Den høyere påtalemyndighet: Riksadvokaten

Da lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) av 1. juli 1887 trådte i kraft 1.1.1889, ble riksadvokatembetet opprettet. Ifølge lovens §§ 72-73 skulle Riksadvokaten ha den overordnede ledelsen av landets sivile påtalemyndighet. Under seg hadde han statsadvokatene og politiet. Bare kongen - dvs. kongen i statsråd - hadde instruksjonsmyndighet over ham. Den første påtaleinstruksen kom i 1894.

Denne sentraliseringen av landets sivile påtalemyndighet, som inntil da hadde ligget under amtmennene, var et ledd i en omfattende reform av det norske strafferettssystemet mot slutten av 1880-tallet (innføring av jury, opprettelsen av lagsogn og lagdømmer m.m.) Riksadvokatembetet besto av én person, Riksadvokaten selv, fram til 1935, da det ble opprettet en stilling som riksadvokatfullmektig ved hans side. I 1945-1946 ble det opprettet 5 midlertidige statsadvokatembeter hos Riksadvokaten i forbindelse med behandlingen av landssviksakene. Disse embetene var avviklet igjen omkring 1950.
Kilde: Håndbok for Riksarkivet (1992), s. 289

Fra 1. januar 2004 delegerte Justisdepartementet sine administrative oppgaver til riksadvokaten slik at en nå har fullt etatslederansvar for Den høyere påtalemyndighet.

I brev av 31. desember 2003 delegerte Justisdepartementet det administrative ansvaret for statsadvokatembetene til riksadvokaten. Beslutningen framgår av St.prp.nr. 1 (2003-2004), side 17:

"Påtalemyndigheten ledes faglig av riksadvokaten, men er administrativt underlagt Justisdepartementet. Fra 01.01.2004 overtar riksadvokaten ansvaret for den høyere påtalemyndighet, som foruten Riksadvokatembetet består av 10 regionale statsadvokatembeter med førstestatsadvokat som embetsleder."

Overføringen var forberedt i 2004 gjennom et eget samarbeidsprosjekt mellom departementet og riksadvokaten og fra 1. januar 2004 har riksadvokaten følgelig både hatt etatsledelsen for Den høyere påtalemyndighet og, som før, fagledelsen av påtalemyndigheten i politiet.

Kilde: ''Straffesaksbehandlingen i den høyere påtalemyndighet''. Riksadvokatens publikasjoner nr. 3/2005. Utg. [Riksadvokaten]. Oslo. 2005.

Generaladvokaten sitt embete skal frå 1. juli 2024 overførast til Riksadvokatembetet. Riksadvokaten sitt militære påtaledirektiv gjeld frå same dato.

Krigsadvokatene sine stillingar skal overførast til Forsvaret, som og vil ivareta alle tenester knytta til rådgiving, tilsyn og kontroll med disiplinærsaker. Endringane inneber mellom anna at alle straffesaker skal behandlast av påtalemyndigheten i politiet og at all saksbehandling med disiplinærsaker vil skje i Forsvaret.

Avviklinga av embetet blei beslutta i statsråd 3. mai i år. I statsråd 31. mai 2024 blei iverksettjng av lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimakt (militærpolitilova) og lov nr. 84 av same dato om endringar i forsvarslova mv. (militær disiplinærmakt) del I-v og del VII og VIII satt til 1. juli 2024.

I kongeleg resolusjon av 14. juni d.å. er beslutta endringar i straffeprosesslova si Tiende del om Rettergangsmåten i militære straffesaker. Desse trer og i kraft 1. juli 2024 og riksadvokaten sine direktiv for behhandlinga av straffesaker knytta til Forsvaret (sjå nedanfor) gjeld frå same tidspunkt.

Kilde: Riksavokaten
(https://www.riksadvokaten.no/document/generaladvokatembetet-blir-avvikla/)

Lovdata:
Overføring av deler av forvaltningsansvaret, etter nedleggelse av Generaladvokatembetet fra 1. juli 2024, fra Justis- og beredskapsdepartementet til Forsvarsdepartementet, jf. lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. med virkning fra 1. juli 2024.

Bakgrunn:
Prop. 133 L (2022–2023) - Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet):
Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, og at samtlige oppgaver videreføres i henholdsvis den sivile påtalemyndigheten og Forsvaret. Forslaget innebærer å avvikle den militære rettergangsordningen og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.
Hovedtyngden og kjernen av Generaladvokatembetets oppgaver foreslås overført til Forsvaret. Dette omfatter rådgivning i og kontroll av disiplinærsaker, spørsmål om sporvalg og forholdet til påtalemyndigheten.
Den påtal

Omorganisering av de regionale statsadvokatembeter

Dagens ti regionale statsadvokatembeter erstattes av fire større og mer robuste regioner:
- Nord statsadvokatembeter (tidligere Trøndelag statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter og Troms og Finnmark statsadvokatembeter),
- Øst statsadvokatembeter (tidligere Oslo statsadvokatembeter)
- Sør statsadvokatembeter (tidligere Agder statsadvokatembeter, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, samt Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter)
- Vest statsadvokatembeter (tidligere Rogaland statsadvokatembeter Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, samt Møre og Romsdal statsadvokatembeter)

Endringen i antall statsadvokatembeter vil ikke påvirke antall kontorsteder. Dagens ti kontorsteder opprettholdes som avdelinger i den nye strukturen, med en lokal avdelingsleder. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) og Økokrim er ikke del av omorganiseringen.

Den nye strukturen har som formål å styrke det strategiske ledelsesnivået ved statsadvokatembetene, sikre mer effektiv bruk av embetenes ressurser og å styrke fagledelsen av politiets straffesaksbehandling.

Bakgrunnen for endringene er blant annet at organiseringen av de regionale embetene har stått uendret i lang tid, samtidig som samfunns- og kriminalitetsutviklingen har vært i stor endring.

Omorganisering av Den høyere påtalemyndighet skal tre i kraft 1. januar 2026.

Kilder:
- Omorganisering av Den høyere påtalemyndighet (pressemelding Dhp)
https://www.riksadvokaten.no/document/omorganisering-av-den-hoyere-patalemyndighet/
- regjeringen.no: Pressemelding | Nr: 65 – 2025 | Dato: 20.06.2025
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omorganisering-av-den-hoyere-patalemyndighet/id3110442/
- regjeringen.no: Nyhet | Dato: 12.12.2025
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/embetslederne-for-de-fire-nye-regionale-statsadvokatembetene-nord-sor-ost-og-vest-er-na-utnevnt/id3142907/

Riksadvokaten overtar ansvaret for strafferettslige rettsanmodninger
Fra 1. januar 2026 overtar Riksadvokaten departementets ansvar som norsk sentralmyndighet for Europarådets konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker 20. april 1959, Europarådets konvensjon om datakriminalitet 23. november 2001 (Budapestkonvensjonen), FNs konvensjoner om grenseoverskridende organisert kriminalitet 15. november 2000 (UNTOC), narkotika 20. desember 1988 og korrupsjon 31. oktober 2003 (UNCAC).

Kilde: regjeringen.no, Nyhet | Dato: 05.01.2026
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/riksadvokaten-overtar-ansvaret-for-strafferettslige-rettsanmodninger/id3144238/