• Skogkontoret

En av tre "administrasjonsgrener"

Direktoratet ble opprettet ved stortingsvedtak 15.03.1957. Det som i realiteten skjedde, var at det kontoret i Landbruksdep. som bar navnet "Det offentlige skogvesen," ble omgjort til et frittstående direktorat (Ref. Håndbok for (http://www.riksarkivet.no/)Riksarkivet 1992;314). Lægreid og Roness (1983; 118) skriver at Direktoratet ble etablert i 1957; "da en del stillinger ble skilt ut fra Landbruksdepartementet."

Sjefen for Direktoratet for statens skoger fikk tittelen Statsskogssjef, til forskjell fra Skogdirektøren som var sjef for Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet.

Det nye direktoratet fikk i all hovedsak de samme arbeidsoppgaver som det gamle departementskontoret hadde hatt, dvs. forvaltningen av statens skoger, Opplysningsvesenets fonds skoger, statsallmenningene, statens høgfjell, statens jord i Finnmark og overoppsyn med bygdeallmenningene. I tillegg fikk det også overført de juridiske spørsmål vedrørende disse saksområdene fra Juridisk kontor i Skogdirektoratet og budsjett- og regnskapssaker vedrørende arbeidsfeltet fra Regnskapskontoret i Skogdirektoratet.

Skoginspektørene ble innlemmet i direktoratet, bortsett fra inspektøren for privatskogene. Inspektøren for privatskogene ble i stedet en stilling i Landbruksdepartementet, med ansvar ikke bare for privatskogene, men også for kommunale og fylkeskommunale skoger.

Det saksområdet som Direktoratet for statens skoger fikk i 1957, utgjorde i sin tid den vesentligste delen av arbeidsfeltet til Skogdirektøren under Indredepartementet, og etter 1900 var det også i lang tid den viktigste delen av saksområdet til Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet.

Kilder:
- Håndbok for Riksarkivet 1992; 314
- Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 158

OPPRETTELSE
Direktoratet for statens skoger ble opprettet ved stortingsvedtak 15.03.1957. I realiteten var det Kontoret for det offentlige skogvesen i Landbruksdepartementet som ble omgjort til et frittstående direktorat.

VIRKSOMHET
Direktoratet startet sin virksomhet 01.07.1957. De viktigste oppgavene var forvaltningen av statens skoger, benefiserte eiendommers skoger, derunder Opplysningsvesenets fonds skoger, statens jord i Finnmark, statsallmenningene og fjellstueeiendommene. I tillegg hadde Direktoratet overoppsyn med bygdeallmenningene og oppgaver innen forvaltning av jakt, fiske og naturvern på statens grunn. Juridiske og økonomiske spørsmål vedr. disse saksområdene overtok Direktoratet fra Juridisk kontor og Regnskapskontoret i Landbruksdepartementet.

ORGANISASJON
Administrativt var Direktoratet underlagt Landbruksdepartementet. Men det hadde eget styre. Sjefen for Direktoratet fikk tittelen Statsskogsjef til forskjell fra Skogdirektøren som var leder av Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet. I saker som gjaldt Opplysningsvesenets fornds skoger og andre embetsgårdsskoger lå departementsmyndigheten hos 1. prestegårdskontor i Kirkedepartementet.

UNDERLIGGENDE INSTANSER
Etaten besto på regionalt nivå av 3-4 skoginspektører. I tillegg var det egen inspektør for bygdeallmenningen. Inspektoratene ble gradvis avviklet fram mot 1992. Den lokale organisasjonen besto av et varierende antall skogforvaltninger. De hadde ansvaret for den daglige drift av eiendommene og for gjennomføringen av de forvaltningsoppgavene som tillå etaten. Ordningen med skoginspektører og skogforvaltninger går tilbake til 1896. Den erstattet en eldre ordning med forstmestere som hadde røtter tilbake til 1867.
_____________________________________________________________

FORLØPERE
Oppgavene rundt forvaltningen av statens skoger har sine røtter tilbake til 1814. Instanser som de viktigste oppgavene tidligere hadde sortert under var:
- 1814-1818 - 4, departement,
- 1819-1825 - Ekspedisjonskontoret i Finansdepartementet,
- 1826-1837 - Indrekontoret i Finansdepartementet,
- 1837-1845 - Kontoret for statens eiendommer i Finansdepartementet,
- 1846-1858 - Ekspedisjonskontoret i Finansdepartementet,
- 1858-1868 - Indrekontoret i Indredepartementet,
- 1868-1878 - 2. Indrekontor i Indredepartementet,
- 1878-1885 - Ekspedisjonskontoret i Finansdepartementet,
- 1885-1900 - 2. Indrekontor i Indredepartementet,
- 1900-1951 - Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet,
- 1951-1957 - Kontoret for det offentlige skogvesen i Landbruksdepartementet.

