Initiativet til opprettelsen av Forbrukerrådet kom fra kvinnebevegelsens og arbeiderbevegelsens organisasjoner. Sosialdepartementet oppnevnte 1. august 1952 et utvalg til å komme med forslag om hvordan et forbrukerråd burde organiseres og hvilke arbeidsoppgaver det burde ha. Utvalget leverte sin innstilling til Sosialdepartementet i 1953. Tre mulige organisasjonsformer ble vurdert, et privat forbrukerråd, et forbrukerråd tillagt sentraladministrasjonen og et frittstående forbrukerråd med offentlig finansiering. Resultatet ble et offentlig finansiert, frittstående forbrukerråd med et eget sekretariat.

I sine merknader slo utvalget fast at Rådet på eget initiativ selv måtte trekke opp nærmere retningslinjer for «det arbeid som i første rekke skal gjøres». Det prinsipp som senere alltid har ligget til grunn for Forbrukerrådets virksomhet ble knesatt:

Det er Rådet selv som trekker opp rammene for hva som er forbrukerpolitikk, og avgjør hvilke saker det vil beskjeftige seg med.

Forslaget om å opprette Forbrukerrådet ble oversendt Stortinget fra Sosialdepartementet i 1953. 7. juli ble opprettelsen enstemmig vedtatt etter en to timer lang debatt. Talerne understreket sterkt at Rådet måtte ha en fri og uavhengig stilling, og at denne frie stillingen også omfattet retten til selv å gi innhold til begrepet forbrukerpolitikk. Den formelle opprettelsen av Forbrukerrådet skjedde ved Kgl. resolusjon i september 1953. Vedtektene er senere revidert ved Kgl. resolusjoner en rekke ganger. Den mest vidtgående endringen som ga Forbrukerrådet den organisasjonsform og den styringsstruktur det i dag har skjedde i 1973, også som følge av et offentlig utredningsarbeid. Hovedinnholdet i endringene var opprettelsen av fylkesvise kontorer for å gjøre tilgjengeligheten av tilbudet bedre for publikum, og opprettelsen av et landsmøte som hovedsakelig besto av representanter for organisasjoner og fylkeskommuner.

Kilde: NOU 1995: 21 - Organisering av forbrukerapparatet
Opprettet ved St.vedtak 7.7.1953, jf. St.prp.nr.1, Tillegg nr. 11 for 1953 og Tillegg til budsj.innst.S.nr.92 for 1953. Vedtekter fastsatt ved kgl.res.11.9.1953.
Formål: Å fremme tiltak til beste for forbrukerne i samarbeid med institusjoner og organisasjoner som arbeider med oppgaver på samme virkefelt. Frittstående statlig institusjon med sete i Oslo.
______________________________________________

Forbrukerrådet - forvaltningsorgan med selvstendig stilling
Om Forbrukerrådet er å oppfatte som et direktorat er usikkert. Vår klassifisering her er basert på vurderingen gjort i boken "Sentraladministrasjonen" av Per Lægreid og Paul G. Roness fra 1983.

I NOU 1995: 21 - Organisering av forbrukerapparatet derimot, omtales den formelle statusen slik (s. 23-27):
«Rådets tilknytningsform til staten har alltid vært slik at Rådet ikke har vært underlagt statlig styring hva angår innholdet i forbrukerpolitikken og dermed Rådets arbeidsoppgaver. (Jfr. Stortingsdebatten i forbindelse med opprettelsen av Forbrukerrådet og tilsvarende debatter ved en lang rekke senere anledninger). Derimot har Forbrukerrådet administrativt vært underlagt de lover og retningslinjer som gjelder for administrasjonen av ulike statlige virksomheter. Det betyr at statlige budsjettregler, offentlighetslov og forvaltningslov gjelder for Forbrukerrådet. Forbrukerrådet kommer også inn under regelverk om Statens økonomiske ansvar, f.eks. i forbindelse med erstatningssaker, på samme måte som alle andre statlige etater.»

Videre:

«Forbrukerrådet er et forvaltningsorgan som ved kongelig resolusjon er gitt en frittstående stilling i forhold til departementet. Dette fremgår av vedtektene, der § 1 fastslår at FR skal være en frittstående institusjon og av den organisering som vedtektene fastslår (rådet, landsmøtet, forbrukerutvalgene, sekretariatet og forbrukerkontorene). FRs tilsatte er statstjenestemenn, og virksomheten er underlagt de statlige budsjettregler, offentlighetslov og forvaltningslov. Juridisk sett er FR en del av staten, og kommer slik sett inn under statens økonomiske ansvar.

