• Foreningen til norske fortidsminners bevaring

Bakgrunn og histotikk:
Riksantikvaren ble opprettet i 1912 som fortsettelse av det arbeid «Foreningen til norske Fortidsminners Bevaring» hadde begynt på i 1844, da foreningen ble stiftet i Christiania.

«Foreningen til norske Fortidsminners Bevaring» virke var fra første stund båret av idealisme, et kanskje noe luftig grunnlag for en oppgave som landets myndigheter rettelig skulle tatt seg av. Men foreningens bærende krefter representerte en faglig tyngde som etter hvert gjorde den til en institusjon.
Foreningen innså at dens virke måtte ha en mer offisiell status. I 1860 fikk man opprettet en antikvarstilling som ble administrasjonens hovedledd. Antikvar Nicolaysen innehadde denne stillingen i 44 år. Staten gav økonomisk støtte til antikvarens lønn, men ville ikke gå med på å gjøre antikvaren til statsfunksjonær.

Avdelinger av foreningen ble tidlig stiftet ut over landet, og i samarbeid med museene skaptes et overblikk over fortidsminner som festnet foreningens posisjon i landet. Med dette vokste igjen kravet om å få en statlig institusjon som kunne lede det store arbeidet, og som kunne tillegges den myndighet som oppgavene hadde krav på. Fra antikvar Nicolaysens avgang tok Fortidsforeningens styre opp arbeidet for opprettelse av en riksantikvarstilling. Forslaget ble gjentatt gjennom flere år, inntil kravet ble imøtekommet og ønsket gjort til virkelighet. Den 15. november 1912 ble arkitekt Hermann Major Schirmer konstituert i det nye embete.

Schirmer gikk bort allerede fen måneder etter sin ansettelse, den 11. april 1913. Harry Fett tiltrådte som hans etterfølger. De første årene var han alene, ikke et kontor var stilt til disposisjon for Norges riksantikvar. En restaureringskonsulent var blitt tilknyttet allerede i 1911 og i de følgende årene knyttet Fett til seg flere medarbeidere og skapte en stab av aktive hjelpere som lærte å forstå den store kulturoppgaven som forelå. Først i 1917 ble en kontordame ansatt og kontor stilt til rådighet og fra 1918 trådte Anders Bugge inn som antikvar.

Hele virksomheten måtte bygges opp fra grunnen, administrativt og praktisk. De store områder som skulle overvåkes, måtte skaffes stedlig bistand, og Riksantikvaren måtte bygge på Fortidsforeningens tidligere virke og fortsette samarbeidet. I 1923 fikk Riksantikvaren kontor i regjeringsbygningen. Og i 1945 flyttet Riksantikvaren til Centralbankens gamle gård, Kirkegaten 14-18.

Kilde: Hauglid, Roar. ''Vern og virke''. Utg. Utgitt av Riksantikvaren i samarbeid med Dreyers forlag. 1962.

Saksfeltet kulturminneforvaltning ble lagt under Miljøverndepartementet da Riksantikvaren fra 1.1.1974 ble overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Hovedbegrunnelsen for å overføre lov om fornminne og lov om bygningsfredning til Miljøverndepartementet var et stigende behov for å se de kulturverdiene som disse lovene tok sikte på å verne om som en del av vårt miljø.

1. juli 1988 ble Riksantikvaren omorganisert til et direktorat for hele kulturminnevernet. Riksantikvaren fikk dermed forvaltnings-, iverksettende og koordinerende funksjoner. Flere av Riksantikvarens tidligere oppgaver ble delegert til distriktsapparatet.(Jfr. bl.a. St.prp.nr. 11987-88, Miljøverndepartementet)

1. juli 1988 ble Riksantikvaren omorganisert til et direktorat for hele kulturminnevernet. Riksantikvaren fikk dermed forvaltnings-, iverksettende og koordinerende funksjoner. Flere av Riksantikvarens tidligere oppgaver ble delegert til distriktsapparatet.(Jfr. bl.a. St.prp.nr. 11987-88, Miljøverndepartementet)

• Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA/NIKU)

NIKU ble opprettet den 1.9.1994 ved å skille forsknings-, konserverings- og dokumentasjonsvirksomheten samt de arkeologiske utgravingene i middelalderbyene Oslo, Bergen, Tønsberg og Trondheim ut fra Riksatikvaren.

Stiftelsen NINA-NIKU blir fra 01.09.1994 utvidet gjennom en organisatorisk sammenslåing av Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og forskningsvirksomheten innen kulturminnevernet som var skilt ut fra Riksantikvaren (Norsk institutt for kulturminneforskning -NIKU). Stiftelsen har ca 250 ansatte og omfatter NINA og NIKU. Stiftelsen har til formål forskning, utredning, dokumentasjon og konservering innen natur- og kulturminneforvaltnings hovedfelter.

