FORVALTNINGSDATABASEN

Direktoratet for økonomistyring (2012):

Kartlegging av årsrapporter 2012

Oslo, Direktoratet for økonomistyring

Publikasjonstype:

Rapport

Fulltekst:

http://dfo.no/Documents/FOA/publikasjoner/rapporter/Rapport_arsrapport_2012_ferdig%20(L)(71952).pdf

Omtale:

http://dfo.no/no/Styring/Publikasjoner-og-rapporter/Rapporter/Rapport-22014-Kartlegging-av-arsrapporter-2012/

Antall sider:

47

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

3144

Disse opplysningene er sist endret:

13/5 2015

Horisontal dimensjon:

Sammendrag:

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har kartlagt innholdet i statlige virksomheters årsrapporter som er skrevet forut for fastsettelsen av de nye kravene til årsrapport med årsregnskap gjeldende fra og med årsrapporten for 2014. Kartleggingen er et svar på oppdrag i tildelingsbrev fra Finansdepartementet for 2014.

Kartleggingsrapporten gir et bilde av det faktiske innholdet i årsrapportene for 2012. Dette skal blant annet danne et utgangspunkt for senere evalueringer av virkningene av de nye regelverkskravene. Dokumentstudiene som ligger til grunn for kartleggingen omfatter et utvalg på 77 statlige virksomheters årsrapporter og årsregnskap for 2012. For å undersøke i hvilken grad årsrapportene formidler en type innhold som vi kan forvente å finne i framtidige årsrapporter er disse gjennomgått etter en kartleggingsliste bestående av 73 punkter. Punktene er sortert etter del I-VI slik det framgår av bestemmelsene om økonomistyring i staten. Utvalget er valgt for å sikre at virksomhetene representerer variasjonen i statlige virksomheter med utgangspunkt i forhold som departementstilknytning, tilknytningsformer, hovedformål og størrelse. For å supplere dokumentstudiene er det i tillegg sendt en spørreundersøkelse til alle statlige virksomheter og departementer om opplevd nytteverdi og bruk av årsrapport og årsregnskap skrevet forut for de nye kravene.

Hovedfunnet ved dokumentstudiene er at statlige virksomheter i liten grad og med lite omfang kan sies å omtale eller gi vurderinger av oppnådde bruker- og samfunnseffekter. Selv om samtlige årsrapporter inneholder virksomhetenes resultatredegjørelser er disse først og fremst volum- og kvalitetsorientert rapportering av gjennomførte aktiviteter eller produksjon/tjenesteleveranser. Bruken av styringsparametere reflekterer samme tendens. Mange årsrapporter redegjør for bruk av innsatsfaktorer, men det er få sammenkoblinger med oppnådde resultater. Mange av årsrapportene presenterer resultater bruker tidsserier i presentasjonen av resultater, men svært få utfører sammenligninger og vurderinger på tvers av statlige virksomheter. Alle ovennevnte tendenser sammenfaller med resultater fra en mindre kartlegging DFØ utførte i 2010 av årsrapporteringen for 13 virksomheter for 2008.

Hovedfunnene fra spørreundersøkelsen er at både departement og virksomhet anser årsrapporten som et viktig styringsdokument rangert etter tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Omlag halvparten av virksomhetene og de fleste tilsatte i departementene er positive til nytteverdien av årsrapporten relativt til innsatsfaktoren. Respondentene opplever at årsrapporten er nyttig for oppfølging av resultatkrav i tildelingsbrevet. Respondentene er nøytrale til årsrapportens nytteverdi innenfor områdene ressursbruk, formidle funn fra evalueringer, virksomhetens interne styring og flerårig styring. Det er flere i virksomhetene og departementene som er negative enn positive til årsrapportens nytteverdi når det gjelder å sammenligne resultater med andre virksomheter.

I høringsnotatet om forslag til nye krav fra desember 2012 ble det slått fast at målene med standardisering av årsrapport og årsregnskap var (1) å legge bedre til rette for strategisk styring, (2) forenkle arbeidet med utarbeiding av årsrapportene, (3) gjøre innholdet lettere tilgjengelig for brukerne og (4) gi bedre grunnlag for sammenlikninger over tid og på tvers av statlige virksomheter. DFØ har lagt opp til at en framtidig evaluering av de nye kravene skal ta utgangspunkt i disse målene. Målene har derfor også dannet et utgangspunkt for kartleggingen. DFØ råder Finansdepartementet til å foreta en evaluering av de nye kravene i løpet av andre halvdel 2016. I løpet av første halvår 2016 vil departementer og underliggende virksomheter ha erfaring fra utarbeidelse og behandling av årsrapporter for to år.

DFØ vil videreutvikle sine anbefalinger til hvordan årsrapportene skal utarbeides etterhvert som vi f˚ar et bredere erfaringsgrunnlag i kontakt med departementer og virksomheter. DFØ ser det som sannsynlig at det også er nødvendig å videreutvikle og justere krav i R-115 til årsregnskap før den foreslåtte evalueringen i 2016.