Det besto av to avdelinger, Arméavdelingen og Marineavdelingen. Arméavdelingen hadde samme arbeidsområde og kontorinndeling som det tidligere Armédepartementet etter 1869. Marineavdelingen hadde samme arbeidsområde og kontorinndeling som den gamle Marineavdelingen i det tidligere Marine og postdepartementet. Begge avdelingene ble ledet av sivile ekspedisjonssjefer. I 1897 ble kontorene i Marineavdelingen omdøpt: Ekspedisjonskontoret til 1. kontor, Bokholderkontoret til 2. kontor.

Den 2.6.1896 vedtok Stortinget at forholdet mellom armé og marinekommandoene og Forsvarsdepartementet burde endres. Den 17.6.1899 ble som en følge av dette hele departementet omorganisert. Det ble nå delt i to «styrer»: Arméstyrelsen, signatur FDA, Marinestyrelsen, signatur FDM. Arméstyrelsen fikk kommanderende general som sjef og ble delt inn i to avdelinger: 1. avdeling med en stabsoffiser som avdelingssjef og inndelt i to militære kontorer med offiserer som kontorsjefer, 2. avdeling med en sivil ekspedisjonssjef og fram til 1905 inndelt i fire kontorer - av disse to vesentlig militære og ledet av offiserer og to vesentlig sivile og ledet av sivile byråsjefer. I 1905 ble de to sistnevnte kontorene nedlagt. For Marinestyrelsen var kommanderende admiral sjef. Også den ble delt inn i to avdelinger: 1. avdeling med en stabsoffiser som avdelingssjef og to militære kontorer med offiserer som sjefer, 2. avdeling med en sivil ekspedisjonssjef og to sivile byråsjefer i spissen for to sivile kontorer.

Ved gjennomføringen av den nye hærordningen i 1911 ble det militære innslaget i Forsvarsdepartementet svekket. Kommanderende general og admiral opphørte å være henholdsvis Arméstyrelsens og Marinestyrelsens sjefer. Ellers fortsatte departementets arbeidsområde, avdelings og kontorinndeling stort sett å være den samme, om enn enkelte kontorer skiftet saksområde, ble opprettet eller nedlagt. Mønstringsvesenet ble i 1912 overført fra Marinestyrelsen til Handels og industridepartementet. Saker vedrørende navigasjons og maskinistvesenet ble i 1913 overført til Sjøfartsavdelingen i Utenriksdepartementet. I 1914 tok Forsvarsdepartementet til å behandle luftkrigsspørsmål, og flymateriell ble lagt inn som et saksområde under Hærstyrelsen. Ved kgl.res. 25.11.1915 ble Den tekniske avdeling opprettet og lagt som en tredje avdeling under Marinestyrelsen. Den ble nedlagt igjen i 1920. Fyr , merke og ringvesenet ble i 1926 overført til Handels og industridepartementet. Utover i 1920-1930 årene fortsatte de ulike kontorene i Forsvarsdepartementet delvis å skifte saksområde. I 1930 ble de to «styrene» i departementet omdøpt til å hete Hærstyret, signatur FDH, og Marinestyret. Kystartilleriet ble ved forsvarsordningen av 1933 overført fra Hærstyret til Marinestyret. I 1938 ble det opprettet et kontor for luftforsvaret. Ved rasjonalisering og innskrenkninger ble etter hvert antallet kontorer forminsket. I 1939 besto de to avdelingene i Hærstyret av i alt fem kontorer, mens de to avdelingene i Marinestyret besto av tre kontorer. Losvesenet ble skilt ut fra Marinestyret i 1940 og lagt inn under Sjøfartsdepartementet.

