• Saksnummer Stortinget sakid=(18959)

• Statens helsetilsyn
• Rikstrygdeverket
• Statens legemiddelkontroll

Fra 1. januar ble legemiddelforvaltningen i Norge samlet i Statens legemiddelverk. Tidligere Statens legemiddelkontroll (opprettet 1974), hoveddelen av avdelingen for apotek og legemidler i Statens helsetilsyn og deler av Rikstrygdeverket utgjør det nye legemiddelverket. Formålet med etaten er en mer hensiktsmessig organisering av ressursene på legemiddelområdet.

Statens legemiddelverk er forvaltningsorganet på legemiddelområdet. Legemiddelverket fører tilsyn med produksjon, utprøvning og omsetning av legemidler. Etaten godkjenner og overvåker legemidlene, og skal bidra til riktig og økonomisk legemiddelbruk. Virksomheten har 145 ansatte.Se også St.prp.nr.61 1999-2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000
Internett: www.legemiddelverket.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(92460)
• Saksnummer Stortinget sakid=(96246)

• Saksnummer Stortinget sakid=(92460)
• Saksnummer Stortinget sakid=(96246)

• Folkehelseinstituttet
• Helsedirektoratet sentralt

Det tidligere Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten får et større ansvar for beredskap og forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr, herunder vaksiner der oppgavene i dag ligger til Folkehelseinstituttet. Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.
_______________________________________

Endringen inngår som en del av en større omorganisering og endring av den sentrale helseforvaltningen fra 1.1.2024.

Bakgrunn:
Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 118 S (2022-2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, der regjeringen har presentert ny virksomhetsstruktur for departementets underliggende etater. Det tas sikte på at endringene i virksomhetsstruktur skal være gjennomført innen 1. januar 2024. Den nye virksomhetsstrukturen innebærer at Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet og at oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF. Med utgangspunkt i regjeringens forslag, får direktoratet i oppdrag å legge til rette for gjennomføring av organisasjonsendringen i tråd med oppgaver og frister som er beskrevet i dette brevet. Budsjettmessige implikasjoner vil bli lagt fram for Stortinget i sammenheng med budsjettet for 2024.

Ny virksomhetsstruktur
Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. På denne bakgrunn vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

- Bedre støtte til kommunene
- Bedre utnyttelse av helsedata
- Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen
- Styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr
- Bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr
- Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.
________

Se også: Prop. 11 L (2023–2024) Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning) der Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringar i lov som er nødvendige for å gjennomføre avgjerder om organisatoriske endringar i den sentrale helseforvaltninga. Departementet foreslår vidare å overføre kompetanse frå Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Kilde: Prop. 1 S (2023–2024), Helse- og omsorgsdepartementet, programkategori 10.40 sentral helseforvaltning, "Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen".