• Saksnummer Stortinget sakid=(3591)
• Saksnummer Stortinget sakid=(5754)

• Bodø lærerhøgskole
• Høgskulesenteret i Nordland
• Nordland sykepleierhøgskole

I Kgl.res. av 7. mai 1993 (om de nye høgskolene fra 1. august 1994 står det bl.a:«Stortinget har ved behandlingen av St.meld.nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning, jf. Innst.S.nr.230 (1990-91), sluttet seg til at de regionale høgskolene skal organiseres som færre og større høgskolesentre innen et Norgesnett for høgre utdanning og forskning. Ordningen med regionale høgskolestyrer felles for høgskolene i en region skal avvikles, og høgskolesentrene vil få egne styrer. Stortinget hadde ved behandlingen av budsjettet for 1993 ikke merknader til departementets planleggingsforutsetning om at alle høgskoler innenfor samme by eller kommune skal organiseres innenfor rammen av én institusjon, og godkjente at departementet kan avgjøre hvilke høgskoler som skal gå sammen»

Se også disse aktuelle dokumentene:
- NOU 1993:24 Lov om universiteter og høgskoler,
- Ot.prp.nr.85 (1993-1994) Lov om høgre utdanning,
- Innst.O.nr.40 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning),
- Besl.O.nr.42 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.O.nr.49 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler,
- Besl.L.nr.2 (1994-1995) Lov om universiteter og høgskoler.
_________________________________________

Noen sentrale historiske dokumenter i oppbyggingen av den statlige høgskolesektoren i forkant av Reform 94:
1965: Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen)
1968: St prp nr 136 (1968-69) Om prøvedrift med distriktshøgskolar
1973: St meld nr 17 (1974-75) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning
1988: NOU 1988: 28 Med viten og vilje (Hernesutvalget)
1991: St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke.
Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren
_________________________________________

Nærmere om reformen i 1994:
Med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke og Stortingets tilslutning til forslagene i meldingen, jf Innst S nr 230 (1990-91), ble det trukket opp prinsipper og utviklingslinjer for politikken framover på de mest sentrale områdene innenfor høyere utdanning i Norge.

Som ledd i oppfølgingen av St meld nr 40 (1990-91) ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region, i nært samarbeid med høgskolene. Utredningene ble våren og høsten 1992 drøftet i møter mellom høgskolene, høgskolestyrene og departementet.

7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler. Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne.

Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994. De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.

Den 1. august 1994 ble 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene. De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.

Kilde: NOU 1998: 6 - Økonomien i den statlige høgskolesektoren

• Saksnummer Stortinget sakid=(21539)

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2002 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

• Nasjonalt senter for kunst og kultur

Senter for kunst og kultur legges til Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Bodø får Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det skal være et nasjonalt ressurssenter for grunnskolen, videregående opplæring, høyere utdanning og barnehager.

Senteret skal samarbeide med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Bevilgning til Nasjonalt senter for kunst og kultur vil være 6 millioner kroner for 2007. Det nye nasjonale senteret vil ha samme funksjon og rolle som de øvrige nasjonale sentrene som er etablert, eksempelvis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning.

Kunnskapsdepartementet har tidligere delegert til Utdanningsdirektoratet å utarbeide forslag til en nasjonal strategiplan for kunst og kultur i opplæringen for perioden 2007-2010. Den vil være ferdig 1. januar, og bli et sentralt dokument i senterets arbeid.

Det var i alt 15 høyskoler og universiteter som ønsket å få det nasjonale senteret lagt til seg. Alle leverte søknader av høy kvalitet.

Se også Pressemelding nr. 79-06, 27.10.2006, Kunnskapsdepartementet
(http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2006/Senter-for-kunst-og-kultur-til-Hogskolen-i-Bodo.html?id=271728)

Nordlandsforskning ble 1.1.2010 et aksjeselskap eid av Høgskolen i Bodø og stiftelsen Nordlandsforskning i fellesskap

Høgskulen i Bodø ble Universitetet i Nordland frå 1. januar 2011.
Fredag 19. november 2010 vedtok Kongen i statsråd "med hjemmel i § 1-2 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler får Høgskolen i Bodø med virkning fra 1. januar 2011 status som universitet med fullmakter etter loven § 3-3 første ledd. Fra samme dato blir institusjonens navn "Universitetet i Nordland"."

Kort historikk
Søknaden om akkreditering av Høgskulen i Bodø som universitet vart send til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) 7. september 2009. 27.-28. april 2010 gjennomførte fagkomiteen i NOKUT intervju og orienterande undersøkingar ved Høgskulen i Bodø. Den 30. juni 2010 gjorde NOKUT sin fagkomité det offentleg kjend at Høgskulen i Bodø tilfredsstiller kriteria for å kunne bli akkreditert som universitet. Den 16. september 2010 vedtok styret i NOKUT at Høgskulen i Bodø akkrediteres som universitet. 27. september sendte Høgskulen i Bodø søknad om endring av institusjonsstatus til Kunnskapsdepartementet.


Universitetet i Nordland har fire akkrediterte doktorgradsutdanningar:
* PhD i bedriftsøkonomi ved Handelshøgskolen, Bodø (HHB)
* PhD i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV)
* PhD i profesjonspraksis ved Profesjonshøgskolen (PHS)
* PhD i havbruk ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA)

• Saksnummer Stortinget sakid=(61824)

• Nord Universitet

Nord universitet ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Nord universitet har ved etableringen rundt 1 200 ansatte og 12 000 studenter fordelt på studiestedene Stokmarknes, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Nesna, Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal.

Struktur pr 2016 (jf. Enhetsregisteret):
NORD UNIVERSITET
Universitetsalléen 11
8026 BODØ
Virksomheter:
- 874 799 882 NORD UNIVERSITET FAK FOR BIOVITENSK OG AKVAKULTUR
- 974 800 047 NORD UNIVERSITET HØGSKOLEN I NESNA
- 974 799 820 NORD UNIVERSITET FELLESADMINISTRASJONEN
- 974 799 839 NORD UNIVERSITET VESTERÅLEN
- 974 799 847 NORD UNIVERSITET HELGELAND
- 974 799 855 NORD UNIVERSITET GRAVDAL
- 974 799 863 NORD UNIVERSITET HANDELSHØGSKOLEN
- 974 799 871 NORD UNIVERSITET FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP
- 984 933 940 NORD UNIVERSITET PROFESJONSHØGSKOLEN
- 993 315 680 NORD UNIVERSITET STUDIESTED SANDNESSJØEN