Nederlaget i 1940 førte til opprettelse av et nytt forsvarsdepartement i London, se Departementene i London 1940-1945. I det okkuperte Norge ble departementets oppgaver ved forordning 2.10.1940 fra Reichskommissar Terboven overført til Innenriksdepartementet. Forsvarsdepartementet ble erstattet av Sivilforvaltningen for hær og marine, som 1.12.1944 ble overført til Finansdepartementet. Etter krigen ble saksområdene sammen med arkivet på nytt overført til Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementets organisasjon etter krigen ble fastsatt ved kgl.res. 3.8.1945 med senere forandringer. Fra først av besto departementet av 15 kontorer fordelt på følgende avdelinger:
Avdeling I: personell og organisasjonsavdeling,
Avdeling II: materiell og produksjonsavdeling,
Avdeling III: økonomisk og juridisk avdeling,
Avdeling IV: avdeling for sivil luftfart.
Sistnevnte avdeling ble 15.2.1946 overført til Samferdselsdepartementet. En ny Avdeling IV skulle ta seg av velferdssaker. I 1947 ble antallet kontorer redusert til ni og tallet på avdelinger skåret ned til to:
Avdeling I: personell og materiellavdeling,
Avdeling 2: økonomi og rettsavdeling.
Dessuten ble Samordningsdirektoratet med ansvar for våpenteknikk, ammunisjon, intendantur, samband og transport lagt inn under departementet. Oppgjørskontoret ble opprettet i 1950 for å sluttbehandle saker som tidligere hadde ligget i Justisdepartementets oppgjørsavdeling for tysk beslaglegging av eiendom. En ny avdeling III, Avdeling for forsvarssamarbeid under Atlanterhavspakten, ble etablert i 1952. I 1953 ble Samordningsdirektoratet erstattet av Materielldirektoratet, som skulle stå for anskaffelse, lagring, vedlikehold og produksjon av Forsvarets materiell. Samme år ble et eget sekretariat opprettet for Forsvarsråden - det ble nedlagt i 1957. Forsvarets pressetjeneste ble lagt til Forsvarsdepartementet i 1954. I 1955 ble Avdeling IV: budsjett og regnskapsavdeling, opprettet. I 1962 ble Materielldirektoratet gjort om til departementsavdeling. Forsvarsdepartementet hadde nå i alt 14 kontorer fordelt på de ulike avdelingene.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no

26. november 1920 ble luftfartssaker, unntatt postførsel, lagt til Forsvarsdepartementet.
Kilde: data.regjeringen.no

• Samferdselsdepartementet

15. februar 1946 ble Forsvarsdepartementets avdeling for sivil luftfart overført til Arbeidsdepartementet (av 1885). Arbeidsdepartementet ble videreført gjennom etableringen av Samferdselsdepartementet, jf. kgl.res. 22.2.1946.

Kilde: data.regjeringen.no

Forsvarsdepartementet flyttes fra Storgata 33 til Sørkedalsveien 148 (Huseby) hvor det samlokaliseres med Forsvarets overkommando.

Samlingen av forsvarsgrenene under en felles Forsvarets overkommando og samlokaliseringen av overkommando og departement i 1970/71 hadde vært Borten-regjeringens kompromissløsning i forhold til Hauge-utvalget og Arbeiderpartiets ønske om full integrering av den sivile og militære forsvarsledelsen.

Hauge-utvalget ble nedsatt høsten 1963 til å utrede Forsvarets sentrale ledelse, ledet av Jens Christian Hauge. Innstillingen fra utvalget forelå 1. februar 1965. Når det gjaldt organisasjonen av selve departementet, anbefalte utvalget en ganske radikal omlegging. Det gikk inn for en samling av forsvarsledelsen, bestående av departementet og de militære sentralstaber. Man burde styrke den politiske og militære toppledelsen ved å integrere forsvarssjefen og hans stab i departementet.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 134-136

