Politi- og lensmannsetaten

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

Merk: * = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

2001-01-01 00:00:00.0 * Nyopprettelse

Navn
Politi- og lensmannsetaten

Kort navn
Politi- og lensmannsetaten

Tilknytningsform
Andre ordinære forvaltningsorgan

Administrativt nivå
Høyeste nivå

COFOG
03 Offentlig orden og trygghet

Overordnet
Justis- og politidepartementet

Type enhet
Etat

Lokalisering
-1

Saksgang og dokumenter for denne endringen

Politidirektoratet ble opprettet fra 1.1.2001 gjennom delegasjon av oppgaver og funksjoner fra Justisdepartementets Politiavdeling. Politiavdelingen ble nedbemannet fra ca 100 personer til 30-35 personer. Politidirektoratets hovedoppgaver er etatsledelse, strategisk- og operativ planlegging og koordinering, beredskap, lov- og forskriftsarbeid og behandling av klagesaker fra politidistriktene og særorganene. Politidistriktene rapporteter til det nye direktoratet i faglige og administrative saker. Politiets særorganer - unntatt Politiets overvåkningstjeneste - rapporterer også til Politidirektoratet i politifaglige og administrartive spørsmål.

Om etableringen; se:
- Ot.prp.nr.7 (1999-2000) Om lov om endringer i politiloven.
- Innst.O.nr.40 (1999-2000) og
- Besl.O.nr.50 (1999-2000).

Se også
- NOU 1999:10 «En bedre organisert politi- og lensmannsetat».
- St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000 Et tryggere samfunn,
- Innst. S. nr. 241 (2000-2001)


2014-01-01 00:00:00.0 * Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • A-krimsentrene

A-krimsentrene

Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten er gjennom et formalisert etatssamarbeid samlokalisert i til sammen 8 a-krimsenter. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og sentrene er ikke egne juridiske enheter.

De 8 a-krimsentrene er lokalisert i:

- Bergen, 2014
- Oslo, 2015
- Trondheim, 2015
- Stavanger, 2015
- Kristiansand, 2015
- Bodø, 2017
- Tønsberg 2017
- Alta, 2022 (A-krimsenteret i Finnmark ble åpnet i november 2022)

Arbeidslivskriminalitet er et sammensatt fenomen som ikke forekommer innenfor én enkelt etats ansvarsområde og som krever samarbeid mellom kontrolletatene. Et formalisert etatssamarbeid ble derfor etablert mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Politiet og Skatteetaten. Under dette samarbeidet har syv a-krimsentre blitt etablert i perioden 2015 – 2017, og et åttende senter etablert i november 2022.

Etatssamarbeidet
Etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble etablert i forbindelse med lanseringen av Strategi mot a-krim i 2015. På dette tidspunktet var det allerede etablert samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger og Oslo, med deltakere fra Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV. Ytterligere akrimsentre ble etablert i Kristiansand og Trondheim samme år, og i 2017 ble sentre etablert i Bodø og Tønsberg. Et åttende a-krimsenter åpnet i Alta i november 2022.

Organisering
Etatene har etablert en styringsmodell for koordinering og styring av samarbeidet mellom etatene i dette komplekse fagområdet. Selv om modellen på papiret er satt opp for å legge til rette for etatsamarbeidet på alle nivå, har det i praksis fokusert nesten utelukkende på etatenes samarbeid i a-krimsentrene. Sentrene er sammensatt av ansatte fra de fire etatene og siden sentrene ikke er juridisk enheter må alle forhold relatert til personalansvar, budsjett og planlegging klareres i linjen i den enkelte etat. Behovet for oppfølging fra linjene er dekket gjennom etablerte lokale koordineringsgrupper (LKG) og regionale styringsgrupper (RSG).

Historisk bakgrunn til a-krimsamarbeidet
Fokuset på a-krim i Norge har vært tett knyttet til samfunnsutviklingen og utviklingen av det felleseuropeiske marked og arbeidsmarked. A-krim-begrepet ble først tatt i bruk i etatenes årsrapporter i 2014. Før dette, var begrepet «arbeidsmarkedskriminalitet» benyttet, og kriminalitet i arbeidsmarkedet/arbeidslivet har vært en kjent problemstilling over lang tid. Ulike regjeringer har lansert tiltak for å redusere omfanget av useriøsitet og kriminalitet i nærings- og arbeidsliv. Negativ medieomtale av enkeltsaker og press fra interesseorganisasjoner (for eksempel fagbevegelsen) har vært viktige drivere for utviklingen. Det har blitt lansert ulike handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet fra ulike regjeringer med jevne mellomrom siden Brundtland regjeringen lanserte den første i 1992.

En pilot for en samlokalisert operative enheter ble etablert i Bergen i 2014, og videreført for Stavanger og Oslo i 2015. I tildelingsbrevene fra 2015 kom det føringer om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå. To ytterligere samlokaliserte enheter ble etablert i 2015 i Kristiansand og Trondheim. Disse enhetene fikk navnet a-krimsentre. Senere er det opprettet a-krimsentre i Bodø og Tønsberg, og i statsbudsjettet 2022 ble det bevilget midler til etablering av det nye a-krimsenteret i Alta.

Kilde: KPMG, 2022: "Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet."
Rapport utarbeidet av KPMG for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/aid/dokumenter/2022/evaluering-av-etatssamarbeid-mot-arbeidslivskriminalitet.pdf