Arbeidsfelt og organisasjon
Norge fikk eget utenriksdepartement i 1905. Utenrikspolitiske saker fra unionstiden 1814-1905 må søkes i det svenske Utrikesdepartementets arkiv i Stockholm; korrespondanse med konsulatene inntil 1905 kan finnes i Indredepartementets arkiv, Handels- og konsulatkontoret, når det gjelder saker som særskilt angår Norge og nordmenn.

En regjeringsresolusjon 7.6.1905 opprettet i praksis Udenrigsdepartementet, idet Regjeringen dermed skilte den tidligere utenriksavdeling i Handels- og sjøfartsdepartementet ut som eget departement med statsminister Jørgen Løvland som sjef. Løvland ble til å begynne med ikke titulert utenriksminister, som han var i praksis, men statsminister; han var den siste norske statsminister i Stockholm.

Departementet var til å begynne med nokså provisorisk ordnet, foreløpig organisert ved kgl.res. 6.12.1905, og kom i faste former ved kgl.res. 24.4.1906. Man skilte prinsipielt mellom diplomati og konsulære anliggender, og departementet fikk to avdelinger: 1. avdeling for gesandtskapssaker og politiske saker, 2. avdeling for konsulatsaker og utenrikshandel - hver avdeling med to kontorer. Departementet undergikk senere viktige organisatoriske endringer, bl.a. ved kgl.res. 8.9.1916 og 1.9.1922.

I okkupasjonstiden 1940-1945 holdt Utenriksdepartementet til i Storbritannia. Departementet ble der organisert med tre avdelinger: Den alminnelige avdeling, Den politiske avdeling og Den handelspolitiske avdeling. De tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge opprettet ikke selv og tillot ikke opprettet noe NS-styrt utenriksdepartement.

I bestemmelsen 8. mai 1945 om den midlertidige ordning av sentraladministrasjonen het det om Utenriksdepartementet at det skulle overta behandlingen av handelspolitiske saker i samme utstrekning som før opprettelsen av Forsyningsdepartementet i 1939. Ved kongelig resolusjon 27. juli 1945 ble det vedtatt at departementet inntil videre skulle bestå av «Den handelspolitiske avdeling», «Den alminnelige avdeling», «Den politiske avdeling» og «Avdelingen for forhandlinger om krigsoppgjøret».

I etterkrigstiden gjennomgikk departementet en rekke organisatoriske endringer. I 1980 besto det av åtte avdelinger, de fleste med flere kontorer under seg. Fra 1.1.1988 ble Departementet for handel og skipsfart innlemmet i Utenriksdepartementet, fra 1.1.1990 også Departementet for utviklingshjelp, slik at Utenriksdepartementet fikk tre statsråder: Utenriksminister, handelsminister og u-hjelpsminister (bistandsminister) og i alt 16 avdelinger.

Utenrikstjenesten - Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene - har primært hatt til oppgave å ivareta og fremme Norges og nordmenns interesser i utlandet og i forhold til utlandet. Med departementssammenslutningene ble oppgavene sterkt utvidet.

Kilder:
- Håndbok for Riksarkivet s. 184 - 185
- Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 167-169

• Saksnummer Stortinget sakid=(6933)

• Departementet for handel og skipsfart

Fra 1.1.1988 innlemmes Handelsdepartementet i Utenriksdepartementet.

• Departementet for utviklingshjelp

Fra og med 1.1.1990 innlemmes Departementet for utviklingshjelp I Utenriksdepartementet.

• Nærings- og handelsdepartementet

Nytt Nærings- og handelsdepartement (NHD)

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) overtar de arbeidsområdene fra det nåværende Nærings- og energidepartementet som gjelder næringsvirksomhet. Videre overføres visse deler av ansvarsområdene til den tidligere statsråden for handel og skipsfart, dvs handels-, internasjonaliserings- og skipsfartssakene i Utenriksdepartementet, til Nærings- og handelsdepartementet.

