Sammendrag:

Denne studien tar for seg problemstillingen: "Hvilke organisatoriske endringer har blitt foretatt i Justis- og beredskapsdepartementet etter terrorangrepene 22. juli 2011 og frem til 2016? Hvordan kan endringene forklares?" Problemstillingen inkluderer en beskrivende og en forklarende del. Fokuset er rettet mot JDs interne- og eksterne formelle organisering, interne og eksterne prosedyrer og demografi. Denne studien vil vise at JD har vært gjenstand for flere små endringer, som samlet har utviklet departementet betraktelig på samfunnssikkerhetsfeltet (2011-2016). De mest radikale endringene har funnet sted i departementets sentrale avdelingsstruktur og ledelsesstruktur. Studien vil belyse at det er utfordrende å implementere virkemidler for å sikre samordning på tvers av sektorer, og at dette synes å være en konsekvens av tradisjonelle organiseringsprinsipper i statsforvaltningen, deriblant ministerstyreprinsippet. Samtidig vil studien vise at endringene ikke har vært en direkte konsekvens av hendelsene alene, men interne og eksterne utredninger i tiden etter. Jeg vil også vise at man ved å benytte to forklarende perspektiver (et instrumentelt og et institusjonelt) kan utvikle en teoretisk forståelse for endring i store offentlige organisasjoner. Perspektivene har ulike syn på organisasjoner og grunnleggende handlingslogikk og gir dermed gitt ulike forklaringer på endring og hvordan politikk forekommer. Dette har gjort analysen interessant fordi flere sider av studieobjektet har blitt forklart. Den forklarende delen vil også vise at det er vanskelig å etablere overordnede prinsipper eller retningslinjer på samfunnssikkerhetsfeltet. Selv om endring planlegges ut fra en rasjonell instrumentell tankegang, vil implementeringen av disse innebære en endring av kultur, holdninger og tradisjoner. Dette synes å være vanskelig å endre på bakgrunn av politiske styringssignaler alene, selv etter alvorlige hendelser som terrorangrepene 22. Juli 2011.