• 2. departement for justissaker
• 3. departement for politisaker

Arbeidsfelt og organisasjon
Ved kgl. kunngjøring 17.11.1818 ble i praksis 2. departement for justisvesenet og 3. departement for politisaker slått sammen til ett departement under navnet Justis- og politidepartementet. Saker angående postvesenet og medisinalvesenet, som inntil da hadde ligget under 3. departement, gikk til henholdsvis Finansdepartementet og Kirke- og undervisningsdepartementet. For øvrig var arbeidsområdet det samme. I instruksen for den norske regjering 11.10.1825 ble departementets arbeidsoppgaver beskrevet slik:

Alt som angår lovenes overholdelse, alle benådninger og oppreisninger, samt overoppsynet med rettspleien, den konstitusjonelle trykkefrihet, skifte- og overformynderivesenet, politiet i alminnelighet, bygnings- og brannvesenet, alle fengsler og straffeanstalter, samt vei- og skyssvesenet.

Da Indredepartementet ble opprettet i 1846 i henhold til kgl. kunngjøring 16.7.1845 om arbeidsfordelingen mellom departementene, gikk vei- og skyssvesenet samt bygnings- og brannvesenet dit. Den konstitusjonelle trykkefriheten ble nå ikke nevnt spesielt som eget saksfelt for departementet. Bygnings- og brannvesenet kom tilbake til Justisdepartementet i 1880 ("Ildsfarlighetslovgivningen"), for så å bli overført til Sosialdepartementet i 1917.

De viktigste endringene i Justisdepartementets arbeidsområde etter 1846 må sies å være overtakelsen av medisinalsakene og kommunalsakene fra Indredepartementet henholdsvis i 1876 og 1902. Vi ser da bort fra de spesielle forholdene under okkupasjonen 1940-1945. Medisinalsakene ble overført til det nye Sosialdepartementet i 1913, og kommunalsakene til det nye Kommunaldepartementet i 1948.

Selv om departementet i starten ikke var oppdelt i avdelinger eller kontorer, finner vi likevel egne arkivserier for vei- og skyssaker. Gradvis skjedde det også for dette departementets vedkommende en oppsplitting i flere spesialiserte kontorer, og i 1897 inndelte man departementet i tre avdelinger, slik at Den alminnelige avdeling kom til å bestå av Kriminalkontoret, 1. og 2. sivilkontor og Lovkontoret, mens Fengselsstyrelsen og Medisinalavdelingen utgjorde hver sin avdeling uten kontorinndeling. To år senere ble Lovkontoret gjort om til egen Lovavdeling uten kontorinndeling. I 1913 ble Medisinalavdelingen, som nå besto av to kontorer, flyttet til det nyopprettede Sosialdepartementet. I 1933 ble det opprettet en kommunalavdeling bestående av tre kommunalkontorer. Innføringen av departementsavdelinger med ekspedisjonssjef som leder hadde imidlertid ingen innvirkning på arkivdanningen. Fremdeles utgjorde kontorene de arkivskapende enheter. I 1940 besto departementet av fire avdelinger og elleve kontorer.

Da NS-myndighetene overtok statsadministrasjonen i Norge etter 25.9.1940, ble departementet delt. Politikontoret ble omgjort til et eget departement, Politidepartementet, og sterkt utvidet. Resten, bestående av Den administrative avdeling med tre kontorer, Fengselsstyret med to kontorer og endelig Lovavdelingen (ingen kontorinndeling) utgjorde fra nå av det nye NS-styrte Justisdepartementet. Det er her tale om en nokså direkte arkivmessig kontinuitet fra tiden før 25. september. Derimot gikk Kommunalavdelingen til det nye Innenriksdepartementet. Det samme gjorde Sentralkontoret for rekvisisjoner og krigsskader (Oppgjørsavdelingen). Samtidig vokste det fram et Justis- og politidepartement i eksil i Storbritannia. Dette departementet var bærer av en annen form for kontinuitet - den politiske.

Ved kgl.res. 8.5.1945 om midlertidig organisering av sentraladministrasjonen gjenopprettes enheten fra før okkupasjonen. Det kgl. justis- og politidepartement ble etablert med seks avdelinger og 24 kontorer. I tillegg kom en sjuende avdeling med fem kontorer - Rikspolitisjefens kontorer - utenfor departementet og direkte underlagt statsråden. De midlertidige organer som var en følge av okkupasjonsårene (Oppgjørsavdelingen, Rikspolitisjefen, Fengselsstyrets landssvikavdeling m.m.), ble stort sett avviklet innen 1950. Et nytt permanent organ kom til, etterfølgeren til Kontoret for sivilt luftvern, nemlig Sivilforsvaret, fra 1952 Sivilforsvarets sentralledelse. I 1950 besto departementet av 18 kontorer. Da Sivilforsvarets sentralledelse ble tatt ut av departementet og omgjort til frittstående direktorat i 1960, sank antall kontorer i departementet til 13.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no

Ved kgl. res av 8 mai 1945 ble Justisdepartementet omorganisert. Departementet ble delt inn i seks avdelinger. I stedet for det nedlagte nazistyrte Politidepartementet, skilte man nå ut alle politisakene i en egen politiavdeling. Avdelingen fikk opprinnelig 3 kontorer - 1. 2. og 3. politikontor.

• Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet er opprettet ved kgl. res. 29. okt. 1948, og trådte i kraft 20. desember s.å. Ved etableringen ble det overført oppgaver i fra Forsynings- og gjenreisnings-, Justis-, og Sosialdepartementet. Ved nedleggelsen av Forsynings- og gjenreisningsdepartementet i 1950 ble også bustadssakene overført hit, jf Statskalenderen 1949.

