Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) ble åpnet 01. juli 2006. Etaten overtok da ansvarsområder og oppgaver som tidligere tilhørte Aetat Arbeidsdirektoratet , Rikstrygdeverket (RTV) og NAV interim.

Den nye Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Etaten skal videre ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse. Etaten har også ansvar for å sikre inntekt ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Innen 2010 skal alle kommuner ha et lokalt NAV-kontor, og dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid. Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeeetaten) har ca. 12.000 ansatte over hele landet, og har nesten hele befolkningen som brukere. Etaten forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd, kontantstøtte, med mer.


Se dokumenter som inngår i reformen:
- St.meld. nr. 14 Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.
- NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver.
- St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.
- Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
- Innst.O. nr. 55 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
- Besl.O. nr. 59 Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
________________________________________________________________________

Milepæler i NAV-reformen:
2001
5. desember 2001: Starter arbeidet med NAV-reformen (5. desember 2001)

2002
13. desember 2002: Foreslår to statlige etater (13. desember 2002)

2003
13. mai 2003: Stortinget ønsker én felles velferdsetat (13. mai 2003)
15. august 2003: Regjeringen setter ned Rattsø-utvalget (15. august 2003)

2004
29. juni 2004: Rattsø-utvalget legger frem sin innstilling (29. juni 2004)

2005
11. mars 2005: Regjeringen Bondevik II foreslår èn felles etat (11. mars 2005)
11. mars 2005: Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten: (11. mars 2005)
31. mai 2005: Stortinget godkjenner regjeringens planer for èn felles etat (31. mai 2005)

2006
7. april 2006: Stoltenberg II-regjeringen fremmer lov om NAV (7. april 2006)
13. juni 2006: Stortinget behandler loven (13. juni 2006)
1. juli 2006: Arbeids- og velferdsetaten etableres (1. juli 2006)
2. oktober 2006: Norges første NAV-kontor åpner (2. oktober 2006)
3. november 2006: Endrer NAVs virkemidler og arbeidsmetoder (3. november 2006)
3. november 2006: Endrer NAVs arbeidsmetoder 2 (3. november 2006)

2007
8. juni 2007: Kvalifiseringsprogram for flere i arbeid (8. juni 2007)

2008
20. mars 2008: Innholdsreformen blir vedtatt (20. mars 2008)
26. september 2008: NAV styrkes med 60 millioner (26. september 2008)

2009
1. januar 2009: Ny forskrift om arbeidsrettede tiltak (1. januar 2009)
20. mars 2009: NAV styrkes med 710 millioner (20. mars 2009)

2010
15. januar 2010: Høring i Stortinget om Riksrevisjonens NAV-rapport (15. januar 2010)
23. februar 2010: Ekspertgruppe settes ned (23. februar 2010)
1. mars 2010: Arbeidsavklaringspenger innføres (1. mars 2010)
2. mars 2010: Stortinget debatterer NAV-rapport( 2. mars 2010)
30. april 2010: Ekspertgruppe leverer delrapport 1 (30. april 2010)
24. juni 2010: Ekspertgruppens sluttrapport (24. juni 2010)

2011
12. april 2011: Det siste NAV-kontoret åpnes

Jf. opprettelsen av det nye Arbeidsdepartementet.

A-krimsentrene

Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er gjennom et formalisert etatssamarbeid samlokalisert i til sammen 8 a-krimsenter. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og sentrene er ikke egne juridiske enheter.

De 8 a-krimsentrene er lokalisert i:

- Bergen, 2014
- Oslo, 2015
- Trondheim, 2015
- Stavanger, 2015
- Kristiansand, 2015
- Bodø, 2017
- Tønsberg 2017
- Alta, 2022 (A-krimsenteret i Finnmark ble åpnet i november 2022)

Arbeidslivskriminalitet er et sammensatt fenomen som ikke forekommer innenfor én enkelt etats ansvarsområde og som krever samarbeid mellom kontrolletatene. Et formalisert etatssamarbeid ble derfor etablert mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Politiet og Skatteetaten. Under dette samarbeidet har syv a-krimsentre blitt etablert i perioden 2015 – 2017, og et åttende senter etablert i november 2022.

Etatssamarbeidet
Etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. På dette tidspunktet var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Ytterligere akrimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter åpnet i Alta i november 2022.

Organisering
Etatene har etablert en styringsmodell for koordinering og styring av samarbeidet mellom etatene i dette komplekse fagområdet. Selv om modellen på papiret er satt opp for å legge til rette for etatsamarbeidet på alle nivå, har det i praksis fokusert nesten utelukkende på etatenes samarbeid i a-krimsentrene. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og siden sentrene ikke er juridisk enheter må alle forhold relatert til personalansvar, budsjett og planlegging klareres i linjen i den enkelte etat. Behovet for oppfølging fra linjene er dekket gjennom etablerte lokale koordineringsgrupper (LKG) og regionale styringsgrupper (RSG).

Historisk bakgrunn til a-krimsamarbeidet
Fokuset på a-krim i Norge har vært tett knyttet til samfunnsutviklingen og utviklingen av det felleseuropeiske marked og arbeidsmarked. A-krim-begrepet ble først tatt i bruk i etatenes årsrapporter i 2014. Før dette, var begrepet «arbeidsmarkedskriminalitet» benyttet, og kriminalitet i arbeidsmarkedet/arbeidslivet har vært en kjent problemstilling over lang tid. Ulike regjeringer har lansert tiltak for å redusere omfanget av useriøsitet og kriminalitet i nærings- og arbeidsliv. Negativ medieomtale av enkeltsaker og press fra interesseorganisasjoner (for eksempel fagbevegelsen) har vært viktige drivere for utviklingen. Det har blitt lansert ulike handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet fra ulike regjeringer med jevne mellomrom siden Brundtland regjeringen lanserte den første i 1992.

En pilot for en samlokalisert operative enheter ble etablert i Bergen i 2014, og videreført for Stavanger og Oslo i 2015. I tildelingsbrevene fra 2015 kom det føringer om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå. To ytterligere samlokaliserte enheter ble etablert i 2015 i Kristiansand og Trondheim. Disse enhetene fikk navnet a-krimsentre. Senere er det opprettet a-krimsentre i Bodø og Tønsberg, og i statsbudsjettet 2022 ble det bevilget midler til etablering av det nye a-krimsenteret i Alta.

Kilde: KPMG, 2022: "Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet."
Rapport utarbeidet av KPMG for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evaluering-av-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf

Forvaltningsansvaret for Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) overføres fra Arbeids- og velferdsaetaten fra 1.4.2018. Bakgrunnen for overføringen er at ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral fra 1. april 2018 overføres til fra Arbeids- og velferdsetaten til Skattetaten.

Arbeids- og velferdsetaten går over fra et geografisk organisasjonsprinsipp til et funksjonsbasert organisasjonsprinsipp m/geografi på lavere organisatorisk nivå.

Overføring av BIO til fylkeskommunen
I tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, overføres midler knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette underbygger og styrker fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Kapittel 8 i forskrift om arbeidsmarkedstiltak oppheves som følge av overføringen.
Kilde: regjeringen.no