Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.
Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.
Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.
Manglende data om statsansatte etter 2014:
I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og
hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).
Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD.
Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.
Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via
Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).
NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.
Totalt | Heltid | Deltid | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt |
2001 | 7365 | 3879 | 11244 | 7238 | 2649 | 9887 | 127 | 1230 | 1357 |
2002 | 7493 | 4031 | 11524 | 7363 | 2841 | 10204 | 130 | 1190 | 1320 |
2003 | 7475 | 4175 | 11650 | 7340 | 3015 | 10355 | 135 | 1160 | 1295 |
2004 | 7631 | 4357 | 11988 | 7489 | 3126 | 10615 | 142 | 1231 | 1373 |
2005 | 7950 | 4674 | 12624 | 7799 | 3393 | 11192 | 151 | 1281 | 1432 |
2006 | 8006 | 4967 | 12973 | 7849 | 3638 | 11487 | 157 | 1329 | 1486 |
2007 | 7948 | 5178 | 13126 | 7770 | 3845 | 11615 | 178 | 1333 | 1511 |
2008 | 8179 | 5418 | 13597 | 7805 | 4069 | 11874 | 374 | 1349 | 1723 |
2009 | 7750 | 5478 | 13228 | 7561 | 4252 | 11813 | 189 | 1226 | 1415 |
2010 | 8062 | 6037 | 14099 | 7878 | 4863 | 12741 | 184 | 1174 | 1358 |
2011 | 8054 | 6097 | 14151 | 7844 | 4859 | 12703 | 210 | 1238 | 1448 |
2012 | 7969 | 6139 | 14108 | 7754 | 4910 | 12664 | 215 | 1229 | 1444 |
2013 | 8138 | 6421 | 14559 | 7916 | 5221 | 13137 | 222 | 1200 | 1422 |
2014 | 8346 | 6634 | 14980 | 8133 | 5520 | 13653 | 213 | 1114 | 1327 |
Totalt | Heltid | Deltid | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt | Menn | Kvinner | Totalt |
2001 | 41 | 40 | 40 | 41 | 39 | 40 | 41 | 42 | 41 |
2002 | 41 | 40 | 40 | 41 | 39 | 40 | 41 | 42 | 42 |
2003 | 41 | 40 | 41 | 41 | 40 | 40 | 40 | 42 | 42 |
2004 | 41 | 41 | 41 | 41 | 40 | 41 | 41 | 42 | 42 |
2005 | 41 | 41 | 41 | 41 | 41 | 41 | 42 | 42 | 42 |
2006 | 42 | 42 | 42 | 42 | 41 | 41 | 41 | 43 | 43 |
2007 | 42 | 42 | 42 | 42 | 41 | 42 | 43 | 43 | 43 |
2008 | 42 | 42 | 42 | 42 | 42 | 42 | 43 | 44 | 44 |
2009 | 42 | 42 | 42 | 42 | 42 | 42 | 45 | 45 | 45 |
2010 | 42 | 42 | 42 | 42 | 41 | 42 | 44 | 46 | 46 |
2011 | 42 | 42 | 42 | 42 | 42 | 42 | 44 | 46 | 45 |
2012 | 42 | 43 | 42 | 42 | 42 | 42 | 45 | 46 | 46 |
2013 | 42 | 42 | 42 | 42 | 41 | 42 | 43 | 46 | 46 |
2014 | 42 | 42 | 42 | 42 | 41 | 42 | 43 | 46 | 46 |
Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.
A-krimsentrene
Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er gjennom et formalisert etatssamarbeid samlokalisert i til sammen 8 a-krimsenter. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og sentrene er ikke egne juridiske enheter.
De 8 a-krimsentrene er lokalisert i:
- Bergen, 2014
- Oslo, 2015
- Trondheim, 2015
- Stavanger, 2015
- Kristiansand, 2015
- Bodø, 2017
- Tønsberg 2017
- Alta, 2022 (A-krimsenteret i Finnmark ble åpnet i november 2022)
Arbeidslivskriminalitet er et sammensatt fenomen som ikke forekommer innenfor én enkelt etats ansvarsområde og som krever samarbeid mellom kontrolletatene. Et formalisert etatssamarbeid ble derfor etablert mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Politiet og Skatteetaten. Under dette samarbeidet har syv a-krimsentre blitt etablert i perioden 2015 – 2017, og et åttende senter etablert i november 2022.
Etatssamarbeidet
Etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. På dette tidspunktet var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Ytterligere akrimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter åpnet i Alta i november 2022.
Organisering
Etatene har etablert en styringsmodell for koordinering og styring av samarbeidet mellom etatene i dette komplekse fagområdet. Selv om modellen på papiret er satt opp for å legge til rette for etatsamarbeidet på alle nivå, har det i praksis fokusert nesten utelukkende på etatenes samarbeid i a-krimsentrene. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og siden sentrene ikke er juridisk enheter må alle forhold relatert til personalansvar, budsjett og planlegging klareres i linjen i den enkelte etat. Behovet for oppfølging fra linjene er dekket gjennom etablerte lokale koordineringsgrupper (LKG) og regionale styringsgrupper (RSG).
Historisk bakgrunn til a-krimsamarbeidet
Fokuset på a-krim i Norge har vært tett knyttet til samfunnsutviklingen og utviklingen av det felleseuropeiske marked og arbeidsmarked. A-krim-begrepet ble først tatt i bruk i etatenes årsrapporter i 2014. Før dette, var begrepet «arbeidsmarkedskriminalitet» benyttet, og kriminalitet i arbeidsmarkedet/arbeidslivet har vært en kjent problemstilling over lang tid. Ulike regjeringer har lansert tiltak for å redusere omfanget av useriøsitet og kriminalitet i nærings- og arbeidsliv. Negativ medieomtale av enkeltsaker og press fra interesseorganisasjoner (for eksempel fagbevegelsen) har vært viktige drivere for utviklingen. Det har blitt lansert ulike handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet fra ulike regjeringer med jevne mellomrom siden Brundtland regjeringen lanserte den første i 1992.
En pilot for en samlokalisert operative enheter ble etablert i Bergen i 2014, og videreført for Stavanger og Oslo i 2015. I tildelingsbrevene fra 2015 kom det føringer om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå. To ytterligere samlokaliserte enheter ble etablert i 2015 i Kristiansand og Trondheim. Disse enhetene fikk navnet a-krimsentre. Senere er det opprettet a-krimsentre i Bodø og Tønsberg, og i statsbudsjettet 2022 ble det bevilget midler til etablering av det nye a-krimsenteret i Alta.
Kilde: KPMG, 2022: "Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet."
Rapport utarbeidet av KPMG for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evaluering-av-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf
* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.