FORVALTNINGSDATABASEN

Endresen, Ola Torstein (2020):

Helsesektoren – fra velferdsstatens dronning til foretak. En WPR-analyse av helsereformer inspirert fra økonomiske perspektiver.

UiT Norges arktiske universitet, Institutt for samfunnsvitenskap

Publikasjonstype:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Fulltekst:

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/18658/thesis.pdf

Omtale:

https://hdl.handle.net/10037/18658

Antall sider:

107

Publiseringsspråk:

Norsk

Land publikasjonen kommer fra:

Norge

NSD-referanse:

4751

Disse opplysningene er sist endret:

7/10 2021

Horisontal dimensjon:

Sammendrag:

Helsesektoren har i takt med andre deler av offentlig sektor møtt radikale endringer i form av en rekke reformer de siste årene. Helsesektoren ble i en artikkel av Finn Henry Hansen i 1979 karakterisert som velferdsstatens dronning. Sykehuset var et sentralt bilde på velferd. Dronningen skulle møte motstand, men ikke abdisere. Hennes majestet ble problematisert som kostbar, men å senke ambisjonene hennes skulle vise seg enklere sagt enn gjort. Problematiseringene startet med kostnader og beveget seg mot styring, organisering og nye strukturer. Endringene var ikke eksklusivt forbeholdt helsesektoren, andre sektorer møtte liknende reformer. New Public Management er et rammeverk som forsøker å forklare verktøyene som slike endringer tar i bruk. Denne nye måten å tenke på fikk raskt et sterkt fotfeste. I dag er helseøkonomi et eget fag, som man kan ta både Bachelor- og Mastergrad i. Denne oppgaven analyserer hvordan disse endringene fant sted gjennom å undersøke problematiseringene bokstavelig talt, gjennom dokumenter der disse fremkommer. Den bygger på en metoden WPR (What’s the problem represented to be) lansert av statsviteren Carol Bacchi. Antagelsen som ligger til grunn er at vi styres gjennom problematiseringer, dermed gir det mening å studere slike fremstillinger. Et viktig premiss er at problemer er konstruksjoner. Dermed forsøker jeg gjennom denne analysen å vise at problematiseringene er nettopp konstruksjoner, men også hvordan de er konstruert. Tankegangen er at problemene kunne vært problematisert annerledes. Dermed kan det stilles kritiske spørsmål. Her vises det gjennom et paradigmeskifte der økonomisk teori fikk spillerom.