Helsedirektoratet

Som del av en prosess med flytting av oppgaver mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og SHdir i 2008 og 2009, skiftet SHdir navn til Helsedirektoratet 1. april 2008. Dette skjer som en følge av at ansvaret for arbeidet med sosiale tjenester og levekår ble overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Målet med overføringen er å samle viktig kompetanse innenfor sosial-, velferds- og arbeidsmarkedstiltak under ett tak.

Fra 1.1.2016 inntreffer følgende endringer under Helsedirektoratet:
- Statens autorisasjonskontor for helsepersonell innlemmes i Helsedirektoratet
- Statens strålevern etableres som etat i Helsedirektoratet
- Forvaltningsoppgaver overføres fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) til Helsedirektoratet

• Direktoratet for medisinske produkter
• Folkehelseinstituttet
• Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet og oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF.
_______________________________________

Endringen inngår som en del av en større omorganisering og endring av den sentrale helseforvaltningen fra 1.1.2024.

Det tidligere Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten får et større ansvar for beredskap og forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr, herunder vaksiner der oppgavene i dag ligger til Folkehelseinstituttet. Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.

En viktig forutsetning for endringer i den sentrale helseforvaltningen som er omtalt i RNB er å rendyrke tredelingen mellom myndighet/forvaltning, tilsyn og kunnskap ytterligere. Dette for å
bidra til en effektiv ressursutnyttelse og god rolledeling. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og registeranalyser/statistikk innen helseog omsorgstjenestene og folkehelseområdet i Helsedirektoratet. For fagområdene smittevern og miljømedisin skal det beholdes kapasitet i Folkehelseinstituttet, slik at instituttet fortsatt har ansvar for mer enn kunnskapsoppgaver. Dette innebærer at Folkehelseinstituttet fortsatt vil ha ansvar for gjennomførings-, og overvåknings- og rådgivningsfunksjoner, inkludert registeranalyser/statistikk innen smittevern og miljømedisin. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsfunksjoner skal være i Helsedirektoratet, inkludert myndighetsutøvelse ved krisehåndtering. For alle områdene vil Helsedirektoratet ha ansvar for å vurdere konsekvenser for helse- og omsorgstjenesten. Samtidig vil Folkehelseinstituttet ha operative funksjoner innen smittevern og miljømedisin. Modellen krever et godt og tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
_______________________________________________________________

Bakgrunn:
Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 118 S (2022-2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, der regjeringen har presentert ny virksomhetsstruktur for departementets underliggende etater. Det tas sikte på at endringene i virksomhetsstruktur skal være gjennomført innen 1. januar 2024. Den nye virksomhetsstrukturen innebærer at Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet og at oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF. Med utgangspunkt i regjeringens forslag, får direktoratet i oppdrag å legge til rette for gjennomføring av organisasjonsendringen i tråd med oppgaver og frister som er beskrevet i dette brevet. Budsjettmessige implikasjoner vil bli lagt fram for Stortinget i sammenheng med budsjettet for 2024.

Ny virksomhetsstruktur
Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. På denne bakgrunn vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

- Bedre støtte til kommunene
- Bedre utnyttelse av helsedata
- Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen
- Styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr
- Bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr
- Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.
________

Se også: Prop. 11 L (2023–2024) Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning) der Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringar i lov som er nødvendige for å gjennomføre avgjerder om organisatoriske endringar i den sentrale helseforvaltninga. Departementet foreslår vidare å overføre kompetanse frå Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Kilde: Prop. 1 S (2023–2024), Helse- og omsorgsdepartementet, programkategori 10.40 sentral helseforvaltning, "Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen".