Skatteetaten

I forbindelse med gjeninnføringen av direkte skatt til staten i 1892 (avskaffet i 1836), ble likningsvesenet i landet organisert på tre ulike nivåer. På kommuneplan fantes fra før likningskommisjoner i de fleste herreder eller kommuner. På fylkesnivå ble det organisert amts- eller fylkesskattekommisjoner, mens en egen Riksskattekommisjon ble etablert som høyeste myndighet innen landets likningsvesen. Riksskattekommisjonen, som opprinnelig talte fem medlemmer, er derfor forløperen for dagens Skattedirektorat .Etter at den tyngste økonomiske krisen var tilbakelagt frem mot midten av 1930-årene, ble det gjennomført en betydelig opprustning av skattevesenet. I 1934 ble formannen for Riksskattestyret omgjort til hovedstilling med tittelen Direktør for skattevesenet. Samtidig fikk den nye direktøren nå to kontorsjefer under seg, mot en tidligere, og Riksskattestyrets kontor ble samme år etablert som sentraladministrativt organ. Nå var det også flertall for å opprette skatteinspektører i fylkene, og dermed var grunnlaget lagt for de fremtidige fylkesskattekontorene.

A-krimsentrene

Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er gjennom et formalisert etatssamarbeid samlokalisert i til sammen 8 a-krimsenter. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og sentrene er ikke egne juridiske enheter.

De 8 a-krimsentrene er lokalisert i:

- Bergen, 2014
- Oslo, 2015
- Trondheim, 2015
- Stavanger, 2015
- Kristiansand, 2015
- Bodø, 2017
- Tønsberg 2017
- Alta, 2022 (A-krimsenteret i Finnmark ble åpnet i november 2022)

Arbeidslivskriminalitet er et sammensatt fenomen som ikke forekommer innenfor én enkelt etats ansvarsområde og som krever samarbeid mellom kontrolletatene. Et formalisert etatssamarbeid ble derfor etablert mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Politiet og Skatteetaten. Under dette samarbeidet har syv a-krimsentre blitt etablert i perioden 2015 – 2017, og et åttende senter etablert i november 2022.

Etatssamarbeidet
Etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. På dette tidspunktet var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Ytterligere akrimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter åpnet i Alta i november 2022.

Organisering
Etatene har etablert en styringsmodell for koordinering og styring av samarbeidet mellom etatene i dette komplekse fagområdet. Selv om modellen på papiret er satt opp for å legge til rette for etatsamarbeidet på alle nivå, har det i praksis fokusert nesten utelukkende på etatenes samarbeid i a-krimsentrene. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og siden sentrene ikke er juridisk enheter må alle forhold relatert til personalansvar, budsjett og planlegging klareres i linjen i den enkelte etat. Behovet for oppfølging fra linjene er dekket gjennom etablerte lokale koordineringsgrupper (LKG) og regionale styringsgrupper (RSG).

Historisk bakgrunn til a-krimsamarbeidet
Fokuset på a-krim i Norge har vært tett knyttet til samfunnsutviklingen og utviklingen av det felleseuropeiske marked og arbeidsmarked. A-krim-begrepet ble først tatt i bruk i etatenes årsrapporter i 2014. Før dette, var begrepet «arbeidsmarkedskriminalitet» benyttet, og kriminalitet i arbeidsmarkedet/arbeidslivet har vært en kjent problemstilling over lang tid. Ulike regjeringer har lansert tiltak for å redusere omfanget av useriøsitet og kriminalitet i nærings- og arbeidsliv. Negativ medieomtale av enkeltsaker og press fra interesseorganisasjoner (for eksempel fagbevegelsen) har vært viktige drivere for utviklingen. Det har blitt lansert ulike handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet fra ulike regjeringer med jevne mellomrom siden Brundtland regjeringen lanserte den første i 1992.

En pilot for en samlokalisert operative enheter ble etablert i Bergen i 2014, og videreført for Stavanger og Oslo i 2015. I tildelingsbrevene fra 2015 kom det føringer om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå. To ytterligere samlokaliserte enheter ble etablert i 2015 i Kristiansand og Trondheim. Disse enhetene fikk navnet a-krimsentre. Senere er det opprettet a-krimsentre i Bodø og Tønsberg, og i statsbudsjettet 2022 ble det bevilget midler til etablering av det nye a-krimsenteret i Alta.

Kilde: KPMG, 2022: "Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet."
Rapport utarbeidet av KPMG for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evaluering-av-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf

Skatteetatens nye kontorstruktur ble besluttet. Reduksjon i antall kontor fra over 100 til 57. Prosessen berørte i overkant av 400 ansatte.

