View this page in English

Statens vegvesen

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Antall ansatte, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1980	10833	2181	13014	10713	1362	12075	120	819	939
1981	10842	2257	13099	10679	1385	12064	163	872	1035
1982	10322	2190	12512	10273	1269	11542	49	921	970
1983	10269	2168	12437	10214	1243	11457	55	925	980
1984	10129	2188	12317	10056	1268	11324	73	920	993
1985	9995	2243	12238	9932	1273	11205	63	970	1033
1986	9493	2197	11690	9435	1282	10717	58	915	973
1987	9165	2261	11426	9095	1327	10422	70	934	1004
1988	9056	2318	11374	8975	1368	10343	81	950	1031
1989	8912	2380	11292	8831	1421	10252	81	959	1040
1990	8966	2389	11355	8884	1440	10324	82	949	1031
1991	8977	2481	11458	8869	1472	10341	108	1009	1117
1992	8907	2516	11423	8802	1514	10316	105	1002	1107
1993	8690	2607	11297	8552	1519	10071	138	1088	1226
1994	8463	3068	11531	8269	1595	9864	194	1473	1667
1995	7970	2672	10642	7815	1566	9381	155	1106	1261
1996	8020	2748	10768	7852	1662	9514	168	1086	1254
1997	7970	2720	10690	7806	1713	9519	164	1007	1171
1998	7849	2560	10409	7668	1696	9364	181	864	1045
1999	7747	2546	10293	7524	1705	9229	223	841	1064
2000	7591	2498	10089	7306	1654	8960	285	844	1129
2001	7488	2498	9986	7148	1658	8806	340	840	1180
2002	7422	2485	9907	7119	1666	8785	303	819	1122
2003	3184	2015	5199	3003	1429	4432	181	586	767
2004	3085	1920	5005	2914	1348	4262	171	572	743
2005	2972	1806	4778	2788	1248	4036	184	558	742
2006	2908	1720	4628	2746	1266	4012	162	454	616
2007	2928	1775	4703	2758	1343	4101	170	432	602
2008	3052	1856	4908	2874	1431	4305	178	425	603
2009	3174	1878	5052	2991	1467	4458	183	411	594
2010	3448	2042	5490	3237	1613	4850	211	429	640
2011	3696	2161	5857	3459	1743	5202	237	418	655
2012	3992	2413	6405	3784	1947	5731	208	466	674
2013	4192	2536	6728	3961	2074	6035	231	462	693
2014	4332	2638	6970	4104	2189	6293	228	449	677

Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1980	43	38	42	43	37	42	42	41	41
1981	43	39	43	43	37	43	42	41	41
1982	44	39	43	44	38	43	45	42	42
1983	43	39	43	43	38	43	43	41	41
1984	43	39	42	43	38	43	41	41	41
1985	43	40	42	43	38	42	44	41	42
1986	44	40	43	44	39	43	45	42	42
1987	44	40	43	44	39	43	47	42	42
1988	44	40	43	44	39	43	47	43	43
1989	44	40	43	44	39	43	48	43	43
1990	44	40	43	44	39	43	48	43	43
1991	44	40	43	44	39	43	46	42	42
1992	44	41	43	44	40	43	46	42	43
1993	44	41	44	44	40	44	47	42	43
1994	45	41	44	45	40	44	45	43	43
1995	46	42	45	46	40	45	48	44	44
1996	46	42	45	46	40	45	48	44	44
1997	46	42	45	46	41	45	47	44	45
1998	46	42	45	46	41	45	51	43	44
1999	46	43	45	46	42	45	52	43	45
2000	47	43	46	47	43	46	54	44	46
2001	47	44	46	47	43	46	54	45	47
2002	47	44	46	47	44	46	55	45	48
2003	49	45	47	49	45	47	54	45	47
2004	49	45	48	49	45	48	53	45	47
2005	50	46	48	50	46	48	53	45	47
2006	50	46	48	50	45	49	55	46	48
2007	50	45	48	50	45	48	55	46	49
2008	50	45	48	50	45	48	54	46	49
2009	50	46	48	50	45	48	54	47	49
2010	49	45	48	49	45	48	54	47	49
2011	49	45	48	49	45	47	54	47	50
2012	49	45	47	48	44	47	56	47	50
2013	48	45	47	48	44	47	54	46	49
2014	48	45	47	48	44	46	53	46	49

