Christensen, Stian; Sulistiono, Kjersti (2023):
Opplevelse av motivasjon i den nye normalen: En casestudie fra Skatteetatens førstelinje
Inland Norway University
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
Omtale:
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/3076202
Antall sider:
134
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
5875
Disse opplysningene er sist endret:
22/8 2024
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Sammendrag:
Hjemmekontor i norsk arbeidslivssammenheng er ikke noe nytt. Muligheten for å jobbe borte fra arbeidsplassen har historisk sett vært forbeholdt en liten andel av arbeidsstyrken. Den massive bruken av hjemmekontor som tvang seg frem under pandemien har medført at en mye større andel av norske arbeidstakere, i ulik utstrakt grad, nå benytter seg av det som i mange sammenhenger er blitt kalt den nye normalen. Den nye normalen er så ny at den ikke har noen bestemt form, og mange bedrifter er fortsatt i en fase der det prøves ut og skal evalueres.
Denne kvalitative casestudien omhandler hvordan førstelinjeansatte i Skatteetaten opplever sin egen motivasjon i den nye normalen samt om det er noen forskjell i opplevelse av motivasjon mellom de stedlige og hybride ansatte.
Forskningens empiriske grunnlag er dannet gjennom intervju med 12 medarbeidere i etatens førstelinje. Som teoretisk rammeverk for analyse av våre funn valgte vi å benytte selvbestemmelsesteorien til Deci & Ryan (1985). Vi har tatt utgangspunkt i teoriens forståelse av ytre motivasjon, samt i hvilken grad de tre basale psykologiske behov tilfredsstilles eller utfordres. Forskningen ble utført med en abduktiv tilnærming slik at selvbestemmelsesteorien også ble benyttet som utgangspunkt for forskningens intervjuguide. Med disse rammene ønsket vi belyse følgende problemstilling:
Hvordan opplever de ansatte i Skatteetatens 1. linje egen motivasjon etter innføring av den nye normalen, og er det noen forskjeller i opplevelsen av egen motivasjon for stedlige og hybride ansatte?
Vi valgte i vår forskning å vektlegge opplevd ytre motivasjon, da vårt datamateriell ikke viste mange sammenhenger mellom informantenes opplevelse av motivasjon og det som SDT definerer som indre motivasjon. De ansatte kunne vise til mye opplevd autonom motivasjon. Dette omtales i SDT-rammeverket som motivasjon hvor de ansatte anser oppgaver som interessante, viktige eller gjenspeiler egne verdier. Det var også noen oppgaver de ansatte utførte med bakgrunn i belønning, straff, stolthet eller skyldfølelse, noe som SDT omtaler som kontrollert motivasjon.
SDT postulerer at tilfredstillelse av de basale psykologiske behovene er avgjørende for oppnåelse av autonom motivasjon. Vi inkluderte derfor disse behovene i vår forskning og fant følgende:
Autonomi opplevdes som styrket for alle ansatte når det gjaldt friheten til å kunne bestemme hvor arbeidsoppgavene ble utført. De hybride opplevde i stor grad at den nye normalen bidro til at private forpliktelser bedre lot seg forene med arbeidshverdagen. Når det gjaldt opplevelsen av autonomi knyttet opp imot arbeidsoppgavene og arbeidshverdagen fant vi at dette ikke var påvirket av hvorvidt man var stedlig eller hybrid, men heller var knyttet opp mot de ulike arbeidsoppgavene informantene utførte.
Hvorvidt man følte at man hadde nødvendig kompetanse for å utføre arbeidsoppgavene på en god måte, var også knyttet mot de ulike arbeidsoppgavene. De fleste av informantene opplevde imidlertid at den kompetansen ble utnyttet godt. Noe som tydelig kom frem i funnene våre var at den nye normalen har ført til færre uformelle arenaer for kompetansedeling, både for stedlige og hybride ansatte. De hybride opplevde i tillegg at de kunne gå glipp av uformell kompetansedeling ved å benytte hjemmekontor.
Når det gjaldt behovet for tilhørighet så viste våre funn at både kollegial- og organisatorisk tilhørighet opplevedes som god, men den nye normalen medførte at det visse dager i uken var få personer på kontoret. Nesten alle informantene uttrykte at dette påvirket det sosiale. Halvparten av de stedlige informantene følte allikevel at disse dagene ga økt arbeidsro, mens mange av de hybride følte et savn i forhold til det sosiale fellesskapet.
Vi fant få forskjeller i opplevd ytre motivasjon mellom stedlig og hybrid ansatte. Det var forskjeller knyttet til opplevelse av tilfredsstillelse eller provokasjon av de basale psykologiske behovene, men både stedlige og hybride så ut til å bli like påvirket av utformingen av den nye normalen. Færre mennesker på kontoret påvirket både stedlige og hybride, men det var forskjeller i opplevelsen av dette.