Riksantikvarens distriktsapparat med en ansatt i hhv. Tønsberg, Bergen og Tromsø forsvinner.

• Saksnummer Stortinget sakid=(67739)
• Saksnummer Stortinget sakid=(64516)
• Saksnummer Stortinget sakid=(73624)

• Fylkeskommuner

Om endringene
(kilde: Klima- og miljødepartementet – Høringsnotat)

Endringene gjelder overføring av førstelinje-oppgaver fra Riksantikvaren til nytt folkevalgt regionalt nivå, fortsatt benevnt som fylkeskommunene, fra 1.1.2020.

Stortinget har sluttet seg til at oppgaver og funksjoner på kulturminneområdet overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra 1.1.2020. Dette er behandlet i Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, jf Innst. 377 S (2015-2016) og i Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf Innst. 385 S (2016-2017). Stortinget har ved behandlingen av disse dokumentene vært enig i at forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene fra før år 1537, overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Det samme gjelder forvaltningen av fartøyer med status som "vernet fartøy", de fleste forskriftsfredete eiendommene i statlig eie og de tekniske og industrielle kulturminnene, som inngår i bevaringsprogram under Riksantikvaren.

Riksantikvaren har ansvar for å gjennomføre en samlet nasjonal kulturminnepolitikk, lik forvaltningspraksis og for å sikre at kulturminner av nasjonal verdi ikke går tapt. Riksantikvaren skal rendyrkes som direktorat, noe som er en viktig forutsetning for en vellykket gjennomføring av regionreformen i kulturminneforvaltningen. Direktoratet skal videreutvikle funksjonen som rådgivende og utøvende faginstans og skal utarbeide retningslinjer, rutiner, digitale fagsystemer mv som skal sikre lik forvaltningspraksis i fylkeskommunen.
___________________________

Se også listen over kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for fra 1.januar 2020:
https://www.riksantikvaren.no/liste-over-kulturminner-og-kulturmiljoer-som-riksantikvaren-skal-ha-forvaltningsansvaret-for-fra-1-januar-2020/


Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-02-15-127
___________________________

Myndighetsutøvelse:
Riksantikvaren skal utøve og iverksette myndighet etter følgende lover og forskrifter:
- Riksantikvaren skal utøve innenfor regelverket som er delegert etter kulturminneloven med forskrift (ansvarsforskriften)
- Riksantikvaren skal utøve sin rolle som sektormyndighet i henhold til plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, svalbardmiljøloven, energiloven og andre relevante særlover.
Kilde: Hovedinstruks for Riksantikvaren

Kirkebevaringsfondet - Programsekretariatet
Kirkebevaringsfondet som ble etablert under Riksantikvaren i 2024. Dette fondet skal finansiere vedlikehold og restaurering av nær tusen kulturhistoriske kirker i Norge,

Kirkebevaringsfondet er eid av Barne- og familiedepartementet (BF), som også er ansvarlig for bevaringsstrategien. BFD har utnevnt et programstyre med medlemmer fra Den norske kirke, Hovedorganisasjonen KA og Riksantikvaren. Riksantikvaren leder programsekretariatet for fondet. 2024 er et oppstartsår for Kirkebevaringsfondet, og i revidert nasjonalbudsjett for 2024 har Stortinget bevilget 100 millioner kroner til istandsetting, brannsikring og konservering av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Programsekretariatet for kirkebevaringsfondet skal ha sete i Trondheim, og er ledet av Riksantikvaren. Sekretariatet vil bestå av daglig leder og skal ha totalt 12 ansatte fra samarbeidspartnerene i arbeidet med kirkebevaringsfondet. Sju av de ansatte kommer fra Riksantikvaren, mens Hovedorganisasjonen KA har tre og Den norske kirke har 1,5 ansatte i sekretariatet.

Regjeringen har besluttet at utbytte fra Allstad AS- tidligere Opplysningsvesenets fond OVF -, i sin helhet skal gå til å bygge opp Kirkebevaringsfondet.

Allstad AS
Stortinget vedtok i juni 2024, at eierskapet av OVF flyttes fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Staten vil fortsatt være ene-eier av selskapet, og eierskapsavdelingen i NFD vil utøve eierskapet. Stortinget vedtok også at OVF skal omdannes fra å være et fond med eget forvaltningsorgan og egen særlov, til å bli et statlig eid aksjeselskap. Det medfører at fra 1. september, vil Opplysningsvesenets fond og det heleide datterselskapet Clemens Eiendom (CE), bli et nytt felles selskap.

Kilder: riksantikvaren.no, allstad.no