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.1995* Består via omorganisering

Fra 1995 ble det opprettet et organisatorisk skille mellom myndighets- og produksjonsoppgaver i Statens vegvesen.
Jf. NOU 1993: 23 Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen; St.meld. nr. 41 og Innst. S. nr. 184 for 1993-94

01.01.2003 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Vegproduksjon AS

Produksjonsvirksomheten, som før var en del av Statens vegvesen, er skilt ut som et eget aksjeselskap, Vegproduksjon AS, eid av Samferdselsdepartementet. (Selskapet skifter 20. februar 2003 navn til Mesta AS - (www.mesta.no)).
Forvaltningsdelen blir værende igjen, under samme navn; Statens vegvesen.

01.01.2010* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Ny organisasjonsstruktur
Statens vegvesen innførte fra 01.01.2010 en ny organisasjonsstruktur. Den nye organiseringen er et resultat av en omfattende prosess hvor etaten har tilpasset seg forvaltningsreformen**. I tillegg har det vært et mål å utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å møte framtidas utfordringer ved å ha økt fokus på at tjenester skal leveres på en enhetlig og kvalitetsmessig god måte. Videre har det vært viktig å utvikle en organisasjon som effektivt forvalter menneskelige og økonomiske ressurser. Statens vegvesen har beholdt den desentrale organisasjonsstrukturen.

Hovedprinsippene for organiseringen er at regionene har fått et mer operativt utførende ansvar. For å sikre effektive og enhetlige leveranser er nå trafikant- og kjøretøyområdet etablert som egen enhet i regionene. Regionene er ansvarlige for sams vegadministrasjon og det er etablert en avdeling i hvert fylke som ivaretar riksveg og fylkesveg.
Statens vegvesen søker å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo. Ved etablering av nye organisatoriske enheter eller stillinger vurderes det om det er hensiktsmessig å flytte disse ut av Oslo. Eksempelvis har enheten for nasjonal vegdatabank blitt flyttet til Trondheim, og deler av direktoratets anskaffelsesfunksjon etableres nå på Hamar. Etaten har i årene framover et behov for å sikre kritisk og tilstrekkelig kompetanse. Det er derfor nødvendig å kunne utnytte kompetanse fra hele landet.

Målsettingen for omorganiseringsarbeidet har vært å etablere en effektiv og enhetlig organisasjon. Støttefunksjonene som tidligere var lagt til en region, er nå i hovedsak organisert som nasjonale enheter i Vegdirektoratet. Disse har det faglige ansvaret innenfor områder som IKT, personal, økonomi, strategi og administrasjon, samt forskning og spesiell fagkompetanse. Støttefunksjonene er fortsatt i stor grad lokalisert i regionen.

Kilde Prop. 1 S, 2010-2011, s. 75-76

Tilsynsfunksjonen - Veitilsyn:
Etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 01.01.2010 ble den operative delen av Vegvesenet lagt til det regionale nivået. Vegdirektoratet ble endret til å inneha landsdekkende støtte- og kompetanseenheter, i tillegg til myndighets- og forvaltningsenheter for styring i vegsektoren. Dette innebærer at integritets- og habilitetsspørsmål ikke vil utgjøre store utfordringer når tilsynsfunksjonen legges direkte under vegdirektøren, og således ikke inngår i etatens normale linjeorganisering.

En organisering av tilsynsfunksjonen som beskrevet over, vil etter Samferdselsdepartementets vurdering være mer effektiv og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Organiseringen av tilsynsfunksjonen innebærer at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgavene knyttet til infrastruktur skal skilles tydelig fra andre oppgaver som Statens vegvesen utfører. En slik organisering som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene som et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre til et behov for oppbygging av dobbel kompetanse både i en tilsynsenhet og hos vegstyresmaktene.

