NOR
ENG

Forvaltningsdatabasen

Høgskolen i Lillehammer

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

Merk: * = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

1970-01-01 00:00:00.0 * Nyopprettelse

Navn
Hedmark og Oppland distriktshøgskole

Kort navn
Hedmark og Oppland DH

Tilknytningsform
Andre ordinære forvaltningsorgan

Administrativt nivå
Høyeste nivå

COFOG
09 Utdanning

Overordnet
Kirke- og undervisningsdepartementet

Tilhører gruppe
Distriktshøgskoler

Type enhet
Enhet som inngår i etat eller gruppe

Lokalisering
501 Lillehammer

I perioden 1970-1976 var distriktshøgskolen på Storhove, Lillehammer, felles prøvedriftshøgskole for Hedmark og Oppland. Høgskolen hadde et styre på 7 medlemmer oppnevnt av departementet. Interimsordningen opphørte i mars 1976 da distriktshøgskolen gikk over til å bli Oppland distriktshøgskole. Fra dette tidspunkt ble hvert av fylkene egen region for høgre utdanning.
Kilde: Arkivportalen.no

1976-01-01 00:00:00.0 * Navneendring

Navn
Oppland distriktshøgskole

Kort navn
Oppland DH

1982-01-01 00:00:00.0 * Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

Overordnet
Kultur- og vitenskapsdepartementet

1990-01-01 00:00:00.0 * Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

Overordnet
Utdannings- og forskningsdepartementet

1991-01-01 00:00:00.0 * Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

Overordnet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

1994-08-01 00:00:00.0 Navneendring

Navn
Høgskolen i Lillehammer

Kort navn
HiL

Saksgang og dokumenter for denne endringen

I forbindelse med høgskolereformen endrer Oppland distriktshøgskole navn/status til Høgskolen i Lillehammer.

I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen»

Se også disse aktuelle dokumentene:
- NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler,
- Ot.prp.nr.85 (1993-1994) Lov om høgre utdanning,
- Innst.O.nr.40 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning),
- Besl.O.nr.42 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.O.nr.49 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.L.nr.2 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler.

Høgskolereformen er navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

1994-08-01 00:00:00.0 * Flytting inn i eller ut av etat/gruppe

(Enheten flytter inn i eller ut av en etat, gruppe under etat eller gruppe under departement.)

Overordnet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Tilhører gruppe
Statlige høgskoler

Type enhet
Enhet som inngår i etat eller gruppe

2002-01-01 00:00:00.0 * Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

Overordnet
Utdannings- og forskningsdepartementet

2003-01-01 00:00:00.0 * Vertikal flytting (omdannelse)

(Enheten har endret tilknytingsform og/eller administrativt nivå.)

Tilknytningsform
Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter

Administrativt nivå
Høyeste nivå

Saksgang og dokumenter for denne endringen

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Fra 2004 vil alle universiteter og høyskoler være organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (jf. St.prp.nr.1 2003-2004 Utdannings- og forskningsdepartementet). Virksomhetenes faglige uavhengighet er nedfelt i universitets- og høyskoleloven.

2016-12-31 00:00:00.0 Nedlagt via sammenslåing

Saksgang og dokumenter for denne endringen
Sammenslått inn i:

Fra 1. januar 2017 fusjonerer Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark under navnet Høgskolen i Innlandet.