Sammendrag:

Denne studien søker en bedre forståelse av utforming og bruk av landkunnskap i utlendingsforvaltningen og hvordan tettere europeisk integrasjon kan tenkes å innvirke på feltet. Fokus i studien ligger på Landinfo som kunnskapsleverandør til beslutningstakere i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Oppgaven har en todelt problemstilling. På den ene siden ligger innhenting og bearbeiding av landinformasjon, hvor Landinfos deltakelse i internasjonale fora er spesielt interessant. På den andre siden ser studien på hvordan denne landkunnskapen benyttes i UDI og UNE. Dette er viktig for å forstå hvordan en eventuell informasjonsharmonisering på europeisk nivå kan påvirke beslutningsadferd i norsk forvaltning. Som teoretisk rammeverk er liberal intergovernmentalisme, organisasjonsteori og epistemiske grupper (epistemic communities) valgt som tilnærminger. Empirisk materiale er samlet inn hovedsakelig gjennom intervjuer med representanter i Landinfo, UDI og UNE. Empiriske hovedfunn er at Landinfos rolle først og fremst ser ut til å være knyttet til nasjonale strukturer. Studien viser videre at Landinfo er en ressurssterk landinformasjonsenhet sammenlignet med andre land. Deltakelse i internasjonale fora bidrar til å knytte kontakter, gi innblikk i nye kilder og til dels få tilgang til ny kunnskap. Beslutningstakerne brukes landrapporter fra Landinfo mye i de deler av vedtak som omhandler landkunnskap. En informasjonsharmonisering på europeisk nivå antas derfor å få betydning for beslutningstaking på nasjonalt nivå.