Gabrielsen, Hanne (2007):
Eierskapsmeldingen: Brudd eller kontinuitet: Et studie av hovedtrekkene i norsk eierskapspolitikk i lys av to teoretiske perspektiver
Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/14732/Masteroppgavex-xHannexGabrielsen.pdf
Omtale:
https://www.duo.uio.no/handle/123456789/14732?show=full
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
2947
Disse opplysningene er sist endret:
15/1 2013
Horisontal dimensjon:
- Heleide statsaksjeselskap
- Særlovsselskap
- Statsforetak
- Statsaksjeselskap (deleigd; majoritet)
Sammendrag:
Studien er en empirisk basert analyse av hovedtrekkene i henholdsvis norsk eierskapspolitikk og av St.meld.nr.13. 2006 2007 Et aktivt og langsiktig eierskap . Studiens hovedspørsmål kan deles i to. For det første undersøker jeg hvilke faktorer som forklarer utviklingen i henholdsvis eierskapspolitikken og eierskapsmeldingen. For det andre undersøker jeg hvorvidt meldingen representerer brudd eller kontinuitet med hovedtrekkene i norsk eierskapspolitikk. Studien viser at eierskap kan inndeles langs en finansiell industriell dimensjon og en reaktiv proaktiv dimensjon. Jeg viser at staten er en industriell eier blant annet fordi den har en høy eierandel i mange selskaper. Fra 1980-tallet har man imidlertid sett en utvikling mot et reaktivt industrielt eierskap med klare trekk av å være inspirert av det finansielle reaktive- og proaktive eierskapet. For å vurdere hva som er med på å forklare utviklingen benytter jeg instrumentelle og institusjonell teori. Jeg argumenterer for at en teori ikke kan forklare alt, men at de sammen belyser eierskapspolitikk på en god måte. Analysen tyder på at eierskapsmeldingen både representerer brudd og kontinuitet med de historiske hovedtrekkene. Kontinuitet fordi den viderefører Arbeiderpartiets tradisjoner fra etterkrigstiden med tette bånd mellom virksomhet og stat. Brudd fordi den har en rekke momenter som bryter med hovedtrekkene etter 1980-tallet. Jeg argumenterer for at dette kan ses som to stiavhengigheter som drar Arbeiderpartiet i hver sin retning.