Historikk
Amtmannens veitilsyn hjemlet i instruks 07.02.1685. Ved veiloven 28.07.1824, kfr. lov 15.09.1851, ble bestyrelsen av veivesenet overordnet veiinspektører og amtsveimestre, endelig overlatt amtmannen. Tilleggslov 26.06.1893 åpnet for gjennomføring av en kombinert administrasjon av statens og amtkommunens veivesen med amtsingeniører (fra 1919 overingeniør) i nesten alle amt. Lov 21.06.1912 etablerte amtsveistyret (fylkesveistyret). Amtsingeniøren med den teknisk/faglige ledelse ble ansatt av departementet etter innstilling av amtsveistyret. For hovedvegenes vedk. sto amtsingeniøren direkte under sentraladm.

Rundt amt-/overing., senere kalt veisjef, har det vokst frem et eget kontor - vegkontoret - for de daglige forretninger (kgl.res. 01.07.1960, instruks for vegsjefene, kgl.res. 15.12.1972 vedr. instruks for vegadm. i distriktene av 22.12.1972, endret 11.05.1984 og 07.08.1990). Etter vegloven 21.06.1963 var fylkesutvalget eller et spesielt valgt fylkesvegstyre fortsatt vegmyndighet for fylkesvegene med fylkestinget som overordnet beslutningsorgan. En ny utvikling var at avgjørelsesmyndighet i større grad ble delegert til vegkontorene, som foresto fellesadm. av riks- og fylkesvegene. Ved lover 28.01.1977 og 30.06.1978 ble det foretatt endringer i vegloven. Vegkontoret i fylket skal gjennom Vegdir. være Samferdselsdept. fagorgan - og tilsvarende fylkeskom. fagorgan. Vegsjefen var underlagt Vegdirektoratet i riksvegsaker og fylkesutvalget i fylkesvegsaker.

Amtmannens befatning med motorvognsakene går tilbake til slutten av 1800-tallet. Sakene lå i perioden 1913 - 1960 vesentlig under Statens bilsakkyndige og politiet. Fylkesvegsjefen ble i 1960 de sakkyndiges overordnete; fra 1977 også faglig med det nye etatsnavnet biltilsynet; fra 1995 trafikkstasjoner. 01.01. 2003 ble organiseringen med ett vegkontor i hvert fylke erstattet med et regionvegkontor i hver av Vegvesenets fem regioner.

Kilde: Arkivportalen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(25310)

• Vegproduksjon AS

Produksjonsvirksomheten, som før var en del av Statens vegvesen, er skilt ut som et eget aksjeselskap, Vegproduksjon AS, eid av Samferdselsdepartementet. (Selskapet skifter 20. februar 2003 navn til Mesta AS - (www.mesta.no)).
Forvaltningsdelen blir værende igjen, under samme navn; Statens vegvesen.

Fra 1. januar 2003 er Statens vegvesen organisert på en ny måte. Landet er nå delt inn i fem regioner som erstatter den tidligere fylkesvise organiseringen av etaten.

Region 1 Øst
Region 2 Sør
Region 3 Vest
Region 4 Midt-Norge
Region 5 Nord

Regionene er delt inn i fire til sju distrikter. Til sammen utgjør dette 30 distriktsvegkontor som bl.a. blir kommunenes samarbeidspartner.Produksjonsvirksomheten, som før var en del av Statens vegvesen, er skilt ut som et eget aksjeselskap, Vegproduksjon AS, eid av Samferdselsdepartementet. Selskapet skifter 20. februar 2003 navn til (http://www.mesta.no/)Mesta AS

• Vegdirektoratet

Ny organisasjonsstruktur
Statens vegvesen innførte fra 01.01.2010 en ny organisasjonsstruktur. Den nye organiseringen er et resultat av en omfattende prosess hvor etaten har tilpasset seg forvaltningsreformen**. I tillegg har det vært et mål å utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å møte framtidas utfordringer ved å ha økt fokus på at tjenester skal leveres på en enhetlig og kvalitetsmessig god måte. Videre har det vært viktig å utvikle en organisasjon som effektivt forvalter menneskelige og økonomiske ressurser. Statens vegvesen har beholdt den desentrale organisasjonsstrukturen.

