Arbeids- og velferdsetaten
Tabell: Antall ansatte, ordinært regulativlønte
| År | Menn (Totalt) | Kvinner (Totalt) | Totalt (Totalt) | Menn (Heltid) | Kvinner (Heltid) | Totalt (Heltid) | Menn (Deltid) | Kvinner (Deltid) | Totalt (Deltid) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2008 | 4291 | 9667 | 13958 | 7188 | 7188 | 11022 | 457 | 2479 | 2936 |
| 2009 | 4178 | 9646 | 13824 | 7354 | 7354 | 11082 | 450 | 2292 | 2742 |
| 2010 | 4416 | 10086 | 14502 | 7811 | 7811 | 11792 | 435 | 2275 | 2710 |
| 2011 | 4261 | 9710 | 13971 | 7458 | 7458 | 11288 | 431 | 2252 | 2683 |
| 2012 | 4235 | 9590 | 13825 | 7299 | 7299 | 11034 | 500 | 2291 | 2791 |
| 2013 | 4261 | 9796 | 14057 | 7534 | 7534 | 11318 | 477 | 2262 | 2739 |
| 2014 | 4401 | 10227 | 14628 | 7953 | 7953 | 11856 | 498 | 2274 | 2772 |
Tabell: Antall årsverk, ordinært regulativlønte
| År | Menn (Totalt) | Kvinner (Totalt) | Totalt (Totalt) | Menn (Heltid) | Kvinner (Heltid) | Totalt (Heltid) | Menn (Deltid) | Kvinner (Deltid) | Totalt (Deltid) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2008 | 4081.58 | 8742.98 | 12824.561 | 7188.0 | 7188.0 | 11022.0 | 247.58 | 1554.98 | 1802.5599 |
| 2009 | 3965.49 | 8800.54 | 12766.03 | 7354.0 | 7354.0 | 11082.0 | 237.49 | 1446.54 | 1684.03 |
| 2010 | 4223.57 | 9276.811 | 13500.381 | 7811.0 | 7811.0 | 11792.0 | 242.57 | 1465.81 | 1708.3801 |
| 2011 | 4071.68 | 8917.53 | 12989.21 | 7458.0 | 7458.0 | 11288.0 | 241.68 | 1459.53 | 1701.21 |
| 2012 | 4007.82 | 8763.97 | 12771.789 | 7299.0 | 7299.0 | 11034.0 | 272.82 | 1464.97 | 1737.79 |
| 2013 | 4048.15 | 8968.05 | 13016.2 | 7534.0 | 7534.0 | 11318.0 | 264.15 | 1434.05 | 1698.2001 |
| 2014 | 4177.15 | 9390.26 | 13567.41 | 7953.0 | 7953.0 | 11856.0 | 274.15 | 1437.26 | 1711.41 |
Tabell: Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
| År | Menn (Totalt) | Kvinner (Totalt) | Totalt (Totalt) | Menn (Heltid) | Kvinner (Heltid) | Totalt(Heltid) | Menn(Deltid) | Kvinner(Deltid) | Totalt(Deltid) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2008 | 47 | 45 | 46 | 45 | 45 | 46 | 52 | 46 | 47 |
| 2009 | 47 | 45 | 46 | 45 | 45 | 45 | 52 | 46 | 47 |
| 2010 | 47 | 45 | 46 | 45 | 45 | 45 | 52 | 46 | 47 |
| 2011 | 47 | 46 | 46 | 45 | 45 | 46 | 53 | 47 | 48 |
| 2012 | 48 | 46 | 47 | 46 | 46 | 46 | 53 | 47 | 48 |
| 2013 | 48 | 46 | 46 | 46 | 46 | 46 | 53 | 47 | 48 |
| 2014 | 47 | 45 | 46 | 45 | 45 | 46 | 51 | 47 | 48 |
Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte
2014-01-01 00:00:00.0* Består via omorganisering
- A-krimsentrene
A-krimsentrene
Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er gjennom et formalisert etatssamarbeid samlokalisert i til sammen 8 a-krimsenter. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og sentrene er ikke egne juridiske enheter.
