Sammendrag:

Denne oppgaven analyserer hvordan departementenes strukturelle og demografiske organisering har utviklet seg i perioden 1976-2006 og hvordan struktur og demografi kan påvirke tjenestemennenes kontaktmønster. Det fokuseres på utviklingen i hovedfunksjoner, stillingsnivå, kollegiale organer, kjønn, utdanningsbakgrunn og tjenestetid for departementene samlet og hvert enkelt departement. Det drøftes i hvilken grad struktur og demografi har betydning for tjenestemennenes kontakt med politisk ledelse, andre departementer og interesseorganisasjoner, og hvordan dette har endret seg over tid. Oppgaven er en kvantitativ analyse av Departementsundersøkelsene i 1976, 1986, 1996 og 2006. Det teoretiske rammeverket er et instrumentelt perspektiv og virkemiddelmodell. Analysen viser at departementene har vært preget av både stabilitet og endring. Graden av endring varierer mellom departementene, og det har vært størst grad av endring i Fiskeridepartementet. Det har vært størst endringer i kvinneandelen og de strukturelle variablene, mens den gjennomsnittlige tjenestetiden har holdt seg stabil over tid. Hovedtrenden er at det har blitt økt strukturell og demografisk stabilitet over tid. Det forekom størst grad av endring fra 1976 til 1986. Tjenestemennenes kontaktmønster påvirkes av struktur, demografi og grad av endring. Hovedtendensen er at tjenestemennenes strukturelle posisjon forklarer mest av variasjonen i kontaktmønsteret. Kontaktmønsteret påvirkes ikke bare av kjennetegn ved den enkelte tjenestemann, men også kjennetegn ved departementet de jobber i. Dersom strukturelle og demografiske variabler skal brukes som virkemidler for å påvirke tjenestemennenes kontaktmønster, viser analyseresultatene at det er viktig å ta hensyn til hvordan effektene har endret seg og hvordan kontaktmønsteret påvirkes av kjennetegn ved både tjenestemennene og departementene.