- 1875-1900 - En annen viktig forløper var det frittstående Skogdirektørembetet.

Blant forløperne er også enkelte midlertidige krisekontorer fra 1. og 2. Verdenskrig:
- 1917-1919 - Statens ved- og torvkontor,
- 1939-1940 - Statens ved- og torvkontor,
- 1941-1945 - Sentralkontoret for skogbruk og virkeshusholdning,
- 1942-1946 - Kontoret for innenlandsk brensel,
- 1942-1946 - Generatorbrensel og tjærekontoret,
- 1946-1957 - Tømmer- og trelastkontoret.

Kilde: Arkivportalen; S-4F-10688 - Direktoratet for statens skoger
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000001151498?ins=RA

• A/S Statens Trelastbruk

"Direktoratet for statens skoger" omorganiseres og omdannes til statsforetaket "Statsskog FS" Enheten mister sin status som direktorat, men ivaretar de samme oppgavene som tidligere (jfr. St.prp.nr.1. 1991/92 kap.1161, s.204).

"Direktoratet for statens skoger" omorganiseres til statsforetaket "Statsskog SF" Enheten mister sin status som direktorat, men ivaretar de samme oppgavene som tidligere (jfr. St.prp.nr.1. 1991/92 kap.1161, s.204).

Organisering pr 2002
Morselskapet Statskog SF omfatter den linjestyrte delen av organisasjonen, herunder grunneierfunksjonen med tilhørende distrikter og avdelinger.
Statskog konsern omfatter morselskapet Statskog SF og datterselskapene. Datterselskapene er organisert som hel- eller deleide aksjeselskaper.

Som statsforetak er Statskog SF et eget juridisk selskap. Statskog eies av staten og styres av Landbruksministeren gjennom foretaksmøtet. Adm. direktør har ansvaret for daglig drift og rapporterer til et styre med åtte medlemmer. Statskog har hovedkontor i Namsos. Grunneierfunksjonen er organisert i fire distrikt, og er representert ved 33 lokalkontor spredt over hele landet. Det forretningsmessige skogbruket drives i all hovedsak av driftsselskapet Statskog Borregaard Skogsdrift AS.

Statskog konsern har 185 ansatte, og er representert i 18 fylker og cirka 100 av landets kommuner.

Hovedkontoret for det gamle Direktoratet for statens skoger flyttes til Namsos i forbindelse med omdanningen til statsforetak.

• Saksnummer Stortinget sakid=(36369)

• Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo)

Forvaltningen av statens grunn i Finnmark inntil 1. juli 2006
Forvaltningen av statens grunn i Finnmark var inntil 1. juli 2006 underlagt Lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark, til daglig kalt jordsalgsloven. Primæroppgavene etter jordsalgsloven var salg og bortfeste av grunn, samt forvaltning av jakt og fiske. Forvaltningen ble utøvet av Jordsalgskontoret og jordsalgsstyret. Jordsalgskontoret var en avdeling i Statskog Finnmark,
lokalisert til Vadsø med 17 ansatte. Jordsalgsstyret besto av sju medlemmer med fylkesmannen i Finnmark som forskriftsbestemt leder.Som en oppfølging av Samerettsutvalget utredning av spørsmålet om retten til land og vann i Finnmark (NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur), vedtok Stortinget i 2005 Finnmarksloven. Ved etablering av Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 opphørte Statskogs virksomhet i Finnmark. Foretakets eiendommer i Finnmark ble i henhold til loven vederlagsfritt overført til den nye virksomheten. Som en konsekvens av overdragelsen av eiendommene ble det på ekstraordinært foretaksmøte 19.12.2006 foretatt en reduksjon av statens innskuddskapital i Statskog SF på 3,5 mill. kroner, fra 88,5 mill. kroner til 85 mill. kroner. Samtidig ble overkursfondet, som også er en del av statens opprinnelige innskudd ved opprettelsen av foretaket, redusert med 3,3 mill. kroner. Kapitalnedsettelsen representerer en tilbakebetaling til staten gjennom vederlagsfri overdragelse til ny eier på til sammen 6,8 mill kroner, tilsvarende de bokførte verdiene av Statskog SFs eiendommer i Finnmark.
Kilde: St.prp. nr. 69 2006-2007 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, s. 92
(http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-69-2006-2007-.html?id=466908)



Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo)
Statskogs posisjon som grunneier i Finnmark ble overtatt av den nye organisasjonen FeFo etter ikrafttredelse av
finnmarksloven 01.07.2006.
Finnmarksloven og etablering av FeFo har blitt til gjennom en lang og krevende prosess som skjøt fart med Alta-aksjonen tidlig på 1980-tallet med etablering av samerettsutvalget. Bakgrunnen for prosessen var uklarheter om samiske rettigheter tilknyttet grunnen i Finnmark. Stortinget vedtok 8. juni 2005 lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke, finnmarksloven. Finnmarksloven er det formelle grunnlaget og definerer rammene for FeFos arbeid innenfor de ulike arbeidsområdene.

