Norges statskalender, 1890:
Den offentlige påtalemyndighet
Jf. lov 1. juli 1887 §§ 72 og 73.

Fra: LOV-1887-07-01-5 "Lov om Rettergangsmaaden i Straffesager Ottende Kapitel. Den offentlige Paatalemyndighed."
https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1887-07-01-5/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8
§ 72.​(1)
Den offentlige påtalemyndighets tjenestemenn er:
1. Riksadvokaten.
2. Statsadvokatene, hjelpestatsadvokatene og statsadvokatfullmektigene.​2
3. Politiembetsmennene,​3 overvåkingssjefen og lensmennene.
Kongen kan bestemme at også andre polititjenestemenn skal ha påtalemyndighet.

Hvor herreds- eller bydommeren tillike er politimester, blir efter Kongens nærmere bestemmelse enten hans dommerforretninger i straffesaker å henlegge under en annen herreds- eller bydommer, eller hans forretninger som politimester å overdra til en annen polititjenestemann.
1 Endret ved lover 22 mai 1902 nr. 12, 12 juni 1914 nr. 2, 14 des. 1917 nr. 11, 10 juni 1932 nr. 5, 21 juni 1935 nr. 8, 12 juni 1936 nr. 5, 17 des. 1976 nr. 98, 22 mai 1981 nr. 24.
2 Se § 74.
3 Se lov 13 mars 1936 nr. 3 § 4.
§ 73.​(1)
Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen med beste karakter. Med omsyn til bestemmelsen i grunnlovens § 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolslovens § 231 gjelder tilsvarende.

Rigsadvokaten har den overordnede Ledelse af Paatalemyndigheden. Alene Kongen kan udfærdige almindelige Regler og meddele bindende Paalæg angaaende Udførelsen af hans Hverv.

(1) Endret ved lover 22 mai 1902 nr. 12 og 14 des. 1917 nr. 11, 25 mai 1973 nr. 27, 22 mai 1981 nr. 24.

Norges statskalender 1947:
Den borgerlige påtalemyndighet
Jf. Straffeprosesslov 1. juli 1887 med senere forandringer, kap 8; regler bifalt ved kgl.res. 14 desember 1934.

NB:
Flere navn har vært brukt på påtalemyndigheten. I Norges statskalender brukes følgende navn:
- 1890 - 1947: Den offentlige påtalemyndighet
- 1947 - 2004: Den borgerlige påtalemyndighet
- 2005 - t.o.m. siste utgave av Statskalenderen: Den sivile påtalemyndighet

I andre sammenhenger (statsbudsjett, tildelingsbrev, årsmeldinger mm.) brukes navnet Den høyere påtalemyndighet. Det er uklart når "Den høyere påtalemyndighet" første gang er i bruk.

• Justis- og politidepartementet

Fra 1. januar 2004 delegerte Justisdepartementet sine administrative oppgaver til riksadvokaten slik at en nå har fullt etatslederansvar for Den høyere påtalemyndighet.

I brev av 31. desember 2003 delegerte Justisdepartementet det administrative ansvaret for statsadvokatembetene til riksadvokaten. Beslutningen framgår av St.prp.nr. 1 (2003-2004), side 17:

"Påtalemyndigheten ledes faglig av riksadvokaten, men er administrativt underlagt Justisdepartementet. Fra 01.01.2004 overtar riksadvokaten ansvaret for den høyere påtalemyndighet, som foruten Riksadvokatembetet består av 10 regionale statsadvokatembeter med førstestatsadvokat som embetsleder."

Overføringen var forberedt i 2004 gjennom et eget samarbeidsprosjekt mellom departementet og riksadvokaten og fra 1. januar 2004 har riksadvokaten følgelig både hatt etatsledelsen for Den høyere påtalemyndighet og, som før, fagledelsen av påtalemyndigheten i politiet.

Kilde: ''Straffesaksbehandlingen i den høyere påtalemyndighet''. Riksadvokatens publikasjoner nr. 3/2005. Utg. [Riksadvokaten]. Oslo. 2005.

• Saksnummer Stortinget sakid=(94757)

• Den militære disiplinærmyndighet
• Generaladvokaten
• Krigsadvokaten i Nord-Norge
• Krigsadvokaten i Sør-Norge

Generaladvokaten sitt embete skal frå 1. juli 2024 overførast til Riksadvokatembetet. Riksadvokaten sitt militære påtaledirektiv gjeld frå same dato.

Krigsadvokatene sine stillingar skal overførast til Forsvaret, som og vil ivareta alle tenester knytta til rådgiving, tilsyn og kontroll med disiplinærsaker. Endringane inneber mellom anna at alle straffesaker skal behandlast av påtalemyndigheten i politiet og at all saksbehandling med disiplinærsaker vil skje i Forsvaret.

Avviklinga av embetet blei beslutta i statsråd 3. mai i år. I statsråd 31. mai 2024 blei iverksettjng av lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimakt (militærpolitilova) og lov nr. 84 av same dato om endringar i forsvarslova mv. (militær disiplinærmakt) del I-v og del VII og VIII satt til 1. juli 2024.

I kongeleg resolusjon av 14. juni d.å. er beslutta endringar i straffeprosesslova si Tiende del om Rettergangsmåten i militære straffesaker. Desse trer og i kraft 1. juli 2024 og riksadvokaten sine direktiv for behhandlinga av straffesaker knytta til Forsvaret (sjå nedanfor) gjeld frå same tidspunkt.

Kilde: Riksavokaten
(https://www.riksadvokaten.no/document/generaladvokatembetet-blir-avvikla/)

Lovdata:
Overføring av deler av forvaltningsansvaret, etter nedleggelse av Generaladvokatembetet fra 1. juli 2024, fra Justis- og beredskapsdepartementet til Forsvarsdepartementet, jf. lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. med virkning fra 1. juli 2024.

Bakgrunn:
Prop. 133 L (2022–2023) - Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet):
Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, og at samtlige oppgaver videreføres i henholdsvis den sivile påtalemyndigheten og Forsvaret. Forslaget innebærer å avvikle den militære rettergangsordningen og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.
Hovedtyngden og kjernen av Generaladvokatembetets oppgaver foreslås overført til Forsvaret. Dette omfatter rådgivning i og kontroll av disiplinærsaker, spørsmål om sporvalg og forholdet til påtalemyndigheten.
Den påtalemessige behandlingen av enkeltsaker med tilknytning til Forsvaret foreslås overført fra Generaladvokatembetet til den sivile påtalemyndigheten. Kategorien «militære straffesaker» anses utdatert og foreslås opphevet.