• Statens provianteringskommission

Forløperen til Statens prisdirektorat var Statens provianteringskommission som ble opprettet ved provisorisk anordning av 4. august 1914 og en ny lov av 18. august samme år gav myndighetene adgang til å fastsette maksimalpriser.

I tilknytning til en ny lov om regulering av vareprisene ble Statens prisdirektorat opprettet midlertidig 21.7.1917 for å forberede prisreguleringssaker og for å føre register over monopol- og storbedrifter og konkurranseregulerende sammenslutninger. Direktoratet var ved begynnelsen underlagt Provianteringsdepartementet, men ble ved kgl.res.20.10.1922 overført til Sosialdepartementet.
Drammens borgermester Hans Johnsen Gurstad ble Norges første prisdirektør. Ved starten bestod den samlede staben av ni personer. Antallet steg raskt til 31, men sank så gradvis etter hvert som forholdene ble mer normale etter krigens slutt.
I samsvar med lovvedtak 12.3.1926 ble direktoratet nedlagt og avløst av Trustkontrollkontoret. Dette kontoret ble lagt under Justisdepartementet, og det hadde i hovedsak de samme arbeidsoppgaver som Statens prisdirektorat. Etter krigsutbruddet i 1939 ble personalet sterkt utvidet.

Ved en anordning fra Administrasjonsrådet 12.9.1940 ble Trustkontrollkontoret omdannet til et nytt Prisdirektorat. Den viktigste oppgaven for direktoratet var prisreguleringen. Det nye direktoratet ble underlagt Innenriksdepartementet, men gikk over til Finansdepartementet 27.11.1944.

Kilde:
«Håndbok for Riksarkivet», s. 272.
Se også «Glimt fra Prisdirektoratets historie 1917 - 1992» (Utdrag fra boken finnes på
http://www.kt.no/archive/internett/publikasjoner/glimt_prisdirek_historie.pdf

Prisdirektoratet hadde tilsammen 10 underliggende kontor i 1947.
________________________________________________

Omtale av Prisdirektoratet i Arkivportalen:
Statens prisdirektorat ble opprettet 21.6.1917 for å bistå Provianteringsdepartementet, Landbruksdepartementet og Industriforsyningsdepartementet med prisregulering på varer og tjenester. Bakgrunnen for opprettingen var problemene som oppsto under 1. verdenskrig ved at næringsdrivende nyttet anledningen med vareknapphet til å skru opp prisene. For å unngå "matpanikk" og øvrige problemer, måtte myndighetene gripe inn med regulerende bestemmelser. Allerede i 1914 ble det vedtatt først en provisorisk anordning, og senere samme år en lov, som ga myndighetene adgang til å fastsette maksimalpriser. I forbindelse med en ny lov om regulering av vareprisene i 1917, ble så Statens prisdirektorat opprettet.

Opprinnelig var direktoratet tenkt som et midlertidig organ på linje med andre "krisetidsorgan" i form av egne departement, kommisjoner, komiteer og råd som ble etablert under 1. verdenskrig på grunn av vansker med vareimport etc. Etter verdenskrigens slutt i 1918 ble de fleste av de andre midlertidige organene etter hvert avviklet. Dette skjedde imidlertid ikke med Statens prisdirektorat som fortsatte sin virksomhet.

I 1922 ble Provienteringsdepartementet, som Statens prisdirektorat hadde sortert under, nedlagt. Da ble Statens prisdirektorat overført til Sosialdepartementet der det lå inntil 1926 da det ble formelt avviklet og avløst av Trustkontrollkontoret.

