Sammendrag:

I dette notatet undersøkes det hvordan mål- og resultatstyring fungerer i praksis i norsk sentralforvaltning. Det fokuseres på målformulering, resultatindikatorer, resultatrapportering og resultatoppfølging. Det empiriske grunnlaget er en større spørreundersøkelse til alle statlige forvaltningsorganer som ble gjennomført i 2004. Med utgangspunkt i et strukturelt-instrumentelt perspektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv undersøkes variasjoner mellom forvaltningsorganene i bruk av mål- og resultatstyring. Studien avdekker at de generelle ideene i mål- og resultatstyringen i stor grad har blitt adoptert i norsk sentraladministrasjon, men også at den praktiske tilpasningen av mål- og resultatstyring varierer betydelig fra den idealtypiske modellen og har blitt omformet og tilpasset av de ulike forvaltningsorganene. Denne variasjonen kan særlig knyttes til kulturelle faktorer og omgivelsesforhold. Mål- og resultatstyring synes å fungere best for forvaltningsorganer som er unge og store, som fungerer under markedslignende forhold, og som rapporterer om høg grad av gjensidig tillit mellom forvaltningsorganet og overordnet departement.