De 8 a-krimsentrene er lokalisert i:
- Bergen, 2014
- Oslo, 2015
- Trondheim, 2015
- Stavanger, 2015
- Kristiansand, 2015
- Bodø, 2017
- Tønsberg 2017
- Alta, 2022 (A-krimsenteret i Finnmark ble åpnet i november 2022)
Arbeidslivskriminalitet er et sammensatt fenomen som ikke forekommer innenfor én enkelt etats ansvarsområde og som krever samarbeid mellom kontrolletatene. Et formalisert etatssamarbeid ble derfor etablert mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Politiet og Skatteetaten. Under dette samarbeidet har syv a-krimsentre blitt etablert i perioden 2015 – 2017, og et åttende senter etablert i november 2022.
Etatssamarbeidet
Etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. På dette tidspunktet var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Ytterligere akrimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter åpnet i Alta i november 2022.
Organisering
Etatene har etablert en styringsmodell for koordinering og styring av samarbeidet mellom etatene i dette komplekse fagområdet. Selv om modellen på papiret er satt opp for å legge til rette for etatsamarbeidet på alle nivå, har det i praksis fokusert nesten utelukkende på etatenes samarbeid i a-krimsentrene. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og siden sentrene ikke er juridisk enheter må alle forhold relatert til personalansvar, budsjett og planlegging klareres i linjen i den enkelte etat. Behovet for oppfølging fra linjene er dekket gjennom etablerte lokale koordineringsgrupper (LKG) og regionale styringsgrupper (RSG).
Historisk bakgrunn til a-krimsamarbeidet
Fokuset på a-krim i Norge har vært tett knyttet til samfunnsutviklingen og utviklingen av det felleseuropeiske marked og arbeidsmarked. A-krim-begrepet ble først tatt i bruk i etatenes årsrapporter i 2014. Før dette, var begrepet «arbeidsmarkedskriminalitet» benyttet, og kriminalitet i arbeidsmarkedet/arbeidslivet har vært en kjent problemstilling over lang tid. Ulike regjeringer har lansert tiltak for å redusere omfanget av useriøsitet og kriminalitet i nærings- og arbeidsliv. Negativ medieomtale av enkeltsaker og press fra interesseorganisasjoner (for eksempel fagbevegelsen) har vært viktige drivere for utviklingen. Det har blitt lansert ulike handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet fra ulike regjeringer med jevne mellomrom siden Brundtland regjeringen lanserte den første i 1992.
En pilot for en samlokalisert operative enheter ble etablert i Bergen i 2014, og videreført for Stavanger og Oslo i 2015. I tildelingsbrevene fra 2015 kom det føringer om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå. To ytterligere samlokaliserte enheter ble etablert i 2015 i Kristiansand og Trondheim. Disse enhetene fikk navnet a-krimsentre. Senere er det opprettet a-krimsentre i Bodø og Tønsberg, og i statsbudsjettet 2022 ble det bevilget midler til etablering av det nye a-krimsenteret i Alta.
Kilde: KPMG, 2022: "Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet."
Rapport utarbeidet av KPMG for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evaluering-av-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf
2018-04-01 00:00:00.0* Består via omorganisering
Forvaltningsansvaret for Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) overføres fra Arbeids- og velferdsaetaten fra 1.4.2018. Bakgrunnen for overføringen er at ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral fra 1. april 2018 overføres til fra Arbeids- og velferdsetaten til Skattetaten.
2019-01-01 00:00:00.0* Består via omorganisering
Arbeids- og velferdsetaten går over fra et geografisk organisasjonsprinsipp til et funksjonsbasert organisasjonsprinsipp m/geografi på lavere organisatorisk nivå.
2020-01-01 00:00:00.0 Består via omorganisering
Overføring av BIO til fylkeskommunen
I tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, overføres midler knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette underbygger og styrker fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Kapittel 8 i forskrift om arbeidsmarkedstiltak oppheves som følge av overføringen.
Kilde: regjeringen.no