Statens prisdirektorat hadde ansvaret for å forberede prisreguleringssaker. Institusjonen fungerte fra starten på sett og vis som sekretariat for et statlig "råd". Dette gjaldt først "Statens prisreguleringsråd" som ble opprettet i 1917. Et sted framstilles forholdet slik: "Formannen i rådet fikk tittel av direktør og skulle lede et kontor hvis oppgave var å forberede sakene. Det konsultative rådet var ved opprettelsen det primære, direktoratet var tenkt som et sekretariat for dette og ble ikke tillagt noen myndighet". Dette forholdet endret seg imidlertid raskt og direktoratet ble snart en viktig og innflytelsesrik institusjon. Prisreguleringsrådet ble for øvrig samme år nedlagt og erstattet av to nye råd: "Statens prisråd for fødevarer, for- og gjødningsstoffer samt mineralske brenseloljer" og "Statens prisråd for industrivarer". Disse to rådene ble i 1920 igjen avløst av et nytt råd; "Statens prisråd".

Fra først av hadde både Statens prisdirektorat og prisrådene bare rådgivende funksjon overfor Provianteringsdepartementet som fattet vedtak. Allerede fra 1918 ble det imidlertid bestemt at departementet kunne delegere avgjørelsesmyndighet til Statens prisdirektorat. Av større saker direktoratet hadde til forberedende behandling i løpet av sine første virkeår, kan nevnes: salgsforskrifter av 30.10.1917, flere lover om prisregulering, et par omsetningsforskrifter og forskrift om monopol og kartellvirksomhet av 1920 og 1921. På samme tid behandlet direktoratet en rekke saker som endte med kongelig resolusjon om prissaker. Dette gjaldt bl.a. bestemmelser om maksimalpriser på forskjellige varer og forskrifter for prisregulering i 1916. Det følgende året sto direktoratet for forarbeidet til kongelige resolusjoner om maksimalpriser for fiskevarer, priser på papir, plikt til å meddele opplysninger om priser, bemyndigelse til å fastsette maksimalpriser og om garanterte priser på fiskevarer. I løpet av de neste årene arbeidet direktoratet med en rekke større enkeltsaker av denne typen. I 1921 overtok Statens prisdirektorat ansvaret for kontrollen med de kommunale kontrollnemndene som skulle sørge for at bestemmelser om prisregulering og andre krisebestemmelser ble overholdt. Dette ansvaret ble overtatt fra Justisdepartementet som hadde hatt ansvaret siden kontrollnemndene ble opprettet i 1918. Fra 1918 utga direktoratet også publikasjonen "Norsk Pristidende" som var et offisielt organ for kunngjøring av maksimalpriser og andre bestemmelser om prisregulering.

Kilde: https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000955917?ins=RA

Stortinget vedtok 12. mars 1926 en ny lov om kontroll med konkurranseinnskrenkninger og prismisbruk (trustloven), og Statens prisdirektorat skiftet navn til Trustkontrollkontoret. Trustloven gjaldt frem til 1. januar 1954.

• Prisrådet

Ved iverksettelsen av prisloven fra 1. januar 1954 ble det opprettet et nytt organ, Prisrådet, til å overta en del av saksområdet det tidligere Trustkontrollrådet hadde hatt, i første rekke behandlingen av boikottsaker. Prisrådet, ofte betegnet som ”et domstolliknende forvaltningsorgan”, har hatt fire høyesterettsdommere og senere en høyesterettsjustitiarius som formenn: Jørgen Berner Thrap (1954 - 1961), Otto Helgesen (1962 – 1969), Trygve Bendiksby (1970 – 1977), Carl L. Stabel (1978 – juni 1984) og Rolv E. Ryssdal (juli 1984 – 1993). Prisdirektoratet var innstillende myndighet og sekretariat. Alle sakene i Prisrådet er grundig omtalt i Pristidende. Prisrådet ble nedlagt da konkurranseloven trådte i kraft.
Kilde: Konkurransetilsynets hjemmesider; www.konkurransetilsynet.no

• Statens pris- og rasjoneringsinspeksjons hovedkontor

Pris- og rasjoneringsinspeksjon går inn I Prisdirektoratet fra 1958.

Overføres dette året til det nyopprettede Forbruker- og administrasjonsdep. Endringen skjer i forbindelse med opprettelsen av det nye departementet, altså den 8. mai. 1972 (jfr. Roness 1979).

