Arbeidstilsynet

Bakgrunn:
Det stedlige fabrikktilsynet var et kommunalt forvaltningsorgan opprettet i 1893, underlagt forskjellige departement mellom 1893 og 1936. Fabrikktilsynets oppgaver var å føre tilsyn med at fabrikkene fulgte gjeldende regler om sikkerhet, helseforhold, arbeidstidsbestemmelser og barnearbeid. De skulle også drive forebyggende opplysningsarbeid. Fabrikktilsynet førte fast årlig tilsyn, men rykket også ut ved bekymringsmeldinger fra skoler eller helsevesen. Da lov om arbeidsvern kom i 1936, ble navnet på tilsynet endret til Arbeidsnemnd. Fabrikktilsynet var et viktig skritt mot å sette helse, miljø og sikkerhet på dagsordenen, og var forløperen til dagens Arbeidstilsynet.

Lov om tilsyn med arbeid i fabrikker m.v. 27.6.1892 instituerte statlige fabrikkinspektører som skulle føre tilsyn med at loven ble overholdt. I arbeidstilsynsloven fra 1909 ble det presisert at en av inspektørene skulle være kvinne.

Ved stortingsvedtak 26.5.1914 ble det opprettet et embete som sjefsinspektør. Det var da fire inspeksjonsdistrikter. Sønnafjelske, Vestafjelske og Nordafjelske distrikt ble ledet av en mannlig inspektør; i tillegg fantes den kvinnelige inspektør med hele landet som arbeidsfelt. Det sjefsinspektoratet som ble opprettet i 1914, endret navn til direktorat i 1949.

Kilder:
- Håndbok for Riksarkivet (1992).
- Arkivportalen, Akt-1137 - Fabrikktilsynet (https://www.arkivportalen.no/contributor/no-VEMU_arkiv_000000037095?ins=VEMU)
________________________________________________________________

Da Fabrikktilsynet ble opprettet var det delt inn i to distrikter; det søndenfjeldske Fabrikdistrikt (Kristiania, Smaalenenes, Akershus, Hedemarkenes, Kristians, Buskerud, Jarlsberg og Larvik og Bratsberg Amter) og vestlandske og nordenfjelske Fabrikdistrikt (resten av landet).
I 1920 hadde dette økt til ni distrikter;
• 1ste fabrikkinspektorat (Østfold fylke)
• 2net fabrikkinspektorat (Kristiania by, Aker herred av Akershus fylke, Buskerud og Opland)
• 3dje fabrikkinspektorat (Akershus fylke og Hedemark fylke)
• 4de fabrikkinspektorat (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)
• 5te fabrikkinspektorat (Vest-Agder og Rogaland)
• 6te fabrikkinspektorat (Bergen by, Hordaland, Sogn og Fjordane),
• 7de fabrikkinspektorat (Møre, Sør- og Nord-Trøndelag)
• 8de fabrikkinspektorat (Nordland)
• 9de fabrikkinspektorat (Troms og Finnmark).
Senere har det vært forandringer innenfor distriktene, noe som har ført til at distriktet som omfatter Nordland Fylke har gått fra å hete 8de fabrikkinspektorat, til å hete 8. distrikt, 9. distrikt og til slutt 11. distrikt.

Kilde Arkivportalen.no

Jf. opprettelsen av det nye Arbeidsdepartementet.

A-krimsentrene

Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er gjennom et formalisert etatssamarbeid samlokalisert i til sammen 8 a-krimsenter. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og sentrene er ikke egne juridiske enheter.

De 8 a-krimsentrene er lokalisert i:

- Bergen, 2014
- Oslo, 2015
- Trondheim, 2015
- Stavanger, 2015
- Kristiansand, 2015
- Bodø, 2017
- Tønsberg 2017
- Alta, 2022 (A-krimsenteret i Finnmark ble åpnet i november 2022)

Arbeidslivskriminalitet er et sammensatt fenomen som ikke forekommer innenfor én enkelt etats ansvarsområde og som krever samarbeid mellom kontrolletatene. Et formalisert etatssamarbeid ble derfor etablert mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Politiet og Skatteetaten. Under dette samarbeidet har syv a-krimsentre blitt etablert i perioden 2015 – 2017, og et åttende senter etablert i november 2022.

Etatssamarbeidet
Etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. På dette tidspunktet var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Ytterligere akrimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter åpnet i Alta i november 2022.

Organisering
Etatene har etablert en styringsmodell for koordinering og styring av samarbeidet mellom etatene i dette komplekse fagområdet. Selv om modellen på papiret er satt opp for å legge til rette for etatsamarbeidet på alle nivå, har det i praksis fokusert nesten utelukkende på etatenes samarbeid i a-krimsentrene. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og siden sentrene ikke er juridisk enheter må alle forhold relatert til personalansvar, budsjett og planlegging klareres i linjen i den enkelte etat. Behovet for oppfølging fra linjene er dekket gjennom etablerte lokale koordineringsgrupper (LKG) og regionale styringsgrupper (RSG).

Historisk bakgrunn til a-krimsamarbeidet
Fokuset på a-krim i Norge har vært tett knyttet til samfunnsutviklingen og utviklingen av det felleseuropeiske marked og arbeidsmarked. A-krim-begrepet ble først tatt i bruk i etatenes årsrapporter i 2014. Før dette, var begrepet «arbeidsmarkedskriminalitet» benyttet, og kriminalitet i arbeidsmarkedet/arbeidslivet har vært en kjent problemstilling over lang tid. Ulike regjeringer har lansert tiltak for å redusere omfanget av useriøsitet og kriminalitet i nærings- og arbeidsliv. Negativ medieomtale av enkeltsaker og press fra interesseorganisasjoner (for eksempel fagbevegelsen) har vært viktige drivere for utviklingen. Det har blitt lansert ulike handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet fra ulike regjeringer med jevne mellomrom siden Brundtland regjeringen lanserte den første i 1992.

En pilot for en samlokalisert operative enheter ble etablert i Bergen i 2014, og videreført for Stavanger og Oslo i 2015. I tildelingsbrevene fra 2015 kom det føringer om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå. To ytterligere samlokaliserte enheter ble etablert i 2015 i Kristiansand og Trondheim. Disse enhetene fikk navnet a-krimsentre. Senere er det opprettet a-krimsentre i Bodø og Tønsberg, og i statsbudsjettet 2022 ble det bevilget midler til etablering av det nye a-krimsenteret i Alta.

Kilde: KPMG, 2022: "Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet."
Rapport utarbeidet av KPMG for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evaluering-av-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf

Arbeidstilsynet går fra nyttår fra en geografisk organisasjonsmodell med regioner, til en funksjonell organisasjonsmodell med avdelinger. Hver avdeling får landsdekkende ansvar innenfor sine områder.

Direktoratet:
Direktoratet består av to staber og en uavhengig klagebehandling og sekretariatsfunksjon.
- Virksomhetsstyring og -utvikling
- Organisasjon
- Klagebehandling og sekretariater

Ytre etat:
Avdelingene i ytre etat ivaretar etatens kjernevirksomhet og har landsdekkende ansvar for sine områder. Avdelingene er delt inn i seksjoner.
- Arbeidsmiljø og regelverk
- Arbeidslivskriminalitet
- Tilsyn
- Kommunikasjon og brukerdialog
- Søknader og meldinger
- IT og administrasjon