Forsvarsminister Anders Sjaastad i Willoch-regjeringen gikk i 1985 inn for å bringe samboerskapet mellom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet til opphør. I forslaget til budsjettet for 1986 erklærte han at å flytte Forsvarsdepartementet tilbake til Bankplassen ville inngå som et ledd i å samle departementene i sentrum. Nå var det nærheten til Stortinget, regjeringen og den øvrige statsadministrasjonen som veide mer enn den fysiske nærheten til Overkommandoen. Men oppgraderingen av de gamle bygningene ved Bankplassen var en omfattende sak, og det var først høsten 1988, under forsvarsminister Johan Jørgen Holsts ledelse, at Forsvarsdepartementet kunne fullføre flyttingen fra Sørkedalsveien 148 til Myntgata 1. Etter 18 års samboerskap med Forsvarets overkommando på Huseby flyttet Forsvarsdepartementet høsten 1988 tilbake til bykjernen, til Akershus festning.
Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 136

I september 1993 ble det innført en helt ny organisasjonsstruktur i Forsvarsdepartementet. Antallet avdelinger ble redusert fra sju til fire. Sekretariatsfunksjonene ble kraftig utbygd. Alle kontobetegnelser forsvant og ble erstattet av seksjoner. Av den gamle organisasjonen ble bare Sikkerhetspolitisk avdeling og Juridisk seksjon bevart som betegnelser på enheter i departementet.

Bakgrunnen for endringer var utredningen fra Forsvarskommisjonen, som la fram sin utredning våren 1992. Denne utredningen skulle bli bestemmende for den stortingsmeldingen om hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling 1994-1998, lagt fram av Johan Jørgen Holst i januar 1993 (St.meld.nr. 16 1992-93). Om Forsvarsdepartementet het det her at det arbeidet som var satt i gang med å forberede departementets egen organisasjon ville fortsette. Målet var å gjøre departementet til et mer integrert arbeidende sekretariat for statsråden, og styrke dets evne til å utrede nye politiske områder og langsiktige strategier innenfor sitt ansvarsområde.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 137

• Forsvarets overkommando (FO)
• Forsvarsstaben

Forsvarsledelsen omorganiseres
1. august iverksettes omorganiseringen av forsvarsledelsen. Forsvarsdepartementet styrkes ved at forsvarssjefen og hans militærstrategiske funksjoner integreres i departementet. Forsvarets overkommando legges ned. I stedet etableres en liten og effektiv Forsvarsstab, som skal understøtte forsvarssjefen i hans funksjon som etatsjef.

Kilde: Pressemelding Nr.: 31/2003. Dato: 01.08.03 (http://www.odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevikII/fd/pressem/010011-070226/dok-bn.html)
________________________________________

Bakgrunn:
Spørsmålet om en integrert sivil og militær forsvarsledelse var et gammelt stridstema. I årene 1853 - 1885 hadde kommandomyndigheten faktisk ligget i et departement, dvs i Forsvarsdepartementets forgjengere, Marinedepartementet og Armeédepartementet, men da var det slik at det var departementssjefene selv som kombinerte den øverste militære og politiske forsvarsledelsen. Den epoken tok slutt da en sivilist, statsminister Johan Sverdrup, også ble forsvarsminister i 1885. Senere hadde både Forsvarskommisjonen av 1920 og Hauge-utvalget av 1963 foreslått beslektede ordninger gjennomført, men blitt avvist. De konstitusjonelle betenkelighetene hadde alltid ruvet.