Fra 1. januar 2017 overtar Skatteetaten ansvaret for særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige og merverdiavgift ved import.

Endringen innebærer overføring av oppgaver og rundt 330 ansatte fra Tolletaten. Innplassert i de fem regionene, direktoratet og IT
________________________________________

Tolletaten styrkes og nye oppgaver for Skatteetaten
Pressemelding | Dato: 08.01.2016 | Nr: 1/2016 Finansdepartementet
Regjeringen besluttet for snart to år siden å overføre ansvaret for særavgifter inkludert motorvognavgifter og merverdiavgift ved import fra Tolletaten til Skatteetaten. Fra 1. januar 2016 overtar Skatteetaten ansvaret for motorvognavgifter, særavgifter for registrerte særavgiftspliktige og alle innkrevingsoppgaver. Fra 2017 overtar Skatteetaten ansvaret for særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige og merverdiavgift ved import.

Tolletaten rendyrkes nå til å bli en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførselen. Samtidig styrkes grensekontrollen vesentlig. Etaten får flere tollere på grensen, bedre utstyr og flere virkemidler. I 2016 skal tolletaten ansette over 120 nye tollere som skal arbeide i etatens grensekontroll, både i operativ kontroll og etterretningsvirksomhet.
Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tolletaten-styrkes-og-nye-oppgaver-for-skatteetaten/id2469716/

Forvaltningsansvaret for Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) overføres fra Arbeids- og velferdsaetaten fra 1.4.2018. Bakgrunnen for overføringen er at ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral fra 1. april 2018 overføres til fra Arbeids- og velferdsetaten til Skattetaten.

Skatteetaten blir funksjonsdelt fra 2019; sentralleddet fordeler forskjellige funksjoner på ulike kontorsteder, som hver for seg behandler bestemte sakstyper for hele landet. Skatteetaten består av et direktorat og seks divisjoner med landsdekkende ansvar. Skattekontorene løser oppgaver på etatsnivå og for hele landet, ikke bare for egen region.

Divisjonene har landsdekkende ansvar for hver sine fagområder. Fire av divisjonene, informasjonsforvaltning, brukerdialog, innsats og innkreving, har landsdekkende ansvar for etatens kjerneproduksjon. I tillegg skal divisjonene utvikling og IT støtte kjernevirksomheten og direktoratet.

Informasjonsforvaltning
Informasjonsforvaltning ivaretar Skatteetatens sentrale rolle som informasjonsforvalter i offentlig sektor. Divisjonen er en spesialisert enhet for innhenting, kvalitetssikring, forvaltning og tilgjengeliggjøring av opplysninger internt og eksternt.

Brukerdialog
Divisjonen har ansvar for veiledning, kontroll og fastsetting av skatter og avgifter. Divisjonen sikrer ett kontaktpunkt for Skatteetatens brukere og sikrer etterlevelsen av skatte- og avgiftsregler.

Innsasts
Divisjonen sikrer riktig fastsetting av skatt og avgift for prioriterte risikoområder og komplekse forhold gjennom kunnskaps- og risikobasert innsats. I tillegg har divisjonen ansvar for helhetlig behandling av storbedriftskonsern m.m.

Innkreving
Divisjonen har hovedansvaret for innkreving (regnskap og innfordring) på vegne av staten. Enheten sikrer at skatter, avgifter og andre krav betales til rett tid, og har kontakten med de kommunale skatteoppkreverne.

Utvikling
Divisjon utvikling støtter direktoratets og resultatenhetenes evne til helhetlig utvikling av samfunnsoppdraget ved å bygge kunnskap.

IT
IT skal sikre at etaten har en velfungerende IT-portefølje som understøtter etatens leveranseevne på samfunnsoppdraget på kort og lang sikt, gjennom planlegging, utvikling og forvaltning.

All skatteveiledning på ett sted
Fra 1. november 2020 er det ikke lenger skatteoppkrever (kemner) i kommunene. Skatteetaten har overtatt ansvaret for skatteoppkreveroppgavene som kommunen har hatt tidligere. Det betyr at det ikke lenger er skatteoppkrever (kemner) i kommunen.

Skatteetaten har med dette et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter.

Oppgavene som er overført til Skatteetaten er blant annet innkreving av restskatt, skatt til gode, tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning, utleggstrekk knyttet til skattekrav, skatteattester og konto-/saldoutskrift for skatt og arbeidsgiveravgift.

Kilde: Skattetaten.no
https://www.skatteetaten.no/kontakt/kontor/skatteoppkrever/