Sammendrag:

Studien tar for seg endringer i folkehøgskolens forhold til staten over tid. Den går inn i tre ulike sammenvevingsprosesser hvor folkehøgskolens forhold til staten har blitt utfordret. I disse prosessene er det enkelte saker som skaper konflikt, og konfliktene tilskrives en prinsipiell betydning av folkehøgskolen: de er konflikter som vekker frihetsbegrepet.
Studien har vist at folkehøgskolens syn på frihet har endret seg historisk. Både i 1919 og i 1949 anså folkehøgskolen friheten som sikret ved å holde avstand til staten. I 2002 er tendensen at det er i nærhet til staten at folkehøgskolens frihet sikres. Folkehøgskolen har gjennom disse konfliktene utvist en motstandkraft mot statlig påtrykk.

Hensikten med studien har vært todelt. For det første ønsker jeg å bidra med empiriske undersøkelser av folkehøgskolene i nyere tid, da dette er mangelvare innenfor samfunnsvitenskapen.
For det andre vil jeg nærme meg forholdet stat-organisasjoner med organisasjonen som utgangspunkt, og ved hjelp av frihetsbegrepet undersøke hvordan folkehøgskolens har utvist motstand mot statlig påtrykk.