I juli 1999 nedsatte Bondevik I regjeringen et forsvarspolitisk utvalg som skulle gjennomgå norsk forsvarspolitikk. Forsvarspolitisk utvalg leverte sin innstilling i juni 2000. Da hadde Stoltenberg I avløst Bondevik I og Bjørn Tore Godal avløst Eldbjørg Løwer som sjef for Forsvarsdepartementet. Utvalgets enstemmige konklusjon var at det norske forsvar var i krise. Når det gjaldt Forsvarets øverste ledelse, ble det anbefalt å gjøre slutt på skillet mellom den sivile og politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet på den ene siden og den fagmilitære ledelsen i Forsvarets Overkommando (FO) på den andre siden. Man ønsket nå å legge ned Forsvarets Overkommando, å integrere forsvarssjefen i departementet som øverste militære rådgiver der, og sammen med forsvarssjefen de strategiske funksjonen som nå lå i FO. Den departementsplasserte skulle samtidig forbli etatssjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). Til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef trengtes en ny enhet til erstatning for FO. Den nye enheten skulle benevnes Forsvarsstaben. Forsvarsstaben skulle være forsvarssjefens redskap og kommunikasjonsledd mot FMO. Det var også et poeng at forsvarsstaben skulle samlokaliseres med departementet, men ikke være en del av det. Den organisasjonsformen som forsvarsminister Grieg Tidemand hadde avvist 35 år tidligere fordi den ville bryte med norsk praksis, ble nå et stykke på vei anbefalt av forsvarsminister Godal fordi de fleste NATO land hadde innrettet seg nettopp slik. Men bare et stykke på vei. Forsvarssjefen stab skulle ikke bli med inn i departementet, men samlokaliseres med departementet.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 138-141
________________________________________

Hovedrammen for den nye organiseringen av Forsvarsdepartementet og Forsvarets øverste ledelse ble iverksatt fra 1. august 2003. Denne endringen innebar et integrert Forsvarsdepartement og en nyopprettet Forsvarsstab. Endringene ble iverksatt på bakgrunn av Stortingets vedtak i juni 2002 om en integrering av den øverste ledelsen av Forsvaret på Akershus innen 2005. Formålet med omorganiseringen er bedre strategisk ledelse, styrke den overordnede forsvarsplanleggingen og betydelige rasjonaliseringsgevinster.

Ledelsesreformen innebærer at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarets overkommando legges dermed ned, mens en forsvarsstab ble opprettet til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Forsvarsdepartementet videreføres som regjeringskontor og har blitt styrket gjennom tilførsel av militær kompetanse.
(Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben FO/S ble for øvrig fra 1.1.2003 lagt ned gjennom etableringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM))

I DIFI rapport 2008:3 "Organisasjonsendringer i staten 1992-2007" omtales endringen slik (s. 13-14) (http://www.difi.no/hoved.aspx?m=43073&amid=1928145):
Innlemmingen av FO i Forsvarsdepartementet begrunnes med behovet for at ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå må styrkes. Regjeringen anbefalte derfor at Forsvarets overkommando legges ned, mens forsvarssjefen inntar rollen som både øverste militære rådgiver i et sivil-militært integrert departement og synlig sjef for Forsvarets militære organisasjon. Det utvidede forsvarsdepartement skal håndtere helheten av ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Samtidig skal oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til de lavere nivåer i organisasjonen. Forsvarskomiteen var delt og komiteens flertall (KRF, H, FRP, SP), gikk ikke inn for en integrert løsning, men for å samlokalisere FD og FO. Argumenter for en integrert løsning fra Arbeiderpartiets medlemmer var videre at dette var den beste løsningen for å styrke FDs evne til strategisk planlegging for Forsvaret, evne til internasjonal sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid, evne til krisehåndtering og at en slik modell vil gi de største innsparingene på personellkostnader og kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg. Et argument var også at Norges forsvarsledelse får en hovedstruktur som samsvarer med flertallet av NATO landene og de fleste vestlige demokratier. Løsningen ble at FO ble lagt ned og forsvarssjefen (FSJ) og hans strategiske funksjoner ble integrert i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben (FST) opprettes til støtte for FSJ i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). FST skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. (St. prp. 1. 2002-2003).

• Saksnummer Stortinget sakid=(75540)

• Justis- og beredskapsdepartementet

Ansvaret for forvaltningen av sikkerhetsloven overføres til Justis- og beredskapsdepartementet fra Forsvarsdepartementet. NSM blir administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. NSM skal ivareta utøvende funksjoner for det forebyggende sikkerhetsarbeidet på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.