• Vassdragsvesenet
• Elektrisitetskommisjon
• Tilsynet ved elektrisitetsvesenet

Kanal- og havnedirektørembetet (se Havnedirektoratet) ble delt i to ved kgl.res. 22.12.1846, slik at det fra da av var et eget kanaldirektørembete med ansvar for vassdrag og kanaler. Forløperen for NVE var Kanalvesenet som ble eget direktorat 1847 og hadde røtter tilbake til en Canal-Direction fra 1804. Kanalvesenet var statens kompetanseorgan for bruk av vassdragene til ferdsel, fløting og industri. Oppgavene var særlig knyttet til å gjøre elver og innsjøer fremkommelige for tømmerfløting og transportformål, videre å forebygge flomskader. Etter 1900 har kraftutbyggingsspørsmål fått en stadig større plass.

I 1907 ble kanaldirektørens navn endret til vassdragsdirektør og navnet på etaten skiftet fra Kanalvesenet til Vassdragsvesenet.
Kanalvesenet hørte under Marinedepartementet inntil 1846, Indredepartementet 1846-1885 og Arbeidsdepartementet 1885-1946. Etter 1909 ble konsesjonssakene behandlet av en egen Vassdragskommisjon. Da nye konsesjonslover kom i 1917 ble kommisjonens oppgaver overført til Vassdragsvesenet. En egen Elektrisitetskommisjon og et «Tilsynet ved elektrisitetsvesenet» tok seg av arbeidet på det elektrotekniske området. Dette var en tungvint administrasjonsordning og det ble reist krav om en mer enhetlig styring med de store offentlige ressursene som etter hvert ble investert i sektoren. En ny administrasjonsordning ble vedtatt av Stortinget i 1920 og gikk ut på å samle saker som tidligere hørte under ulike instanser til en egen etat. Ny organisasjon trådte offisielt i funksjon 1. mai 1921 under navnet Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (jf. St.prp.nr.197 1919, Innst.S.VI B 1920)
Kilder: Håndbok for Riksarkivet, 1992, s. 343, NOU 1982:18 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon (Leiro-utvalget), St.prp.nr.57 1984-85.

• NVE: Direktoratet for administrative, juridiske og økonomiske saker
• NVE: Vassdragsdirektoratet
• NVE: Elektrisitetsdirektoratet
• NVE: Direktoratet for statskraftverkene

Vassdrags- og elektrisitetsvesenet ble delt i 4 direktorater fra 15.6.1960. På bakgrunn av voldsom ekspansjon i hovedstyrets arbeidsområder i årene etter krigen (spesielt kraftutbyggingen), nedsatte Regjeringen 18. mai 1956 en organisasjonskomite som avga sin innstilling 7. februar 1958.
Innstillingen resulterte i St.prp.nr.100 (1959-69) og Innst.S.nr.263 som ble behandlet i Stortinget 31. mai 1960. Ny instruks for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ble fastsatt av Industridepartementet 16. juni 1960. Av § 2 framgår det at NVE skal ledes av et hovedstyre med en generaldirektør som formann og 5 andre medlemmer. Av § 3 går det fram at i NVE opprettes det 4 direktorater, hver ledet av en direktør:

- Direktoratet for administrative, juridiske og økonomiske saker, bestående av en avdeling for personalsaker og juridiske og administrative saker og en avdeling for økonomiske og finansielle saker. På linje med de to avdelingene skulle det være et sekretariat for styret og generaldirektøren. I dette direktoratet ble det bl.a. senere opprettet et velferdskontor i 1963, et bedriftslegekontor i 1964, et kontor for elektronisk databehandling i 1964 og et informasjonskontor i 1965, alle direkte underlagt direktøren.

- Vassdragsdirektoratet, bestående av en vassdragsavdeling, en forbygningsavdeling med distriktskontor på Vestlandet og i Trøndelag, en hydrologisk avdeling og en avdeling for undersøkelser av landets vasskraft. Under dette direktoratet ble bl.a. Natur- og landskapsavdelingen opprettet i 1977 ved en omorganisering av et naturvernkontor som var opprettet i 1966. I 1973 ble videre Vann- og avløpskontorets oppgaver overført til Statens vann- og avløpskontor som igjen i 1974 ble slått sammen med Røykskaderådet til det nye Statens forurensningstilsyn under MVD.
Hadde pr 1982 distriktskontorer i:
* Narvik
* Trondheim
* Førde
* Voss
* Sand i Ryfylke
* Oslo

- Elektrisitetsdirektoratet, (fra 1982 Energidirektoratet) bestående av en konsesjons- og tilsynsavdeling med 6 distriktskontorer for elektrisitetstilsynet, en elektrisitetsavdeling og en statsstønads- og kontrollavdeling. Under dette direktoratet ble bl.a. i 1967 Statsstønads- og kontrollkontoret og Kontoret for alminnelige saker slått sammen til Organisasjons- og stønadsavdelingen.
Elektrisitetstilsynet hadde pr 1982 distriktskontorer i:
* Harstad
* Trondheim
* Bergen
* Kristiansand
* Oslo (2 stk)

- Direktoratet for statskraftverkene, bestående av en bygningsavdeling og en innkjøps- og salgsavdeling. Under dettedirektoratet ble det bl.a. i 1973 opprettet en Varmekraftavdeling etter at en Varmekraftgruppe hadde vært i virksomhet siden 1967. Det ble også opprettet varmekraftkontorer innen Bygnings-, Elektro- og Driftsavdelingene. I 1975 ble Bygningsavdelingen delt ved at Fjernledningskontoret ble omgjort til Kraftledningsavdelingen. den har siden opprettet 4 distriktsadministrasjoner lokalisert i Hokksund, Lillesand, Melhus og Bjerkvik. I 1975 ble Rasjonaliseringskontoret omgjort til et Organisasjons- og plankontor. I 1978 ble Sekretariatet omorganisert til Administrasjonsavdelingen. Direktoratet hadde pr 1982 driftsadministrasjoner i:
* Narvik
* Glomfjord
* Korgen
* Sunndalsøra
* Sauda
* Dalen i Telemark
* Oslo