I NOU 1989:5 En bedre organisert stat, (s. 94) er denne typen forvaltningsorganer omtalt slik: «Forvaltningsorganformen brukes også for en del av virksomheten/funksjoner der det gjennom regelverk og budsjettmessig behandling markeres og tilrettelegges for at disse skal ha en særlig selvstendig stilling. Dette er virksomhet der denne selvstendige kompetansen likevel ikke defineres ved lov, men der den selvstendige stillingen fastsettes av Kongen. Disse virksomhetene er således en del av staten».

Forvaltningsorganer kan både være organer som utøver myndighet og som driver tjenesteyting.

Forbrukerrådet må sies å høre til den siste gruppen.»

Enheten overføres til Familie- og forbrukerdepartementet i 1956, trolig samme dato som dette departementet opprettes (jfr. Roness 1979, Tabell A7).

Enheten overføres dette året til det nyopprettede Forbruker- og administrasjonsdep. Endringen skjer i forbindelse med nedleggelsen av Fam. og forbrukerdep. altså 8. mai. 1972
(jfr. Roness 1979).

En omfattende endring som ga Forbrukerrådet en ny organisasjonsform og styringsstruktur, skjedde i 1973, som følge av et offentlig utredningsarbeid. Hovedinnholdet i endringene var opprettelsen av fylkesvise kontorer for å gjøre tilgjengeligheten av tilbudet bedre for publikum, og opprettelsen av et landsmøte som hovedsakelig besto av representanter for organisasjoner og fylkeskommuner.

Veiledningstjenesten i heimstell med sine statsansatte heimkonsulenter i fylkene ble fra 1. juli 1973 overført fra departementet til Forbrukerrådet og dannet grunnlaget for utbyggingen av forbruker- og heimstellkontorene i fylkene (nå Forbrukerrådet i fylket). Samtidig ble heimstellkonsulentenes støtteapparat i fylker og kommuner - heimstellutvalg og heimstellnemnder - utvidet og gitt nye oppgaver som forbruker- og heimstellutvalg og forbrukernemnder. Fylkeskommunene fikk rett til å oppnevne delegat til landsmøtet, årsmøter og senere forbrukermøter ble etablert som samarbeidsorgan mellom forbrukerutvalg og nemnder. Senere fikk også organisasjonene i fylkene formell representasjonsrett og rett til å velge sin delegat fra fylket til landsmøtet.

Kilde: NOU 1995: 21 - Organisering av forbrukerapparatet

• Varefaktakomiteen

Stortingsproposisjon nr. 80 (1982-83) vedtok at Varefaktakomitéen skulle nedlegges fra 1.1.1984. Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Arbeidsoppgaver med merkeforskrifter ble overført til Forbrukerombudet, mens Forbrukerrrådet fikk ansvaret for arbeidet med frivillige deklarasjoner.

Forbrukerrådet nettobudsjetteres fra 1.7.2002 og blir et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten får et eget styre og nye vedtekter.

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2002 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

Forbrukerrådets veilednings- og meglingstjeneste samlar tenestene frå ti regioner til tre kontor, lokalisert i Tromsø, Stavanger og Skien.

På grunnlag av Difi-rapporten Gjennomgang av det statlege forbrukarapparatet frå våren 2015 har Forbrukarrådet nyleg vore gjennom ei omorganisering. Frå 1. mai 2017 er dei ti regionkontora grupperte om til tre større einingar i Tromsø, Stavanger og Skien. Endringa legg grunnlag for sterkare fagmiljø, høgare effektivitet og betre servicetilbod til forbrukarane. Forbrukarrådet har òg frå august 2017 etablert ei hospiteringsordning med tre–fem kontorplassar på Svalbard. Forbrukarrådet har i tillegg fått klarare arbeidsdeling internt ved at alt meklingsarbeid blir drive frå dei tre nye einingane, medan det interessepolitiske arbeidet og portalverksemda blir drivne frå hovudkontoret i Oslo.

Se også Pressemelding, 27.01.2016 Nr: 16004 fra BFD: Omorganiserer Forbrukerrådet for å styrke tilbudet
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omorganiserer-forbrukerradet-for-a-styrke-tilbudet/id2472071/

• Forbrukertilsynet

Omstilling i forbrukerapparatet
Fra 1. januar 2021 blir klagebehandlingstilbudet samlet hos Forbrukertilsynet, mens Forbrukerrådet skal rendyrkes som forbrukerne sin interesseorganisasjon.