Sammendrag:

Norsk forvaltningsutvikling kjennetegnes ved skrittvise, sektorinitierte og etatsspesifikke omstillinger. Omstillingstakten har vært høy gjennom hele 1990-tallet. I løpet av dette tiåret ble det gjennomført omfattende organisasjons- og strukturendringer i staten. Det ble også tatt initiativ til en rekke store utredninger og planprosesser som beredet grunnen for nye reformer i 2000/2001. Omfanget av organisatoriske endringer som Regjeringen og Stortinget har hatt til behandling i løpet av høsten 2000/våren 2001 har knapt vært så stort tidligere i etterkrigstiden. Sumvirkningen av omstillingene på 1990-tallet og de beslutningene som er truffet i løpet av siste året, er at mange områder i forvaltningen er i ferd med å bli grunnleggende forandret. Forvaltningsutviklingen i stort synes å være preget av fristilling, deregulering med påfølgende reregulering, rendyrking av roller, overføring av oppgaver fra departementene og sammenslåinger på direktoratsnivå. Større regionale enheter, utlokalisering av statlige oppgaver, desentral sentralisering og etablering av individrettet, integrert offentlig forvaltning på lokalnivå i form av offentlige servicekontorer. I kjølvannet av den forvaltningsutviklingen som har funnet sted følger nye utfordringer i statsstyringen og nye omstillingstemaer blir aktualisert. Statskonsult legger i tråd med dette fram en rekke forslag til nærmere vurdering og eventuelle tiltak.