Hovedprinsippene for organiseringen er at regionene har fått et mer operativt utførende ansvar. For å sikre effektive og enhetlige leveranser er nå trafikant- og kjøretøyområdet etablert som egen enhet i regionene. Regionene er ansvarlige for sams vegadministrasjon og det er etablert en avdeling i hvert fylke som ivaretar riksveg og fylkesveg.
Statens vegvesen søker å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo. Ved etablering av nye organisatoriske enheter eller stillinger vurderes det om det er hensiktsmessig å flytte disse ut av Oslo. Eksempelvis har enheten for nasjonal vegdatabank blitt flyttet til Trondheim, og deler av direktoratets anskaffelsesfunksjon etableres nå på Hamar. Etaten har i årene framover et behov for å sikre kritisk og tilstrekkelig kompetanse. Det er derfor nødvendig å kunne utnytte kompetanse fra hele landet.

Målsettingen for omorganiseringsarbeidet har vært å etablere en effektiv og enhetlig organisasjon. Støttefunksjonene som tidligere var lagt til en region, er nå i hovedsak organisert som nasjonale enheter i Vegdirektoratet. Disse har det faglige ansvaret innenfor områder som IKT, personal, økonomi, strategi og administrasjon, samt forskning og spesiell fagkompetanse. Støttefunksjonene er fortsatt i stor grad lokalisert i regionen.

Kilde Prop. 1 S, 2010-2011, s. 75-76

Tilsynsfunksjonen - Veitilsyn:
Etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 01.01.2010 ble den operative delen av Vegvesenet lagt til det regionale nivået. Vegdirektoratet ble endret til å inneha landsdekkende støtte- og kompetanseenheter, i tillegg til myndighets- og forvaltningsenheter for styring i vegsektoren. Dette innebærer at integritets- og habilitetsspørsmål ikke vil utgjøre store utfordringer når tilsynsfunksjonen legges direkte under vegdirektøren, og således ikke inngår i etatens normale linjeorganisering.

En organisering av tilsynsfunksjonen som beskrevet over, vil etter Samferdselsdepartementets vurdering være mer effektiv og gi et minst like godt resultat som om det ble opprettet et selvstendig organ for tilsyn med veginfrastrukturen. Organiseringen av tilsynsfunksjonen innebærer at Vegdirektoratets tilsynsoppgaver med veginfrastrukturen samles og utvikles i en egen enhet, med myndighet til å gjennomføre tilsyn med riks-, fylkes- og kommunalt vegnett. Tilsynsoppgavene knyttet til infrastruktur skal skilles tydelig fra andre oppgaver som Statens vegvesen utfører. En slik organisering som del av Vegdirektoratet vil dekke mange av de samme faglige oppgavene som et uavhengig tilsyn ville gjort, og vil i langt mindre grad føre til et behov for oppbygging av dobbel kompetanse både i en tilsynsenhet og hos vegstyresmaktene.

Kilde: Prop. 1 S Samferdselsdepartementet 2010-2011, s. 69-70


** Forvaltningsreformen
Fra 1.1.2010 skal det gjennomføres en forvaltningsreform. Arbeidet med reformen har inneholdt vurdering av gjeldende fylkesinndeling, vurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og gjennomgang av den regionale statlige forvaltningen. Per 1.1.2010 vil fylkeskommunene og Oslo kommune få tilført flere oppgaver. Det vil ikke skje endringer i regional inndeling fra 2010.

• Saksnummer Stortinget sakid=(75758)
• Saksnummer Stortinget sakid=(67739)
• Saksnummer Stortinget sakid=(73624)

Samferdselsdepartementet legger i Prop. 79 L (2018-2019) fram forslag til endringer i veglova mv. som følger opp beslutningen om at fylkesveiadministrasjonen skal overføres fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Det legges fram forslag til endringer i veglova som opphever bestemmelsene om den felles veiadministrasjonen for riksveiene og fylkesveiene i loven, også kalt sams vegadministrasjon. Departementet foreslår videre endringer i loven som endrer den lovfestede organiseringen av Statens vegvesen i regioner, til en mer nøytral regulering av etaten i loven.

Statens vegvesen, består av et direktorat og seks fagdivisjoner, og ledes av en vegdirektør. Vegdirektoratet er det øverste forvaltningsnivået og ligger i Oslo. Divisjonenes har sine hovedkontor spredt ut over landet.