Kilde: Prop. 1 S Samferdselsdepartementet 2010-2011, s. 69-70

3. mars 2011 blir det for øvrig gjort kjent at tilsynsoppgavene til Statens vegvesen skal legges til en egen enhet direkte under vegdirektøren Det skal være et tydelig organisatorisk og styringsmessig skille mellom tilsynsvirksomheten og annen virksomhet i etaten. Vegtilsynet skal være på plass første halvår 2012 og Samferdselsdepartementet besluttet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 2.3.2011 at den nye enheten skal lokaliseres til Voss, jf. pressemelding nr. 16/11 2.3.2011 fra Samferdselsdepartementet.

** Forvaltningsreformen
Fra 1.1.2010 skal det gjennomføres en forvaltningsreform. Arbeidet med reformen har inneholdt vurdering av gjeldende fylkesinndeling, vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og gjennomgang av den regionale statlige forvaltningen. Per 1.1.2010 vil fylkeskommunene og Oslo kommune få tilført flere oppgaver. Det vil ikke skje endringer i regional inndeling fra 2010.
___________

1. januar 2010 førte forvaltningsreformen til at de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) ble overført til fylkene og ble fylkesveier. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.
Kilde: wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei#Regionreformen

04.05.2015 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Nye Veier AS

Nye Veier AS er et norsk statlig interimselskap stiftet 4. mai 2015. Interimselskapet skal forberede etableringen av et nytt statlig selskap som fra 1. januar 2016 skal overta ansvaret for utbygging og drift av visse motorveier fra Statens vegvesen. Selskapet skal i første omgang få ansvaret for å bygge ut Europavei 39 mellom Kristiansand og Ålgård.

Samferdselsdepartementet forvalter statens eierinteresser, og samferdselsministeren er selskapets generalforsamling.

Samferdselsdepartementet tar sikte på at selskapet skal være operativt fra 1. januar 2016 og at hovedkontoret skal legges til Kristiansand.

01.01.2020 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Fylkeskommuner

Samferdselsdepartementet legger i Prop. 79 L (2018-2019) fram forslag til endringer i veglova mv. som følger opp beslutningen om at fylkesveiadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Det legges fram forslag til endringer i veglova som opphever bestemmelsene om den felles veiadministrasjonen for riksveiene og fylkesveiene i loven, også kalt sams vegadministrasjon.

Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt forvaltingsnivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), gjorde Stortinget anmodningsvedtak om at regional veiadministrasjon skal overføres til regionalt folkevalgt nivå.

Stortinget har behandlet forslaget fra regjeringen om overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen. Bakgrunn for forslaget er regionreformen, som medfører at fylkeskommunene overtar ansvaret for fylkesvegene, fra Statens vegvesen.

Fra geografisk organisering til funksjons- / oppgaveorganisering:
Departementet foreslår videre endringer i loven som endrer den lovfestede organiseringen av Statens vegvesen i regioner, til en mer nøytral regulering av etaten i loven. Statens vegvesen, består fra 2020 av et direktorat og seks fagdivisjoner, og ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet er det øverste forvaltningsnivået og ligger i Oslo. Divisjonenes har sine hovedkontor spredt ut over landet.
De seks fagdivisjonene er:
- Trafikant og kjøretøy
- Utbygging
- Drift og vedlikehold
- Transport og samfunn
- IT
- Fellesfunksjoner

Innstilling Innst. 312 L (2018-2019) avgitt 28.05.2019, behandlet andre gang i Stortinget 11.06.2019.
Sanksjonert 21.06.2019 (lov68). Lovvedtak 74 (2018-2019). Ikrafttredelse 21.06.2019 (lov 68), loven del VII nr. 2, 3 og 4. Ikrafttredelse 01.01.2020 (lov 68)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.