Opprinnelig privat; resolusjon 5.5.1918, overtatt av staten 1.8.1924.
__________________________________________________________________________________

Omtale av Nesna lærerhøgskole på Arkivportalen:
Presten Ivar Hjellvik kom til Nesna i januar 1918 for å overta prestegjerninga i Nesna, den gong eit stort prestegjeld med fleire kyrkje. Etter eit par månader vart han klar over at Nordland fylkesting i 1916 einstemmig hadde vedteke å be styresmaktane om å opprette ei lærerskole i Nordland fylke. Frå før var det berre ei lærarskole i Nord-Norge, Tromsø lærarskole, og det var mangel på lærarar i landsdelen. Ivar Hjellvik fekk raskt ideen om at Nesna måtte vere den ideelle staden for ei ny lærerskole. Her hadde det tidlegare vore amtsskole. Innbyggjarane var difor vane med å ha skoleungdom boande hos seg. Staden låg sentralt, med gode båtforbindelsar både sørover, nordover og inn fjordane på Helgeland (vegnettet var på den tida dårleg utbygd). Nesna låg i god avstand frå dei næraste lærarskolene, med Tromsø i nord og Levanger i sør.

Hjellvik mobilisera alle han kjende på staden og fekk stor støtte både frå kommunen og innbyggjarane på Nesna. Etter kort tid hadde han fått lovnad om midlertidige lokalar, og befolkninga gjorde alt som var mogleg for å skaffe hyblar. Han fekk og støtte frå skolemyndigheitane i landsdelen og frå fylket. I første omgang planla Hjellvik ei privat lærarskole, då dette ville gå raskare enn å få godkjend ei offentlig lærarskole, men planen var at skolen skulle verta offentleg så raskt som mogleg.

Berre omlag 3 månader etter at ideen var unnfanga, utlyste Nesna lærarskole opptak til ein klasse med 1-årig småskolelærarutdanning og ein klasse 3-årig lærarutdanning, med oppstart same høst. I løpet av sommaren var dei nødvendige lærarane på plass. Hjellvik sjølv fekk først halv permisjon frå prestestillinga og etter kvart fekk han fullt arbeid som rektor og lærar.

Det særskilde ved det arbeidet som vart gjort våren 1918 var den massive støtta både lokalt og frå heile landsdelen, i tillegg til at det tok knapt eit halvt år frå ide til oppstart av undervisning. Det seier noko om ein mann med visjonar, stor handlekraft og evne til forhandling.

Elevtallet auka jevnt dei første åra, og det vart heilt naudsynt å få reist eigne bygg til den nye lærerskola. I dette arbeidet var Ivar Hjellvik den drivande krafta. I 1921 sto anlegga ferdig, med eit hovedbygg, eige bygg for gymnastikk og sløyd, og eit internat for kvinnelege studentar. Desse bygningane + eit uthus vart plassert rundt ein indre gård med dam, springvann og beplanting. Skola hadde fått eit av dei vakraste og mest praktiske lærarskolebygg i landet, med 8 klasserom + spesialrom. I tillegg fekk rektor eigen stor bolig, den såkalla rektorgården, som tidlgare hadde vore hovedbygningen på Sørvollen gård. Det samla tomtearealet var så stort at det heilt opp til vår tid har vore god plass til tilbygg i fleire omganger og eit husvære til tilsette.

Etter at lærarskola hadde fått romslege og tidsmessige lokalar, og det og kunne visast til god søking og gode eksamensresultat, vart lærarskolen statleg frå 1921. Dermed var skolen på ein helt annen måte enn tidligere økonomisk sikra.

Ved Nesna lærerskole ble det ved opptaksprøve tatt opp til 4-årig lærerutdanning bygget på fullført folkeskole/grunnskole i perioden 1930-1977. Parallelt ble det fra 1938 tatt opp til 2-årig, senere 3-årig lærerutdanning bygget på eksamen artium. Opptaket av disse elevene ble foretatt av det sentrale opptakskontoret i departementet. I denne perioden var det store svingninger i elevtallet. Søkningen til de 4-årige klassene var hele tiden god, men antall elever som skulle tas opp ble hvert år bestemt av departementet i forhold til antatt behov for lærere. Elevtallet gikk raskt opp de første årene etter at skolen var etablert, men var lavere gjennom 1930-årene og under krigen, for deretter å gå raskt opp.

Det første studietilbudet ved høgskolen i tillegg til grunnutdanningen for allmennlærere var årskurset i musikk, med opptak første gang 1970.

Kilde: Arkivportalen.no
https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-08000000028801?ins=SAT

• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

Jfr. Høgskolereformen - se Lov om universiteter og høgskoler NOU 1993:24, Ot.prp.nr.85 (1993-1994) Lov om høgre utdanning, Innst.O.nr.40 (1994-1995), Besl.O.nr.42 (1994-1995) og Besl.L.nr.2 (1994-1995).Annen aktuell info:I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen»

Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

• Saksnummer Stortinget sakid=(21539)

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Fra 2004 vil alle universiteter og høyskoler være organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (jf. St.prp.nr.1 2003-2004 Utdannings- og forskningsdepartementet). Virksomhetenes faglige uavhengighet er nedfelt i universitets- og høyskoleloven.

• Saksnummer Stortinget sakid=(61824)

• Nord Universitet

Nord universitet ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Nord universitet har ved etableringen rundt 1 200 ansatte og 12 000 studenter fordelt på studiestedene Stokmarknes, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Nesna, Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal.

Struktur pr 2016 (jf. Enhetsregisteret):
NORD UNIVERSITET
Universitetsalléen 11
8026 BODØ
Virksomheter:
- 874 799 882 NORD UNIVERSITET FAK FOR BIOVITENSK OG AKVAKULTUR
- 974 800 047 NORD UNIVERSITET HØGSKOLEN I NESNA
- 974 799 820 NORD UNIVERSITET FELLESADMINISTRASJONEN
- 974 799 839 NORD UNIVERSITET VESTERÅLEN
- 974 799 847 NORD UNIVERSITET HELGELAND
- 974 799 855 NORD UNIVERSITET GRAVDAL
- 974 799 863 NORD UNIVERSITET HANDELSHØGSKOLEN
- 974 799 871 NORD UNIVERSITET FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP
- 984 933 940 NORD UNIVERSITET PROFESJONSHØGSKOLEN
- 993 315 680 NORD UNIVERSITET STUDIESTED SANDNESSJØEN