Sammendrag:

Notatet gir en foreløpig oppsummering av funn i en områdegjennomgang av statlig, men uavhengig myndighetsutøvelse. Fire utviklingstrekk blir kartlagt: Opprettelse av organer som er unntatt politisk instruksjon (formell uavhengighet), delegasjon av myndighet til underliggende organer der det forutsettes at instruksjons- og omgjøringsadgangen ikke skal benyttes (uformell uavhengighet), opprettelse av uavhengige klagenemnder, samt internasjonalisering av myndighetsutøvelsen. Disse trekkene er blitt så vidt omfattende at den normative hovedmodellen for myndighetsutøvelse, dvs. at politisk nivå har adgang til styring og kontroll av alle forvaltningsvedtak, er kommet under press. Kartleggingen viser også at underliggende organers uavhengighet ofte ikke er klart regelfestet, uavhengighet er ofte underforstått og antas å følge av opprettelsen av organet, av organets natur mv.