Konkurransetilsynet ble opprettet 1. januar 1994, samtidig som Prisdirektoratet og Statens pristilsyn ble "nedlagt". Bakgrunnen for omorganiseringen var nye lover som trådte i kraft fra 1.1. 1994 - om konkurranseforhold i næringslivet og om priser og utbytte, som erstattet eksisterende lover (pristiltaksloven og konkurranseloven).

Konkurransetilsynet har ansvaret for å kontrollere tilbuds- og produsentsiden i markedet, og påse at konkurransen ikke svekkes eller hindres som følge av prissamarbeid eller kartelldannelser.Internett: www.konkurransetilsynet.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(20534)

Organisering av Konkurransetilsynet - omstilling og ny organisasjon

Konkurransetilsynet var fram til 2001 organisert med en sentralenhet i Oslo og et regionapparat med i alt 8 kontorer i henholdsvis Oslo, Hamar, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. I forbindelse med statsbudsjettet 2001 ble det besluttet en omorganisering av Konkurransetilsynet. Omorganiseringen har bestått av tre hovedelementer:

- nedleggelse av regionkontorene
- omorganiseringen av sentralenheten
- overføring av oppgaver til Forbrukerombudet

Parallelt med avvikling av regionkontorene ble det arbeidet med etablering av tilsynets nye organisasjon. Denne ble etablert 1. juni 2001 og består av to markedsavdelinger som har et totalansvar og et samlet fokus på bruken av de virkemidlene som Konkurransetilsynet rår over. Det er opprettet en egen etterforskningsavdeling som skal følge opp viktige saker på kontrollsiden. Informasjonsvirksomheten, koordinering av utredningsarbeidet, internasjonal- og juridisk samordning er videreført i en stabsenhet. Administrative funksjoner og tjenester er lagt til en egen administrasjonsavdeling. Det legges i utgangspunktet opp til en bemanning rundt på 100 årsverk i den nye organisasjonen.
Kilde: St.prp. nr. 1, 2002-2003, Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Saksnummer Stortinget sakid=(25273)

Innen utgangen av 2006 skal Konkurransetilsynet ha gjennomført flytting til Bergen. Flyttingen til Bergen er et ledd i gjennomføringen av Stortingets flyttevedtak for statlige tilsyn, jf. stortingsmelding nr. 17 (2002-2003), "Om statlige tilsyn". Tilsynet har etablert seg i lokaler i Telegrafbygningen i Bergen sentrum

• Saksnummer Stortinget sakid=(64190)

• Klagenemndssekretariatet

Klagenemndssekretariatet i Bergen
Klagenemndssekretariatet ble opprettet i Bergen 1. april 2017. Seks ulike klagenemnder er tilknyttet sekretariatet, dette er Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda. De fire sistnevnte ligger under Kulturdepartementet. Klagenemndssekretariatet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Sekretariatet er et underordnet organ til Konkurranseklagenemnda, KOFA og de fire andre nemndene som ligger under Kulturdepartementet. Klagenemndssekretariatet vil ha som hovedprioritering å være et effektivt og velfungerende sekretariat for Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda.

Etableringen gjennomføres ved at KOFAs sekretariat skilles ut fra Konkurransetilsynet.

Det nye Klagenemndssekretariatet ble opprettet den 1. april 2017 og holder til i Zander Kaaes gate 7 i Bergen. Sekretariatets midlertidige leder er tidligere sekretariatsleder i KOFA, Anneline Vingsgård. Sekretariatet har ti ansatte.

Kilder:
- Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Klagenemnda_for_offentlige_anskaffelser)
- Innst. 8 S (2017-2018) (https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Innstillingar/Stortinget/2017-2018/inns-201718-008s/?all=true)
- Regjeringen.no (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skal-lede-konkurranseklagenemnda/id2547064/)
- (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-konkurranseklagenemnd-i-bergen/id2435478/)

Se også: www.kofa.no