• Politiavdelingen
• Politidirektoratet

Politiavdelingen ble fra 1.1.2001 omorganisert og nedbemannet fra ca 100 til 30-35 personer i forbindelse med etableringen av Politidirektoratet. Direktoratet ble opprettet gjennom delegasjon av oppgaver og funksjoner fra Justisdepartementets Politiavdeling.

• Domstolavdelingen
• Domstoladministrasjonen

Arbeidet i Domstolsavdelingen legges ned. Avdelingen har hatt det administrative ansvaret for alle landets domstoler, fra Høyesterett til tingrettene. Domstoladministrasjonen i Trondheim overtar i hovedsak alt dette arbeidet.

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Innvandringsavdelingen

Justis- og politidepartementet får overført innvandringssakene (Innvandringsavdelingen), med unntak av arbeidsinnvandring, fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Om endringen:
For å sikre at Norge kan møte de risiko- og sårbarhetsutfordringer samfunnet står overfor, skal Justis- og politidepartementets ansvar for samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner i fredstid styrkes og tydeliggjøres. Departementets rolle som pådriver for at andre departementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsansvar, vil også bli styrket. Videre skal den interne organiseringen gjennomgås for å bedre departementets evne til krisehåndtering. Departementet vil i denne forbindelse bli tilført økte ressurser. For å synliggjøre disse endringene er det i dag besluttet at Justis- og politidepartementet fra 1. januar 2012 endrer navn til Justis- og beredskapsdepartementet.

Kilde: Pressemelding nr. 167-11 11.11.2011; regjeringen.no

Se også res. 11 nov 2011 nr. 1090 - Endring av navn fra Justis- og politidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet (http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111111-1090.html): Justis- og politidepartementets navn endres fra 1. januar 2012 til Justis- og beredskapsdepartementet, forkortet som før til JD. Departementet delegeres myndighet til å foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som er nødvendige som følge av navneendringen.

• Saksnummer Stortinget sakid=(39282)
• Saksnummer Stortinget sakid=(57766)
• Saksnummer Stortinget sakid=(57320)
• Saksnummer Stortinget sakid=(57321)

• Kriminalomsorgsdirektoratet
• Kriminalomsorgsetaten

Regjeringen meldte gjennom St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn at en utflytting av direktoratsfunksjonen fra departementet skulle vurderes. Spørsmålet ble ytterligere aktualisert da 22. juli-kommisjonen pekte på behovet for å styrke departementets samordningsrolle og styring av underliggende etater. Beslutningen om å flytte ut kriminalomsorgens sentrale forvaltning ble tatt høsten 2012.

Endringen innebærer at Kriminalomsorgsavdelingen - Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) endrer navn til Kriminalomsorgsavdelingen og at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) flyttes ut av departementet og etableres som et ordinært direktorat på Lillestrøm under navnet Kriminalomsorgsdirektoratet (KRID).

Sentrale dokument:
- Prop. 183 L (2012–2013) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (navneendring for Kriminalomsorgens sentrale forvaltning mv.) PDF: http://www.regjeringen.no/pages/38370349/PDFS/PRP201220130183000DDDPDFS.pdf
- St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. PDF: http://www.regjeringen.no/pages/2109450/PDFS/STM200720080037000DDDPDFS.pdf

Det skal overføres 20 årsverk fra Justis- og beredskapsdepartementet til det nye direktoratet fra 1. juli 2013.
Jf.
- Meld. St. 2 (2012–2013) Melding til Stortinget Revidert nasjonalbudsjett 2013,
- Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013

Kilder: www.regjeringen.no, www.kriminalomsorgen.no

• Selskapsrett og næringsregistre

Ansvaret for selskapslovgivningen overføres fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) til enheten Selskapsrett og næringsregistre i Næringspolitisk avdeling i det nye Nærings- og fiskeridepartementet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(64751)

• Barne- og likestillingsdepartementet
• Integreringsavdelingen

I statsrådet 16. desember 2015 ble det varslet at Integreringsavdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i løpet av første kvartal 2016 overføres til Justis- og beredskapsdepartementet. Det ble også varslet at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fra samme tidspunkt vil skifte navn til Barne- og likestillingsdepartementet. De budsjettmessige konsekvensene av ny budsjettstruktur for statsbudsjettet for 2016 er innarbeidet i Prop. 59 S (2015-2016) som ble vedtatt i Stortinget 17. mars 2016, jf. Innst. 194 S (2015-2016) fra finanskomiteen.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) overtar fra 1. april 2016 ansvaret for integreringssaker, som overføres fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Overføringen innebærer at Integreringsavdelingen flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(75540)

• Forsvarsdepartementet

Ansvaret for forvaltningen av sikkerhetsloven overføres til Justis- og beredskapsdepartementet fra Forsvarsdepartementet. NSM blir administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. NSM skal ivareta utøvende funksjoner for det forebyggende sikkerhetsarbeidet på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

• Barne-, ungdoms- og familieetaten
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Fra 1. mars 2020 er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ny sentralmyndighet for internasjonale barnebortføringssaker. Bufdir får delegert oppgaven som sentralmyndighet fra Justis- og beredskapsdepartementet i en periode på to år. Etter endt toårsperiode overføres overordnet ansvar for sentralmyndigheten fra Justis- og beredskapsdepartementet til Barne- og familiedepartementet.
Kilde: Nyhet | Dato: 28.02.2020 | Bufdir er ny sentralmyndighet for internasjonal barnebortføring
(https://www.regjeringen.no/no/sub/barnebortforing/aktuelt/bufdir-blir-ny-sentralmyndighet-for-internasjonal-barnebortforing/id2691919/)