Riksantikvaren - direktoratet for kulturminneforvaltning

1. juli 1988 ble Riksantikvaren omorganisert til et direktorat for hele kulturminnevernet. Riksantikvaren fikk dermed forvaltnings-, iverksettende og koordinerende funksjoner. Flere av Riksantikvarens tidligere oppgaver ble delegert til distriktsapparatet.(Jfr. bl.a. St.prp.nr. 11987-88, Miljøverndepartementet)

1. juli 1988 ble Riksantikvaren omorganisert til et direktorat for hele kulturminnevernet. Riksantikvaren fikk dermed forvaltnings-, iverksettende og koordinerende funksjoner. Flere av Riksantikvarens tidligere oppgaver ble delegert til distriktsapparatet.(Jfr. bl.a. St.prp.nr. 11987-88, Miljøverndepartementet)

• Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA/NIKU)

NIKU ble opprettet den 1.9.1994 ved å skille forsknings-, konserverings- og dokumentasjonsvirksomheten samt de arkeologiske utgravingene i middelalderbyene Oslo, Bergen, Tønsberg og Trondheim ut fra Riksatikvaren.

Stiftelsen NINA-NIKU blir fra 01.09.1994 utvidet gjennom en organisatorisk sammenslåing av Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og forskningsvirksomheten innen kulturminnevernet som var skilt ut fra Riksantikvaren (Norsk institutt for kulturminneforskning -NIKU). Stiftelsen har ca 250 ansatte og omfatter NINA og NIKU. Stiftelsen har til formål forskning, utredning, dokumentasjon og konservering innen natur- og kulturminneforvaltnings hovedfelter.

Riksantikvarens distriktsapparat med en ansatt i hhv. Tønsberg, Bergen og Tromsø forsvinner.

• Fylkeskommuner

Om endringene
(kilde: Klima- og miljødepartementet – Høringsnotat)

Endringene gjelder overføring av førstelinje-oppgaver fra Riksantikvaren til nytt folkevalgt regionalt nivå, fortsatt benevnt som fylkeskommunene, fra 1.1.2020.

Stortinget har sluttet seg til at oppgaver og funksjoner på kulturminneområdet overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra 1.1.2020. Dette er behandlet i Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, jf Innst. 377 S (2015-2016) og i Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf Innst. 385 S (2016-2017). Stortinget har ved behandlingen av disse dokumentene vært enig i at forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene fra før år 1537, overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Det samme gjelder forvaltningen av fartøyer med status som "vernet fartøy", de fleste forskriftsfredete eiendommene i statlig eie og de tekniske og industrielle kulturminnene, som inngår i bevaringsprogram under Riksantikvaren.

Riksantikvaren har ansvar for å gjennomføre en samlet nasjonal kulturminnepolitikk, lik forvaltningspraksis og for å sikre at kulturminner av nasjonal verdi ikke går tapt. Riksantikvaren skal rendyrkes som direktorat, noe som er en viktig forutsetning for en vellykket gjennomføring av regionreformen i kulturminneforvaltningen. Direktoratet skal videreutvikle funksjonen som rådgivende og utøvende faginstans og skal utarbeide retningslinjer, rutiner, digitale fagsystemer mv som skal sikre lik forvaltningspraksis i fylkeskommunen.
___________________________

Se også listen over kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for fra 1.januar 2020:
https://www.riksantikvaren.no/liste-over-kulturminner-og-kulturmiljoer-som-riksantikvaren-skal-ha-forvaltningsansvaret-for-fra-1-januar-2020/


Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-02-15-127
___________________________

Myndighetsutøvelse:
Riksantikvaren skal utøve og iverksette myndighet etter følgende lover og forskrifter:
- Riksantikvaren skal utøve innenfor regelverket som er delegert etter kulturminneloven med forskrift (ansvarsforskriften)
- Riksantikvaren skal utøve sin rolle som sektormyndighet i henhold til plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, svalbardmiljøloven, energiloven og andre relevante særlover.
Kilde: Hovedinstruks for Riksantikvaren

Kirkebevaringsfondet - Programsekretariatet
Kirkebevaringsfondet som ble etablert under Riksantikvaren i 2024. Dette fondet skal finansiere vedlikehold og restaurering av nær tusen kulturhistoriske kirker i Norge,

Kirkebevaringsfondet er eid av Barne- og familiedepartementet (BF), som også er ansvarlig for bevaringsstrategien. BFD har utnevnt et programstyre med medlemmer fra Den norske kirke, Hovedorganisasjonen KA og Riksantikvaren. Riksantikvaren leder programsekretariatet for fondet. 2024 er et oppstartsår for Kirkebevaringsfondet, og i revidert nasjonalbudsjett for 2024 har Stortinget bevilget 100 millioner kroner til istandsetting, brannsikring og konservering av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Programsekretariatet for kirkebevaringsfondet skal ha sete i Trondheim, og er ledet av Riksantikvaren. Sekretariatet vil bestå av daglig leder og skal ha totalt 12 ansatte fra samarbeidspartnerene i arbeidet med kirkebevaringsfondet. Sju av de ansatte kommer fra Riksantikvaren, mens Hovedorganisasjonen KA har tre og Den norske kirke har 1,5 ansatte i sekretariatet.

Regjeringen har besluttet at utbytte fra Allstad AS- tidligere Opplysningsvesenets fond OVF -, i sin helhet skal gå til å bygge opp Kirkebevaringsfondet.

Allstad AS
Stortinget vedtok i juni 2024, at eierskapet av OVF flyttes fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Staten vil fortsatt være ene-eier av selskapet, og eierskapsavdelingen i NFD vil utøve eierskapet. Stortinget vedtok også at OVF skal omdannes fra å være et fond med eget forvaltningsorgan og egen særlov, til å bli et statlig eid aksjeselskap. Det medfører at fra 1. september, vil Opplysningsvesenets fond og det heleide datterselskapet Clemens Eiendom (CE), bli et nytt felles selskap.

Kilder: riksantikvaren.no, allstad.no