Kilde: Kilde: Bl.a. Forskrift FOR-1996-12-20-1156 Omorganisering av departementsstrukturen fra 1. januar 1997.
(https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/1996-12-20-1156)

• Utenrikstjenesten (Ambassader, legasjoner og generalkonsulater)
• Direktoratet for utviklingssamarbeid

Fra februar 2004 har Norad hatt en ny organisasjonsstruktur for å ivareta nye roller og forventninger. Reformen av bistandsforvaltningen skal bidra til at norsk utviklingssamarbeid blir mer effektivt og helhetlig. Norad har tidligere hatt ansvar for forvaltingen av stat-til-stat samarbeidet. UD tok over dette ansvaret 1. april 2004. Ved årsskiftet overtok departementet også ansvaret for alle ambassader som har bistandsoppgaver og tidligere var administrert av Norad.

Norad har etter omorganiseringen fire fagavdelinger som har ansvar for faglig rådgiving på ulike områder og ha organisasjonskunnskap og forvalte støtte til norske organisasjoner. I tillegg skal egne avdelinger ta vare på sivilt samfunn, evaluering, informasjon og personal og administrasjon.
Kilde: Norads nettsider (www.norad.no)

I DIFI rapport 2008:3 "Organisasjonsendringer i staten 1992-2007" omtales endringen slik (s. 14):
"Intensjonen med reformen av bistandsforvaltningen var at norsk utviklingssamarbeid skulle bli mer effektivt og helhetlig. Vedtaket innebar at gjennomførings-, resultatansvaret og "policy"-funksjonene for utviklingspolitikken ble overført fra Norad til UD. UD fikk også ansvaret for alle ambassadene også bistandsambassadene som hadde vært nært knyttet til Norad, fra 1. januar 2004."

• Klima- og miljødepartementet

Ansvaret for klima og skogsatsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet

• Direktoratet for utviklingssamarbeid

Norad fikk fra 1.2. 2020 ny instruks fra Utenriksdepartementet.

I den forbindelse gis det en klarere arbeidsdeling mellom Norad og UD. Norad skal bl.a. forvalte nærmere halvparten av bistandsbudsjettet. Det som ligger igjen i UD er budsjettpostene som utenriksministeren har ansvar for, samt støtten via ambassadene, Noerc og Norfund. UD har hele ansvaret for utformingen av utviklingspolitikken. Og UDs etatsstyring av Norad styrkes.

Endringene var et resultat av en to år lang prosess som skulle reformere bistandsforvaltningen.

Kilde: www.panoramanyheter.no
https://www.panoramanyheter.no/utviklingsbransjen-utviklingspolitikk/bistandsreformen-er-i-havn-blir-det-en-tydeligere-rolledeling-ud-norad/163365

• Direktoratet for utviklingssamarbeid

Ansvars- og rollefordeling ml. UD og Norad endres.
Utenriksdepartementet overfører ansvaret for både den humanitære og den langsiktige bistanden til Ukraina på 7,5 milliarder i året til Norad. Regjeringen flytter forvaltningen av den sivile og humanitære delen av Nansen-programmet til Norad. UD skal fortsette å styrke arbeidet med analyse, policyutvikling, dialog med multilaterale og humanitære aktører, koordinering og politisk styring.
Direktoratet oppretter en ny, midlertidig avdeling med rundt 19 ansatte som skal få ansvaret for forvaltningen av Ukraina-milliardene. I tillegg til Norads driftsmidler for å kunne tilsette om lag 19 nye medarbeidere skal seksjoner i UD som jobber med Ukraina, også få tilført ekstra ressurser for å ivareta sine oppgaver.

Kilde: www.panoramanyheter.no
https://www.panoramanyheter.no/bistand-ukraina-utviklingspolitikk/norad-overtar-ansvaret-for-ukraina-bistanden/338318