Sammendrag:

Denne masteroppgaven handler om de politiske og administrative sidene ved vegplanlegging, og har en empirisk tilnærming til temaet. Veg er et politisk anerkjent satsningsområde, og det er flere store vegplanleggingsprosjekter på gang i Norge. I utbyggingen av nasjonale vegstrekninger, det vil si riksveger og Europaveger, utarbeides planene av Statens vegvesen, men plandokumentene må vedtas i kommunestyret i hver enkelt kommune. Dette skjæringspunktet mellom det statlige og det lokale forvaltningsnivået definerer rammen for studiens spillerom. Studien er en casestudie, og tar for seg sentrale hendelser fra planprosessens siste faser i Sør-Fron kommune. I 2011 ble siste del av reguleringsplanen for ny E6 vedtatt i kommunestyret, og planfasen er nå forbi. Oppgaven tar sikte på å forklare sentrale trekk og hendelser mot det endelige planresultatet, og problemstillingen er: Hva er sentrale kjennetegn ved prosess og organisering på vegen mot planresultatet i nasjonale vegplanleggingsprosjekter, og hvordan påvirker de nevnte aspektene det endelige planproduktet i Sør-Fron kommune? Studien forsøker å vise sentrale elementer fra de tre første fasene i Howlett m. fl. sin policysirkel; agendasettingsfasen, policyformuleringsfasen og avgjørelsesfasen. Først blir det vist hvordan utbygging av E6 gjennom Gudbrandsdalen ble satt på agendaen, og dette forklares ved hjelp av Kingdons agendasettingsteori. Videre forsøker studien å gå bredt ut og peke på sentrale administrative kjennetegn ved Statens vegvesen, for å belyse regler og rutiner som preger møtet mellom vegetaten og det lokale publikumet i policyformuleringsfasen. All kontakt er regulert gjennom Plan- og bygningsloven, og ved hjelp av instrumentell teori forklares det på hvilken måte regelstyringen er med og påvirker det endelige planresultatet. Deretter konsentreres fokuset og studien belyser uenigheten mellom Statens vegvesen og Sør-Fron kommune på strekningen Augla - Strand, i det som kan defineres som avgjørelsesfasen. Institusjonell teori benyttes for å forklare trekkene som førte til det endelige planresultatet på strekningen, for det viser seg at Statens vegvesen er tilbøyelig til å gjøre skjønnsbaserte vurderinger lokalt. Det skjønnsbaserte viser seg å være sentralt og viktig i E6 forum også; forumet er et informasjonsorgan der deltakerne er Statens vegvesen, politikere fra de ulike kommunene som til en hver tid er berørt og involvert i planlegging av E6 på strekningen Biri-Otta, representanter fra brukerorganisasjoner, regionale næringsforeninger og Oppland fylkeskommune. Endelig spisses fokuset ytterligere, og studien tar for seg utvalgte interessers deltakelse og grad av påvirkning underveis i planarbeidet i Sør-Fron kommune. Det viser seg at interesser og verdier med en institusjonalisert posisjon og sterke bånd til flere forvaltningsnivåer har gode muligheter for å påvirke det endelige planproduktet. Samtidig viser oppgaven at det kreves en korrekt oppfattelse av den regelstyrte planprosessen for å drive vellykket påvirkning underveis.