Bakgrunnen for etableringen av konfliktrådene er kriminalmeldingen fra 1978 der det ble uttrykt ønske om tiltak som kan hindre at unge lovbrytere ble satt i fengsel og alternative reaksjonsmåter overfor unge lovbrytere ble foreslått. Som et resultat av kriminalmeldingen ble det i 1981 satt igang et prosjekt i Buskerud under betegnelsen "Alternativ til fengsling av ungdom" med et delprosjekt kalt "Konfliktrådet i Lier, et forsøk med alternativ konfliktløsning." Etter forsøksordningen ble det tatt initiativ fra Sosialdepartementet til at kommuner over hele landet skulle starte forsøk med konfliktråd. Riksadvokaten engasjerte seg i hvilke saker som kunne behandles. 80 - 100 kommuner opprettet konfliktråd, men problemet var at de mange steder fikk svært få saker, og at det ikke var økonomi til å ansette leder som kunne arbeide på heltid med konfliktråd.

I 1991 ble "Lov om megling i konfliktråd" vedtatt i Stortinget. Her ble alle kommuner pålagt å ha konfliktråd og og det ble fastslått at staten betaler kostnadene. Det er derfor gratis for den enkelte å bruke konfliktråd. Det ble oppfordret til interkommunale løsninger. Ordingen ble underlagt Justisdepartementet som en del av strafferettspleien. Ordningen ble landsomfattende i 1994.

Statlig overtakelse av konfliktrådene

Fra 1. januar 2004 har Justisdepartementet fullt faglig og administrativt ansvar for 22 konfliktråd. Den nye organiseringen av rådene skal gi bedre tilgjengelighet for publikum.

Konfliktrådenes potensial som alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner har så langt ikke vært utnyttet godt nok. Lykkes man med å kanalisere flere saker til konfliktrådene, vil dette kunne avlaste domstolene. Samtidig vil dette ha en kriminalitetsforebyggende effekt ved at megling kan forhindre at konfliktene eskalerer og ender i lovbrudd.

Det har vært et klart ønske for omorganiseringen å gjøre konfliktrådsordningen mindre sårbar og mer funksjonsdyktig i forhold til oppgavene. Selv om antall konfliktråd reduseres fra 36 til 22, blir ordningen mer tilgjengelig bl.a. fordi det blir færre deltidsstillinger og flere ansatte ved det enkelte konfliktråd. Konfliktrådenes lokale forankring sikres gjennom at meglerne fortsatt oppnevnes for den enkelte kommune.

Samtidig med at staten overtar ansvaret for konfliktrådene, legges oppgaver som inntil 2004 har lagt fordelt i kommunene, hos Fylkesmannen og i Justisdepartementet til det nyopprettede Sekretariatet for konfliktrådene. Sekretariatet får etatsstyringsfunksjon overfor de 22 konfliktrådene, og vil samtidig ha et overordnet ansvar for den faglige utviklingen.

Sekretariatet for konfliktrådene ligger i Teatergata 5 i Oslo, og samlokaliseres med Konfliktrådene i Oslo og Akershus,
Justissekretariatene og Gjenopptakelseskommisjonen.
Kilde: odin.dep.no

Nettside: www.konfliktraadet.no

Statlig overtakelse av konfliktrådene

Fra 1. januar 2004 har Justisdepartementet fullt faglig og administrativt ansvar for 22 konfliktråd. Den nye organiseringen av rådene skal gi bedre tilgjengelighet for publikum.

Konfliktrådenes potensial som alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner har så langt ikke vært utnyttet godt nok. Lykkes man med å kanalisere flere saker til konfliktrådene, vil dette kunne avlaste domstolene. Samtidig vil dette ha en kriminalitetsforebyggende effekt ved at megling kan forhindre at konfliktene eskalerer og ender i lovbrudd.

Det har vært et klart ønske for omorganiseringen å gjøre konfliktrådsordningen mindre sårbar og mer funksjonsdyktig i forhold til oppgavene. Selv om antall konfliktråd reduseres fra 36 til 22, blir ordningen mer tilgjengelig bl.a. fordi det blir færre deltidsstillinger og flere ansatte ved det enkelte konfliktråd. Konfliktrådenes lokale forankring sikres gjennom at meglerne fortsatt oppnevnes for den enkelte kommune.

Samtidig med at staten overtar ansvaret for konfliktrådene, legges oppgaver som inntil 2004 har lagt fordelt i kommunene, hos Fylkesmannen og i Justisdepartementet til det nyopprettede Sekretariatet for konfliktrådene. Sekretariatet får etatsstyringsfunksjon overfor de 22 konfliktrådene, og vil samtidig ha et overordnet ansvar for den faglige utviklingen.

Sekretariatet for konfliktrådene ligger i Teatergata 5 i Oslo, og samlokaliseres med Konfliktrådene i Oslo og Akershus,
Justissekretariatene og Gjenopptakelseskommisjonen.
Kilde: odin.dep.no

Nettside: www.konfliktraadet.no

• Konfliktrådet i Hedmark

Basert på et utfordringsbilde med mange små og sårbare enheter vil det i 2019 etableres en organisasjonsmodell med 12 konfliktrådsledere for dagens 22 kontor.
Konfliktrådenes fremste henviser av saker, samt samarbeidspartner i oppgaveløsningen, er politi- og påtalemyndigheten. Av den grunn finner Sfk det hensiktsmessig å organisere konfliktrådene etter samme inndeling som de 12 politidistriktene, med én konfliktrådsleder med ansvar for konfliktrådskontorene innenfor hvert distrikt.
Kilde: Årsrapport, Sekretariatet for Konfliktrådene, 2018