I Norge ble tanken om å opprette et børsvesen først aktuell i begynnelsen av 1800-tallet. Kretser innen handelsstanden tok da kontakt med det nyopprettede norske Storting med sikte på å få vedtatt en lov som åpnet for opprettelse av børs.

Kong Carl Johan sanksjonerte den første Børsloven den 8. september 1818. I april 1819 åpnet Christiania Børs sitt første lokale i Madam Jørgen Pløens Gaard i Toldbodgaten.

Som følge av den stadige utvikling av handelen i landets større byer på 1800-tallet, ble det med hjemmel i børsloven etter hvert opprettet børser flere steder. Bergen fikk sin børs i 1837 (her skal imidlertid tilføyes at Bergen allerede i 1813 ved privat foranstaltning hadde fått etablert en børs), og samme år ble det også opprettet en børs i Kristiansand. Videre fikk Drammen børs i 1839, Stavanger i 1878, Kristiansund i 1894, Skien i 1895 (senere nedlagt), Ålesund i 1905, Sandefjord i 1912 (senere nedlagt), Haugesund i 1914 og Fredrikstad i 1921. Disse lokale børsene drev vanligvis med valutanoteringer og vareomsetning, men noterte også enkelte lokale aksjer.

Aktiviteten på disse lokale børsene var stor både før og under 1. verdenskrig, men falt etter hvert kraftig tilbake. De lokale børsene ble dermed underlagt Oslo Børs i tur og orden. Den siste lokale børsen var Bergen Børs, som ble overtatt av Oslo Børs så sent som i juni 2000.


Børsen er en selveiende institusjon (som en stiftelse). Den reguleres av myndighetene gjennom børsloven (pr. 2002: lov av 17.6.1988). Selv om staten ikke eier børsen, bestemmer § 1-5 at børsen skal medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandel. Likeledes krever opprettelse av børs tillatelse fra Kongen i hht. lovens § 1-2. Myndighetene har en viss styringsadgang overfor børsen gjennom at det er Kongen som oppnevner børsrådet (20-25 medlemmer) og utnevner leder og nestleder. Børsrådets funksjon tilsvarer generalforsamlingen i et selskap. Børsrådet velger bl.a. et styre med fra fem til syv medlemmer, og børsstyret ansetter børsdirektør. Rådet skal videre føre tilsyn med styrets og børsdirektørens forvaltning av børsen.


Kilde: bl.a. NOU 1985:33 Lov om verdipapirbørs (børsloven)

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

_Stiftelseslignende organer_
Stiftelseslignende organer er en fellesbetegnelse på en sammensatt gruppe organer som ikke faller inn under noen av de øvrige hovedformene i begrepet tilknytningsform. Disse organene har en uklar tilknytningsform til staten. De representerer blandingsformer eller hybrider, og kan således ligge i gråsonen mellom de statlige og private og dels ha så særegne organisasjonstrekk at de må ses på som en enkeltstående tilfeller. Eksempler er Børsen, Verdipapirsentralen og studentsamskipnadene. De fleste stiftelseslignende organer med tilknytning til staten er lovregulerte, og lovene gir det rettslige grunnlaget for virksomhetene. Direkte instruksjon fra de politiske myndighetene er ofte avskåret, men særlovene bestemmer ofte at Kongen skal oppnevne styreorganer og gi vedtekter. Statens økonomiske bidrag og ansvar varierer sterkt. Det fins ulike kombinasjoner og variasjoner når det gjelder sammensetningen av bevilgninger til hhv. grunnfond og løpende utgifter, inntektsfinansiering og gebyr- og avgiftsfinansiering.
Kilde: "Fakta, former og fristilling", Statskonsult rapport 1998:18, s. 49. Se også NOU 1989:5 En bedre organisert stat, s. 114 ff.

Privatisert. Skrives ut av databasen.

Børsen ble privatisert i 2001
22. mai 2001 ble den 183 år gamle Oslo Børs solgt for i alt MNOK 475 til en rekke norske og utenlandske aksjonærer.