Direktoratet hadde pr 1982 administrasjoner for bygging av kraftverk i:
* Alta
* Kobbelv
* Eidfjord
* Sand i Ryfylke

Direktoratet hadde pr 1982 administrasjoner for bygging av overføringsanlegg i:
* Bjerkvik
* Melhus
* Lillesand
* Hokksund

I løpet av 1960- og 1970-tallet ble NVEs organisasjon vurdert ved flere anledninger bl.a. i samråd med Statens Rasjonaliseringsdirektorat (jf. bl.a. St.meld.nr.100 1973-74 og St.meld.nr.54 1979-80). Samtidig fortsatte kraftutbyggingen i økende tempo, NVE ekspanderte og nye arbeidsoppgaver ble lagt til. Tidlig på 1980-tallet hadde NVE en omfattende virksomhet også utenfor hovedadministrasjonen i Oslo. Av de ca. 3200 ansatte som arbeidet i NVE på dette tidspunktet, arbeidet bare ca. 650 ved hovedadministrasjonen.

For ytterligere informasjon, se bl.a. NOU1982:18 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens organisasjon og St.prp.nr.57 1984-85 Om endringer i NVEs organisasjon.

Med opprettelsen av Olje- og energidep. 11.01.1978 kom oljeutvinnings-, vasskrafts- og elektrisitetssakene dit (ref Håndbok for Riksarkivet 1992;254

• Statskaftverkene - hovedkontoret

Stor omorganisering av NVE der Statkraftverkene ble skilt ut som frittstående forvaltningsbedrift. Det førte til at antall ansatte i NVE gikk ned fra 4000 til 380

Statskraftverkene ble etablert ved omorganisering av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Under NVE var virksomheten tidligere organisert som Direktoratet for statskraftverkene. Den nye enheten ble etablert som en statlig forretningsbedrift fra 1.1.86 (jfr. St.prp.nr.57 for 1984-85 "Om endringer i NVE's organisasjon"). Innstruks fastsatt av OED med virkning fra 15.10.1985.

• Statkraft - hovedkontoret
• Statnett SF
• Statkraft SF

OED opprettet våren 1989 en arbeidsgruppe til å vurdere Statskraft's fremtidige oppgaver, organisering og bemanning. Rapporten fra juni 1990 foreslo en omorganisering av Statskraft for å oppnå et markedsbasert kraftomsetningssystem (jfr. Energiloven; Ot.prp.nr.43 for 1989-90, Innst.O.nr.67 for 1989-90 som resulterte I deregulering og økt konkurranse I kraftforsyningen). Forvaltningsbedriften "Statskraftverkene" ble derfor omorganisert 31.12.91 og delt I et statsforetak for nett - STATNETT SF - og et statsforetak for produksjon - STATKRAFT SF (jfr. St.prp.nr.100 for 1990-91).

Internett: www.nve.no

• Enova SF

Enova SF ble stiftet i Trondheim den 22. juni 2001. Foretaket overtar NVEs tidligere ansvar for tildeling av tilskudd til energiøkonomisering og energiomlegging.

• Norges geologiske undersøkelse

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overtar ansvaret for de statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging med virkning fra 1.1.2009.
Kilde: Pressemelding nr 53/08, OED

-----------------------------------------------------------------------------------

Bakgrunn:
Tidligere hadde til sammen sju departement med underliggende etater ansvar innenfor arbeid med skred. Dette var bakgrunn for at Nærings- og Handelsdepartementet og Miljøverndepartementet i 2001 ble enige om å gi NGU i oppgave å opprette en nasjonal skreddatabase, til nytte for kommuner, regionplanleggere og øvrige aktører. Det var også bakgrunn for at det overordna statlige ansvaret for forvaltningsarbeid innen forebygging av skredulykker ble samlet i Olje og Energidepartementet og med NVE som ansvarlig direktorat fra 1. januar 2009.
Kilde: www.skrednett.no

• Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi
Inntil tredje energimarkedspakke ble gjennomført i norsk rett har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vært en avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), administrativt underlagt Olje- og energidepartementet (OED). 1. november 2019 ble RME utpekt av OED som reguleringsmyndighet i medhold av energiloven § 2-3 og naturgassloven § 4 for å utføre oppgavene som uavhengig reguleringsmyndighet. RME er etter dette organisert som en egen enhet i NVE. RMEs oppgave er å sørge for at aktørene overholder regelverket som sikrer like konkurransevilkår i kraftmarkedet og effektiv drift og utnyttelse av kraftsystemet.

Enkeltvedtak som RME fatter skal behandles av den nyopprettede Energiklagenemnda. Deres virksomhet er regulert i ny forskrift.

Nærmere bestemmelser om RMEs virksomhet fremgår av ny forskrift om nettregulering og energimarkedet og av naturgassforskriften.

Kilder:
- Årsrapport 2020 for Reguleringsmyndigheita for energi
https://www.nve.no/media/11964/versjon-per-29-april-a-rsrapport-2020-for-rme.pdf
- Hvem er Reguleringsmyndigheten for energi?
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/om-rme/om-oss/hvem-er-reguleringsmyndigheten-for-energi/

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) går over fra et geografisk organisasjonsprinsipp til en hybrid organisering g der funksjonsinndeling utgjør et hovedprinsipp for organisering av det ytre apparatet, men der en avgrenset del av virksomheten har innslag av geografisk basert organisering.