• Saksnummer Stortinget sakid=(7609)

Sametinget ligger i Karasjok, men har kontorer i Kautokeino, Nesseby, Tromsø, Tysfjord, Harstad og Snåsa

Historikk:

Stortinget vedtok i november 1978 å demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold. Motstanden til utbyggingen av vassdraget ble det som satte fortgang i utviklingen av samiske rettigheter i Norge.

Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og utlandet. Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å imøtegå samenes krav. Samerettsutvalget kom med sin første delinnstilling allerede i 1984, og denne la grunnlaget for Stortingets vedtak i 1987 om en egen samelov og dermed opprettelsen av Sametinget.

Sametinget ble første gang ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H. M. Kong Olav V.
Internett: www.samediggi.no/

I St prp nr 1 (1998-99) ble det foreslått at bevilgningen til eksisterende poster under kapittel 540 Sametinget skulle samles på én 50-post. Bakgrunnen for dette forslaget var at Sametinget skulle gis en større budsjettmessig frihet gjennom nettobudsjettering.
Se også St prp nr 1 Tillegg nr 5 (1998-99) Overgang til nettobudsjettering for Sametinget

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 1999 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

Underliggende råd del av Sametingets administrasjon; organisert som avdelinger. Pr 2009 har Sametingets
adminstrasjon stedlige kontorer i Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Kåfjord, Tysfjord, Evenes og Snåsa.
Admistrasjonen har tre fagadelinger (pr. 2009):

Avdeling for rettigheter, næring og miljø,
Avdeling for opplæring, språk og kultur
Avdeling for administrasjon.

Ved regjeringsskiftet i oktober 2005 ble ansvaret for arbeidet med samer og nasjonale minoriteter overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Jf. opprettelsen av det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Sametingets administrasjon er organisert i 6 fagavdelinger som har ansvaret for politikkutvikling og forvaltningsoppgaver innenfor de ulike virkemiddelområdene i budsjettet:

- Plenumsstaben.
Ansvar og oppgaver er å ivareta den parlamentariske virksomheten på Sametinget, inkludert saksbehandling for plenumsledelsen og planlegging av komitémøter.

- Avdeling for oppvekst og opplæring
Ansvar for politikkutvikling innenfor avdelingens ansvarsområder, samt forvalter virkemidler innenfor sektorene barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning.

- Avdeling for næring, kultur og helse
Ansvar for politikkutvikling innenfor avdelingens politikkområde. Avdelingen forvalter virkemidler innenfor sektorene næring, kultur og helse.

- Avdeling for språk
Ansvar for politikkutvikling innenfor avdelingens ansvarsområder, samt forvalter virkemidler innenfor språksektoren, samarbeidsavtaler og andre tiltak.

- Avdeling for kulturminner, areal og miljø
Sametingets ansvar og arbeid innenfor kulturminnevern, areal- og ressursforvaltningen hviler på hensynet til det samiske folk og det mandatet som utgår fra det. I det daglige arbeidet framgår ansvaret også av ulike lover innenfor fagområdet, med plan- og bygningsloven som en sentral lov her.

- Avdeling for rettigheter og internasjonale saker
Ansvar for politikkutvikling innenfor avdelingens ansvarsområder, men bistår også andre avdelinger på alle fagfelt. Avdelingen har blant annet ansvaret for konsultasjonsavtalen og veiledning i tilknytning til denne. Avdelingen forvalter virkemidler innenfor sektorene rettigheter og internasjonale saker.

I tillegg til fagavdelingene har Sametinget følgende administrative enheter:
- Direktørens stab
- Avdeling for administrasjon
- Kommunikasjonsstab

Kilde: Sametinget.no