• Bergen Museum

I brev av 15. desember 1937 bad Bergens Museums styre regjeringen om å sette i gang et arbeid for å etablere et universitet i Bergen. Brevet førte til at Stortinget den 13. mai 1938, mot en stemme, bevilget 200.000 kroner til en utredning av spørsmålet. "Komiteen til utredning av spørsmålet om eventuell opprettelse av et universitet i Bergen 1938-1939" ble oppnevnt av Det Kongelige Kyrkje- og Undervisningsdepartement 20.11.1938 og 2.1.1939 (universitetskomiteen eller Indrebø-komiteen). Universitetskomiteens utredning forelå sommeren 1939.

Etter krigsårene ble saken tatt opp igjen og et enstemmig Storting fattet den 9. april 1946 vedtak om opprettelsen av Universitetet i Bergen, jf. Ot.prp. nr. 50 (1948) Om lov om Universitetet i Bergen (Universitas Bergensis), fremmet 23.april 1948. Odelstinget vedtok lov om Universitetet i Bergen den 26.juni 1948, enstemmig og uten diskusjon, jf. Besl.O.nr. 120 (Jfr. Innst.O.XIII) O.tid. forh. 28.6.1948, side 304-309, sak.nr.2. I Lagtinget ble lovvedtaket godkjent enstemmig 2.juli og Lov om Universitet i Bergen ble sanksjonert 9.juli 1948.

Ved åpningen i 1948 var Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. Universitetet hadde om lag 120 ansatte, ti professorer og de ansatte fra museet med konservatorer, ulike typer av hjelpepersonell, bibliotekansatte og en administrasjon. Kollegiet hadde rektor og tre dekaner, universitetsdirektøren kom ikke på plass før i 1950, og i det første studieåret var det om lag 400 studenter. Universitetet overtok museets bygninger.

Senere utvikling:
- I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert.
- I 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet.
- Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet.
- I 2017 ble det lagt til et nytt fakultet for kunst, musikk og design, som var en sammenslåing av den tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet.

________________________________

Bakgrunn: Fra Bergens Museum til universitet
Fundamentet var den omfattende vitenskapelige institusjonen Bergens Museum. Museet var den første vitenskapelige institusjonen i Bergen og ble opprettet i 1825 etter initiativ av stortingspresident og stiftsamtmann W.F.K. Christie (1778-1849). Christie hadde innbudt "fædrelandssinnede Mænd i og udenfor Bergens stift" til å gå sammen for å opprette et museum i Bergen som skulle inneholde oldsaker, kunst og norske naturalier. Det var Christie som frem til sin død i 1849 var drivkraften bak museet.

Museet holdt den første tiden til i Seminarum Fredericianum og deretter i magistratpresident Klagenbergs gård ved Lille Lungegårdsvann. Siden 1865 har museet holdt til i egne lokaler på Nygårdshøyden.

Den første tiden var ikke den administrative inndelingen ved museet særlig klar. Museet var et privat foretak bygd opp omkring enkeltpersoner og styret hadde full kontroll med museets virksomhet. Museet mottok stadig gaver fra inn- og utland og samlingene vokste raskt. Etter som tiden gikk ble driften derfor oppdelt i avdelinger og man fikk historisk-antikvarisk-, naturhistorisk-, botanisk-, zoologisk- og biologiskavdeling i tillegg til bibliotek og egen kasserer og sekretær.

Det ble drevet forskning og undervisning i tilknytning til museet. Her var særlig "Arbeiderforedragene" eller "Foredrag for Hvermand" og museets sommerkurs av betydning. En av de som særlig gjorde at denne delen av virksomheten ble utbygd var overlege D.C. Danielsen som var museets preses i fra 1864 til 1892. Denne undervisnings- og forskningsvirksomheten var med å danne grunnlaget for at Universitetet i Bergen åpnet 30.8.1948. Bergens Museum ble etter dette en del av det nye universitetet, slik som det er den dag i dag.

Landets andre universitet ville ha kommet i stand på et senere tidspunkt om man ikke hadde hatt Bergens Museum å bygge på, og dets struktur ble i de første tiår sterkt påvirket av den faglige profilen som hadde preget Museet i mellomkrigsårene.

Kilder:
- Forland, Astrid og Anders Haaland (1996): Universitetet i Bergens historie. Bind I, Bergen: Universitetet i Bergen
(Anders Haaland; Bergens Museums historie 1825-1945 og Astrid Forland: Universitetet i Bergens historie 1946-1996).
- Arkivportalen - A-173-Bergen Museum - https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-07000000007939?ins=SAB

• Biologisk stasjon - Bergen museums biologiske stasjon

• Saksnummer Stortinget sakid=(21539)

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001)

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2001 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

• Saksnummer Stortinget sakid=(61824)

• Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Regjeringen la frem strukturmeldingen for universiteter og høgskoler 27. mars 2015. Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Universitetet i Bergen (UiB) har i to faser utredet om KHiB og Griegakademiet ved UiB kan organiseres sammen som et nytt kunstnerisk fakultet. Dette ble våren 2016 anbefalt av styrene ved begge institusjoner. 17. juni 2016 bestemte Kongen i statsråd at Universitetet i Bergen (UiB) og Kunst- og designhøgskolen (KHiB) i Bergen skal slåes sammen fra 1. januar 2017.