Performance Management in Practice - the Norwegian Way.

Forfatter
Lægreid, Per og Paul G. Roness, Kristin Rubecksen.

Årstall
2005

Utgiver
Bergen: Rokkansenteret. Notat 8-2005.

Publikasjonstype:
Notat

Fulltekst:
https://bora.uib.no/bitstream/1956/1335/1/N08-05%5b1%5d.pdf

Omtale:
https://bora.uib.no/handle/1956/1335

Kommentar:
Finnst også som tilnærma lik versjon i tidsskriftet Financial Accountability and Management 22(3)August 2006, 0267-4424, og som særtrykk nr.9 (2006) ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB.

Antall sider:
43

ISSN-nummer:
1503-0946

Publiseringsspråk:
Engelsk

Land publikasjonen kommer fra:
Norge

NSD-referanse:
2026

Disse opplysningene er sist endret:
2007-09-04 13:51:18.263


Horisontal dimensjon
  • Stat
  • Departement
  • Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
  • Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
  • Forvaltningsbedrift
  • Andre ordinære forvaltningsorgan
Publikasjonens datagrunnlag
  • Primærdata
  • Kvantitativ
  • Spørreskjema
  • Komparativ mellom forvaltningsnivå
Land som er gjenstand for studien
  • Norge
Verkemiddel i den operative styringa av ststlege verksemder
  • 2.1 Formell styringsdialog
Studieoppdrag
  • Forskning
Studietype
  • Effektstudie/implikasjoner/resultater
Type effekt
  • Strukturelle og styringsmessige effektar
Sektor (cofog)
  • Staten generelt

Sammendrag
I dette notatet undersøkes det hvordan mål- og resultatstyring fungerer i praksis i norsk sentralforvaltning. Det fokuseres på målformulering, resultatindikatorer, resultatrapportering og resultatoppfølging. Det empiriske grunnlaget er en større spørreundersøkelse til alle statlige forvaltningsorganer som ble gjennomført i 2004. Med utgangspunkt i et strukturelt-instrumentelt perspektiv, et kulturelt-institusjonelt perspektiv og et omgivelsesperspektiv undersøkes variasjoner mellom forvaltningsorganene i bruk av mål- og resultatstyring. Studien avdekker at de generelle ideene i mål- og resultatstyringen i stor grad har blitt adoptert i norsk sentraladministrasjon, men også at den praktiske tilpasningen av mål- og resultatstyring varierer betydelig fra den idealtypiske modellen og har blitt omformet og tilpasset av de ulike forvaltningsorganene. Denne variasjonen kan særlig knyttes til kulturelle faktorer og omgivelsesforhold. Mål- og resultatstyring synes å fungere best for forvaltningsorganer som er unge og store, som fungerer under markedslignende forhold, og som rapporterer om høg grad av gjensidig tillit mellom forvaltningsorganet og overordnet departement.