FeFo er et eget rettssubjekt med et styre bestående av 6 representanter. Sametinget og Finnmark fylkeskommune har en særskilt rolle ved at de oppnevner styrerepresentantene. Tre oppnevnes av Sametinget og tre oppnevnes av Finnmark fylkeskommune for inntil 4 år. Representantene kan avsettes av det organ som har oppnevnt dem. Organet skal da oppnevne nye representanter. I tillegg til de 6 ordinære styremedlemmene har de ansatte en styrerepresentant med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

FeFo har ingen generalforsamling. Det er oppnevnt en kontrollkomite som skal se til at FeFo driver sin virksomhet i samsvar med finnmarksloven og annen lovgivning. Komiteen har tre representanter, lederen oppnevnt av staten, en oppnevnt av Sametinget og en oppnevnt av Finnmark fylkeskommune.
Kilde: www.fefo.no

NY ORGANISERING
Statskog går bort fra den geografiske organiseringen til fordel for fire virksomhetsområder. Virksomhetsområdene er Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv.

* Eiendom
Virksomhetsområdet Eiendom representerer Statskogs grunneierfunksjon og har ansvaret for all forvaltning, drift og utvikling av Statskogs eiendommer. Grunneierfunksjonen deles inn i følgende regioner:
- Troms
- Salten
- Helgeland
- Trøndelag/MøreØstlandet
- Sør- og Vestlandet
Med regionmodellen styrker Statskog den lokale og regionale beslutningsmyndigheten. Hver region har en leder som skal ivareta Statskogs utadrettede virksomhet i regionen, for eksempel overfor kommuner, friluftslivs- og miljøvernorganisasjoner og andre samarbeidspartnere. I de fleste regionene vil Statskog ha flere kontorer. Ansatte som tilhører virksomhetsområdet Eiendom vil også utføre oppgaver for de tre øvrige virksomhetsområdene.

* Energi
Virksomhetsområdet Energi arbeider med følgende aktiviteter:
- rettighetssikring på eiendommer med vind- og fallressurser
- prosjektutvikling vindkraft/egne fallressurser: meldinger,
- konsesjonssøknader, konsekvensutredninger
- sikre grunneierposisjonen gjennom avtaleinngåelse
- vurdere investeringer og investeringsposisjon
- samarbeid med andre grunneiere og aktører i kraftbransjen
- samfunnskontakt
- dialog med reindriftsnæringen og andre bruksrettshavere
- skjønnssaker
- metodeutvikling – avtaler og økonomiske modeller

* Skog
Virksomhetsområdet Skog har ansvaret for Statskogs skogbruk, samt strategisk kompetanse om skogen som ressurs.Dette omfatter blant annet:
- utvikling av Statskogs policy for skogbruket, blant annet
- innenfor miljø og ressursdisponering
- drift og utnytting av skogressursene
- organisere og gjennomføre innkjøp av varer og tjenester
- forretningsutvikling basert på skogråstoff

* Friluftsliv
Virksomhetsområdet Friluftsliv har ansvaret for forvaltning, drift og produktutvikling innen utmarksnæring knyttet til storviltjakt, småviltjakt, fiske og utleie av husvære. Virksomhetsområdet har også ansvar for koordinering og oppfølging av Statskogs tilrettelegging for det øvrige friluftslivet. Arbeidet innenfor de ulike produktområdene foregår i nært samspill med Statskog Fjelltjenesten og virksomhetsområdetEiendom samt de regionansvarlige i Statskog.

Kilde: Årsrapport 2006, Statsskog

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

NB:
Statskogs rammebetingelser ble endret med Stortingets beslutning om finnmarksloven i 2005. Foretakets eiendommer i Finnmark, og dermed en betydelig del av foretakets økonomiske grunnlag, ble overført til Finnmarkseiendommen 1. juli 2006. Som følge av denne endringen gjennomføres en nedbemanning med 20 årsverk over en 3-årsperiode.

Statskog overtar 94 prosent av aksjene i AS Meraker Brug med et samlet areal på om lag 1,2 millioner mål for 1,2 milliarder kroner. Transaksjonen ble gjennomført 2. 12 2022 og følger kjøpsavtalen mellom Statskog SF og hovedeierne bak AS Meraker Brug (stiftelsen Hans Rasmus Astrup og Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup og datterselskaper).

Statskog flytter samtidig regionkontoret for Midt-Norge til Meråker etter kjøpet.

Kilder: www.statskog.no
- https://www.statskog.no/nyheter/regionkontor-legges-til-meraker
- https://www.statskog.no/nyheter/na-er-statskog-eier